Handlingens mann
Kristen Berg Øverli endrer fokus fra mjølkeproduksjon til oppdrett. Det vil gi gode og holdbare kyr som overlever flere laktasjoner.
solveig.goplen@geno.no
.jpg)
Oppigard Bottem, Lesja kommune i Oppland
Kristen Berg Øverli
60 kalvinger i året
Kvote på 390 000 liter
Aktuell med kvigeoppdrett der fôrstyrken korrigeres underveis i henhold til ønsket kurve for vektutvikling.
Gunvor har ved mange anledninger vist bildet av bonden som tok tak i oppdrettet. Historia om Kristen sin snuoperasjon viser at det nytter.
Kristen Berg Øverli sammen med fôringsrådgiver Gunvor Gauteplass setter nå større fokus på sortering av dyr. Besetningen er nå i en situasjon med mer enn nok rekruttering og kan ta seg råd til å kvitte seg med dem som faller helt igjennom.
Kristen Berg Øverli og fôringsrådgiver i Tine Gunvor Gauteplass er i en ivrig diskusjon om hva endringene i oppdrettet har betydd for besetningen. – Et ensidig fokus på bedre fôrkvalitet og økt fôrstyrke de siste årene har for flere produsenter resultert i smellfeite kviger som mjølker bra i noen måneder, men som kanskje ikke blir drektige og dermed bare får en laktasjon, sier Gunvor. – Det som er så bra i besetningen til Kristen er at han ikke bare har økt fôrstyrken, men han også har korrigert fôrplanen underveis slik at de følger kurven til 560 kilo når de kalver ved 24 måneder.
Faktisk og planlagt vektutvikling ungdyr
Full uttelling med nye verktøy
Gunvor roser Kristen for at han møysommelig har samlet data gjennom en oppdatert Kukontroll der alt blir rapportert. Kristen berømmer veterinærene som forløpende legger inn alle behandlinger. I tillegg er det fulgt opp med brystmål av kalver og kviger, slik at nå når TBS Pluss rulles ut på Tine Medlem så er Kristen en av de første som får full uttelling med de nye verktøyene. Kristen vet enda ikke helt potensialet for 1. gangskalverne. Slik det er nå blir alle kviger inseminert, besetningen har vært under oppbygging. Når en ser på laktasjonskurvene så ser en at det er for ujamt, 20 kviger har kalvet i år og mange ligger over målet på 6 500 kg, mens noen få faller helt igjennom. Se figur 1: 305 dagers avdrått 1. gangskalvere. Figur 2 viser rangering mjølkekyr. Vi ser at 1.gangskalvere kommer opp på lista over prioritert utslakting.
Korrigerte kursen
Kristen er i det store og hele fornøyd hvordan kalvene vokser i kalveperioden. Han har god erfaring med bruk av pulver og kalvefôringsautomat. 6,5 liter mjølkeerstatning kombinert med kraftfôr etter appetitt og deretter avvenning ved 42 dager. Deretter trappes kraftfôret opp til 1,5-2,5 kg avhengig av grovfôrkvalitet. Det siste er helt avgjørende. I 2016 erfarte Kristen at kvigene ble så løse i magen. I samråd med Gunvor fikk han korrigert fôrplanen. Av gammel vane hadde han trappet opp til 2 kilo basert på grovfôrprøver fra året før. Den korrigerte fôrplanen viste at kraftfôrnivået burde halveres til snaut én kilo per dag. Det var slett ikke rart at det ble møkkete og klinete i bingen. Et par måneder etter korrigering viste neste brystmåling at kvigene fulgte kurva til 560 kilo ved 24 måneder. Produksjonskontroll kjøtt – faktisk og planlagt vektutvikling.
Figur 1. 305 dagers avdrått 1 gangskalvere
Figur 2. Rangering mjølkekyr
Figur 3. Fruktbarhet i besetningen
Svært få ber om oppfølging
Etter hvert er det mange produsenter som har tett oppfølging på fôring av mjølkekyr. I Lesja er det snart 40 besetninger med mjølkerobot og som fôringsrådgiver har Gunvor oppdrag hos flere. Det vanlige målet er at 1. gangskalverne bør mjølke 80 prosent av det eldre kyr presterer, mens 2. gangskalverne bør prestere 90 prosent. Likevel er det svært få som ber om oppfølging på oppdrettet.
– Vi har det ofte på agendaen, men så blir det liksom ikke noe mer ut av det…, sier Gunvor.
Ulik virkelighetsoppfatning
Det er åpenlyst at det er ulik oppfatning av hvordan kviger ved ulike aldere skal se ut. Gunvor sier det mest vanlige er at folk har en preferanse for at litt runde kviger scorer høgt. Holdvurdering av kviger er heller ikke lett å få mengdetrening på. Derfor er brystmål mer konkret og enklere å forholde seg til. Som hos Kristen som har fanghekker så er det raskt og enkelt å utføre. En trenger heller ikke å være to for å få arbeidet gjort. Gunvor berømmer Kristen for at han har tatt så mange brystmål over flere år. Det er et grundig arbeide som er gjort.
Tilleggsfôring i beitesesongen
TBS Pluss sammenstiller stadig flere data fra Kukontrollen.
En forutsetning for at forholdsvis unge kviger skal vokse som ønsket i første beitesommer er at de er i rett hold ved utslipp. I tillegg er det nødvendig med tilleggsfôring med kraftfôr. Daglig tildeling med en snau kilo har Kristen erfart er rett fôrstyrke sammen med godt innmarksbeite.I andre beitesommer beiter kvigene på fjellbeite rundt 1000 meter over havet. Her er det en kort og hektisk sesong. Kviger som kalver inn rett etter at de har kommet ned fra fjellbeite kan se ut som kommer opp i en lavere toppytelse enn de som kalver ved juletider. Måten Kristen ser for seg å møte dette på er å være mer bevisst på tilleggsfôring når de kommer ned fra fjellbeite i slutten av august. Kanskje bør de settes rett inn. En annen mulighet er å la være å inseminere i desember/januar. Kristen legger vekt på at han må finne den optimale måten for kvigeoppdrettet. Tilgang på innmarksbeite og utmarksbeite er styrende. Kviger som er drektige tåler godt fjellbeite, men det som blir viktig er å ta de inn tidsnok når de kommer hjem, eller eventuelt tilleggsfôre ute. Kviger i prepuberteten må vokse godt også om sommeren.
Overlevelse til neste laktasjon
Med flere muligheter til å analysere og vurdere gjennom TBS pluss blir det enklere å analysere svikt i kvigeoppdrettet. Produksjonskontroll Fruktbarhet gir kjapt og effektivt er bilde av hvordan insemineringsarbeidet går. Når en studerer status hos Kristen så ser en at han kommer godt i gang med inseminering i rett tid etter kalving og at det er relativt få omløp. Se figur 3 Produksjonskontroll Fruktbarhet.