Dyrevelferd sentralt for omdømme
Meieribransjen jobber intenst for å møte forbrukernes forventninger om dyrevelferd. Avsløring av kritikkverdige forehold er risiko for merkevarenes omdømme.
rlr@geno.no
– Vi må gjøre så godt vi kan ut fra det vi vet. Når vi vet bedre kan vi gjøre bedre, sa Jennifer Walker fra mat- og meierikonsernet Dean Food som rettesnor for dyrevelferdsarbeidet.
Foredragene om dyrevelferd samlet svært mange tilhørere på World Dairy Summit i Belfast i november. Dyrevelferd er et hett tema internasjonalt og utfordringen for bransjen er å møte forbrukernes ønsker om informasjon og dokumentasjon, og en standard i produksjonen som tåler kritisk søkelys. Inntrykket er at forbrukerne er langt mer opptatt av dyrevelferd enn dyrehelse, og at forbrukerne ikke nødvendigvis legger det samme i dyrevelferd som næringen selv gjør. Dyras muligheter til å utfolde en mest mulig naturlig atferd ser ut til å være sentralt i forbrukernes forventninger.
Ømme punkter
Dean Foods er et stort matvarekonsern og det største meieriet i USA med en årlig omsetning på 7,7 milliarder dollar. Jennifer Walker som jobber med omdømme i Dean Food, medga at når det kjøpes melk fra en million melkekyr kan tanken på hendelser som skader omdømmet gi søvnløse netter. Walker sa at forbrukerne ikke bare vil vite om gårdene som leverer melk blir sjekket, men de vil vite hva som blir gjort for å forbedre det som ikke er bra nok. Når ca. 25 prosent av kyrne i amerikansk og europeisk melkeproduksjon lider av halthet viser at det er en jobb å gjøre. Atskillelsen av ku og kalv rett etter fødsel nevnte Walker som eksempel på rutiner forbrukerne er kritiske til. For forbrukerne er det et problem at bransjen har etablert en rekke merkeordninger for å forsvare seg mot kritikk. Dette skaper forvirring og gjør det vanskelig for dem som ønsker å ta hensyn til dyrevelferd når de handler mat.
Den svenske melkebonden Kjell Sandahl fortalte om positive erfaringer med dyrevelferdsverktøyet «Fråga kon».
Mangel på definisjoner
Walker sa i sitt innlegg at det er et problem at vi mangler definisjoner av begrepene som brukes for å beskrive dyrevelferd. – Hva betyr tilstrekkelig? Hva betyr komfortabelt helt konkret? Og når er et dyr rent? Jennifer Walker fortalte at Dean Foods hadde etablert et system med revisjoner ute på gårdene, men foreløpig var bare 346 ferdig utredet. De beste (38 prosent) får nytt besøk om to år, de nest beste (47 prosent) følges opp om ett år, mens de dårligste (17 prosent) følges opp om et halvt år. For å fortsette som leverandører må produsentene rette opp avvik fra standard innen en gitt tidsfrist. Eksempler på ting som må komme i orden er dokumentasjon av all medisinbruk, opplæring av ansatte, korrekt avliving, bruk av smertestillende midler ved avhorning og hvordan sjuke dyr blir tatt hånd om.
Verktøy for bonden
Luke Mirabito mente forbrukernes forventninger til «naturlighet» i produksjonen vil bli en utfordring.
Växa Sverige har utviklet «Fråga kon» som skal være et dyrevelferdsverktøy bonden skal bruke sammen med trente rådgivere. Pernilla Olsson fra Växa sa systemet er basert på observasjoner på fjøset, resultat av gjennomgangen, sammenligning med andre og til slutt en plan for forbedring. Kjell Sandahl driver sammen med sin bror melkebruket Vasen Farm med 540 melkekyr. De har prøvd Fråga kon, og han fortalte at han syntes det hadde vært nyttig. Gjennomgangen hadde resultert i installasjon av gjødselseparator for å få tilgang til mer strø i liggebåsene. Fôringssystemet var også forbedret slik at det aldri ble tomt på fôrbrettet. Fullfôret ble tilsatt mer vann under blandingen for å hindre kyrne i å sortere fôret. Han fortalte at de også hadde fått beskjed om klipping av kyr og kviger og sørge for bedre belysning over fôrbrett og i kalveavdeling. Kjell Sandahl mente Fråga kon hadde ført til en rekke forbedringer i driften. Han trakk fram at registreringene i Fråga kon ikke tok mange timer og at kostnaden var relativt lav.
Forsøk på standardisering
OIE – Verdens dyrehelseorganisasjon – har prøvd å utarbeide internasjonale standarder for dyrevelferd. For bonden er det en lite ønskelig situasjon hvis for eksempel meieri, slakteri og butikkjeder opererer med sine egne systemer for dyrevelferdsvurderinger basert på ulike standarder. Luke Mirabito sa at målet hadde vært å komme fram til et godt system for å score dyrevelferd ute på gårdene. Basert på de fem friheter (se egen ramme) hadde det blitt utarbeidet en rekke områder som skulle vurderes, men etter testing ute på 70 gårder hadde det blitt komprimert ned til fem områder: Hold, skader, renhet, halthet og flukt- og unnvikelsestest. Systemer vurderer hvordan dyrevelferden er (output) framfor ulike fysiske krav til miljøet som båsstørrelser og lignende (in-put). I prosjektet hadde de hatt dialog med forbrukergrupper, og Mirabito sa at forbrukerne lett skjønte betydningen av hold og flukt- og unnvikelsestesten, mens de brydde seg mindre om vurderinger av renhet, halthet og skader. Planen videre er å ut-vikle et system for at bonden selv kan vurdere dyrevelferden på fjøset, og utarbeiding ei liste med kriterier som skal dokumentere god dyrevelferd.
Kyrnes mulighet til naturlig atferd er noe som ser ut til å komme høyt på lista når forbrukerne skal vurdere dyrevelferd.
De fem friheter
Frihet fra sult, tørste og feilernæring – ved at dyra har fri tilgang på friskt vann og en diett som opprettholder god helse og trivsel.
Frihet fra fysisk ubehag – ved at dyra holdes i egnet levemiljø med komfortabel liggeplass og ly for vær og vind.
Frihet fra smerte, sjukdom og skade – ved forebygging, rask diagnostisering og behandling.
Frihet til å utøve normal atferd – ved at dyra får nok plass i egnede driftssystemer og samvær med dyr av samme art.
Frihet fra frykt og stress – ved at dyra holdes og behandles på en slik måte at de unngår vedvarende frykt og stress.