Fagprogram

Den første dagen av workshopen består vanligvis av diverse faginnlegg, dels framført av NorFors egne fagfolk, men som regel inviteres også eksterne forelesere til å belyse tema som kan inspirere deltakerne.

Hovedsak i årets program;

• Karakteristika ved høytytende danske besetninger

• Økonomisk optimalt grovfôrnivå

• Kvalitetskriterier for grovfôr i Nederland

• Fôranalyser i NorFor-systemet

• CTA NorFôr, ny metode for å analysere fullfôr

Hva kjennetegner høytytende danske besetninger?

Henrik Martinussen og Nicolai I. Nielsen i SEGES, som begge er involvert i NorFor-utviklingen, hadde studert fôrkontrollene levert av ca. 1 500 høytytende danske melkebesetninger. De ønsket å finne ut om det var tydelige fellestrekk som kunne forklare deres suksess og samtidig inspirere andre produsenter til forbedring. Konklusjonen var at høytytende besetninger hadde;

• Høyere dekningsbidrag per ku

• Høyere energiopptak per ku og dag

• Høyere fôreffektivitet, mer melk pr. kilo tørrstoff fôr

• Høyere kraftfôrandel og mindre grovfôr i rasjonen

• Mer energi per kilo tørrstoff, men med samme mengde kraftfôr pr. kilo energikorrigert melk

Det er vel grunn til å tro at konklusjonene vil kunne gjelde også utenfor Danmark, sikkert også her hjemme i Norge. Utfordringen er vel stadig å få alt dette til i praksis. For å få til det trengs det gode dyr, godt fôr, aktiv jobbing med fôrplanlegging og ikke minst veldig god dyrevelferd, generelt veldig godt management med andre ord.

Økonomisk optimalt grovfôrnivå

Nicolai I. Nielsen hadde også sett nærmere på om det kunne sies noe konkret om hva som er økonomisk optimalt grovfôrnivå i de samme danske høytytende besetningene. Grovfôrandel lå mellom 50 og 70 prosent og hadde relativt liten betydning for lønnsomheten mellom besetningene. Det som virkelig gjorde utslag på det økonomiske utbyttet var imidlertid fôreffektiviteten målt som kilo energikorrigert melk produsert dividert på kilo tørrstoff som kyrne åt.

På den enkelte gård derimot, kan det være nyttig å finne ut hva som er det mest optimale grovfôrnivået når man kjenner den faktiske prisforskjellen mellom kraftfôr og grovfôr.

Kvalitetskriterier for grovfôr i Nederland

Gerard Abbink driver egen rådgivingsvirksomhet i Nederland og var invitert for å presentere aktuelle tema som kunne belyse melkeproduksjonen i vertslandet Nederland. Han kunne fortelle at en typisk melkekurasjon i Nederland ser mer eller mindre slik ut;

• 10 kg TS (tørrstoff) grassurfôr

• 5 kg TS maissurfôr

• 1 kg TS roesnitter/mask

• 5 kg TS korn/kraftfôr

Et kjennetegn er at grassurfôret vanligvis er av veldig god kvalitet. Sammen med maissurfôret gir dette en god kombinasjon for kua. I tillegg til effektiv fiber inneholder en maissurfôret en god del stivelse som kan erstatte kraftfôr. Det er derfor ikke uvanlig å regne 70 prosent grovfôrandel, selv i rasjoner til relativt høytytende besetninger.

Krav til utnytting N og P

Ettersom dyretettheten er høy i mange deler av folkerike Nederland, settes det stadig nye og strengere krav til effektiv utnytting av både nitrogen og fosfor. Det siste etter at mjølkekvotene ble opphevet i EU, er at det har kommet utslippskvoter på fosfor isteden. For mange melkeprodusenter, spesielt de som har satset på utvidelse og nyinvesteringer, setter fosforkvoten strenge begrensninger for produksjonen.

Målet med grasdyrkinga er derfor å produsere best mulig kvalitet med mest mulig energi og protein innenfor kravet på maksimalt 250 kg nitrogen pr. hektar (25 kg pr. dekar). Grensa høres grei ut for oss her i Norge, men Nederland har nok betydelig mildere klima og lenger vekstsesong enn vi har. For de fleste innebærer det fem slåtter i perioden mai til september, det vil si ca. en slått i måneden.

Høy fordøyelighet på graset en utfordring

Graset har da en fordøyelighet på godt og vel 80 prosent og kan være en utfordring for vommiljøet. Ikke sjelden kan det oppstå diarèlignende symptomer på samme måte som når kyrne går på veldig godt beite, kunne Abbink berette godt assistert av et godt bilde av ei ku med møkkspruten rett bakover.

Et viktig tiltak for å løse denne utfordringen er å sikre rask fortørking til over 40 prosent tørrstoff. Abbink kunne vise til at fortørkinga reduserer nedbrytningshastigheten av proteinet til løselig ammoniakk-nitrogen i tillegg til at nedbrytningshastigheten av fiber (kdNDF) går ned.

Det var nye tanker for mange av deltakerne at ulik fortørkingsgrad skulle påvirke kvaliteten så mye som resultatene fra Nederland viste. Er tørrstoffkorrigering noe som bør innføres i NorFor-modellen? Det ble livlige diskusjoner mellom benkeradene. Prosjekter er allerede satt i gang for å utrede dette videre i NorFor handlingsplan for 2018.

Mye kan tyde på at denne effekten kommer sterkest til uttrykk ved veldig tidlig slått på bladstadiet. Slått på bladstadiet innebærer mindre masse. Når dette bres ut i hele slåmaskinens bredde tørker graset til over 40 prosent tørrstoff på bare noen timer i godt høstevær, kunne Abbink fortelle. Også i Nederland har høsteværet, spesielt i årets sesong, vært ekstremt utfordrende værmessig, så det var knyttet spenning til årets fôringssesong.

CTA NorFor^®

De som følger med på NorFor sine hjemmesider (http://www.norfor.info) og kanskje til og med abonnerer på nyhetsbrev, har kanskje fått med seg nylanseringen.

CTA står for Compact TMR Analyser. På norsk betyr det at man lanserer en ny metode for å analysere fullfôrblandinger. Analysemetoden bygger på NIR-teknologi som for vanlige surfôrprøver, men betinger en egen kalibrering tilpasset blandinger av flere fôrmidler, også kraftfôr. Det er SEGES i Danmark som har utviklet denne kalibreringen og kan tilby tjenesten til NorFor-kunder. Forutsetningen er at fôrblandingen er så homogent og godt blandet at det gir mening å ta ut en representativ prøve. Det kan høres innlysende ut, men i praksis er det ikke alltid like lett å gjennomføre. Kompakt fullfôr (Compact TMR) er som navnet tilsier en metodikk som skal sikre at blandingen er så ensartet at samtlige kyr gis like muligheter til fôropptak. I motsatt fall vil kyrne som kommer først plukke ut det beste fôret og etterlate det dårligste til de lavt rangerte dyra.

Parameterne det analyseres for er;

• Tørrstoff, gram pr kg

• Råprotein, gram pr kg TS

• Stivelse, gram pr kg TS

• Fiber (NDF), gram pr. kg TS

• Råfett, gram pr. kg TS

• Fordøyelighet av organisk stoff (OMD), prosent

• Nettoenergi, MJ NEL20

• AAT20, gram pr. kg TS

I tillegg vil det bli gitt en tilbakemelding (score) på blandingens kvalitet med hensyn på hele blandinga, graset som inngår i blandinga i tillegg til partikkelsammensetningen. SEGES har lagd en video om CTA som ligger på www.youtube.com – søk på Seges tmr/pmr

Noe å prøve for enkelte som blander det aller meste i en og samme blanding også her hjemme? Vi jobber med tilpasninger til norske forhold hvor Fullfôr (TMR) ikke er like vanlig som i Danmark. Håpet er at vi skal få samlet inn en god serie med typisk norske grunnblandinger (PMR) som vi så kan bygge en NIR-kalibrering for. Til det behøver vi gode homogene referanseprøver, ta kontakt med en fôringsrådgiver i Tine for innsending!

CowSignals

Dag 2 var viet til gårdsbesøk med fokus på fôringssignaler ledet av representanter fra rådgivingsselskapet Vetvice som står bak Kusignal-konseptet, kjent for mange også her i Norge. Vi i Tine har bidratt med å oversette boka «Fôringssignaler» til norsk som både fôringsrådgivere og produsenter har hatt gleden av å lese.

Gårdsbesøket står nok for mange som høydepunktet på workshopen og godt assistert av dyktige fagpersoner ble deltakerne geleidet gjennom viktige sjekkpunkter med fokus på fôr og fôring.

Fôrvurdering, eteadferd, drøvtygging, fyllingsgrad, hold, gjødselkonsistens, bevegelse, liggeatferd er kjent for de fleste, men nyttig å friske opp og kalibrere seg mot med ujevne mellomrom. Nyttig også som input før enhver befatning med fôrberegning i NorFor!

Praktfulle kyr i et velfungerende fjøs med god dyrevelferd og ikke minst en hyggelig, åpenbart dyktig og tydelig stolt vertskapsfamilie gjorde gårdsbesøket minneverdig.

Interessant for oss nordboere å konstatere at det ikke bare er oss her hjemme i Norge som fortsatt praktiserer individuell kraftfôrtildeling med kraftfôrstasjoner både i melkeroboten og ute mellom liggebåsene. Vi konstaterte grunnblanding på fôrbrettet komplettert med to kraftfôrslag i robot og fôrstasjonene akkurat slik det kunne vært gjort i Norge. Godt å bringe med seg videre i de mange diskusjonene med våre danske kolleger i NorFor-samarbeidet som stort sett kun jobber med fullfôr og da i betydningen TMR.

Besøk hos Eurofins

Nytt av året er at alle grovfôranalyser som leveres til Eurofins i Norge sendes til Eurofins Agro sitt laboratorium i Wageningen i Nederland for analysering. Brukerne av NorFor er naturlig nok avhengige av gode fôranalyser for å utnytte mulighetene fôrplanlegging gir. Interessen var derfor stor og iveren til å ta og føle på når deltakerne fikk ta alle prosessene bak en grovfôranalyse nærmere i øyesyn. Representanter for Eurofins Agro kunne fortelle om deres arbeid med kontinuerlig forbedring av logistikk, utstyr-/metodeutvikling og kalibreringer. Målet med å samle aktiviteten til Wageningen er å levere sikrere resultater på kortere tid enn før.

Som en tilleggsopplysning bør det nevnes at Eurofins på tross av stor analyseinngang har kunnet redusere svartiden ut til sine norske kunder vesentlig som følge av omleggingen.