TINE Bedriftsstyring – klimagassutslipp fra din mjølkeproduksjon

Nå kan du se klimagassutslippene fra din mjølkeproduksjon i styringspanelet i TINE Bedriftsstyring. Du kan også se hvordan disse tallene utvikler seg over tid, samt fordelingen mellom de ulike klimagassene. For å kunne iverksette tiltak for redusert klimabelastning fra mjølkeproduksjon, er det viktig med gode styringsverktøy.

Norsk landbruk står for om lag åtte prosent av Norges totale klimagassutslipp, og metan og lystgass er de to viktigste klimagassene fra landbruket. Metan stammer i all hovedsak fra omsetning av fôr i vomma til drøvtyggere (enterisk metan), og fra lagring av husdyrgjødsel. Lystgass dannes ved bruk av handelsgjødsel og husdyrgjødsel, samt ved lagring av husdyrgjødsel. Lystgass påvirkes også av avrenning, nedfall og omsetning av planterester i jorda.

Les mer på medlem.tine.no om klimagasser og global oppvarming, bærekraft og klimagassberegninger, samt hvordan du får frem klimagassvisningen i ditt styringspanel i TINE Bedriftsstyring. Se artikkel side 78.

God dyrehelse er en forutsetning for kvalitetsprodukter og trygg mat

Kukontrollen er en del av Husdyrkontrollen som drives av TINE Rådgiving. Alle storfeprodusenter skal sørge for at alle sykdomsbehandlinger og klauvskjæringsdiagnoser blir registrert på helsekortene for enkeltdyr og buskap. Disse dataene blir innrapportert til Kukontrollen (for medlemmer av Kukontrollen). Hovedmålet med registreringene er å dokumentere dyrehelsa ved hjelp av pålitelige registreringer av både produksjonssykdommer, infeksjonssykdommer og klauvsykdommer. Opplysningene gir bonden en god oversikt over helsetilstanden i buskapen.

Få full oversikt over helsen til dine kyr

Ønsker du å få en rask oversikt over helsesituasjonen i besetningen din? Da er det nye verktøyet i TINE Bedriftsstyring PLUSS – Produksjonskontroll helse noe for deg. Registrerte helsekort- og klauvskjæringskoder er samlet og systematisert i en helseoversikt, slik at du raskt og enkelt får oversikt over hvilke helseutfordringer som finnes i besetningen din.

I en velfungerende besetning er det en forutsetning at helsesituasjon på dyrene er god. Besetninger som tjener godt på sin melkeproduksjon, kjennetegner vi ved høy kvotefylling, høy produksjon av kg energikorrigert melk pr ku, god melkekvalitet, god dyrehelse, lav innkalvingsalder og mer produksjon kjøtt pr ku.

I helseoversikten får du en enkel og visuell framstilling av hvordan helsesituasjonen i besetningen din er. Du får god oversikt over ulike sykdommer, og tidspunktet sykdom opptrer både knyttet til kalving og ellers i løpet av året. Du kan selv filtrere på ulike helsekategorier, individer og tidsperioder. I tillegg har verktøyet en smart funksjon hvor du med et eneste klikk tar med deg dataene over i andre verktøy, for eksempel for å se hvordan helsehendelsene påvirker fruktbarheten i besetningen din.

Vi har laget en kort video som viser hvordan du bruker helseoversikten for din besetning. Den finner du på medlem.tine.no.

Produksjonskontroll helse inngår i abonnementet for TINE Bedriftsstyring PLUSS. Abonnementet er foreløpig gratis og du aktiverer det raskt og enkelt under «Min side» på medlem.tine.no (du må logge deg inn først).

Forebygging er viktigst

Alle sykdomshendelser har betydning for produksjon, fruktbarhet, dyrevelferd, trivsel for bonden og ikke minst totaløkonomien. Kyr med infeksjoner i juret leverer mindre melk, melk med dårligere kvalitet og har større risiko for å pådra seg behandlingskostnader. Ved eventuell ufrivillig utrangering, øker rekrutteringskostnadene og produksjonstapet. Ved siden av dette øker arbeidsforbruk, og kyr med infeksjoner i juret kan smitte andre kyr i besetningen.

Kua går drektig i ni måneder og kalver ca. en gang i året. Dårlig fruktbarhet påvirker driftsresultatet blant annet ved et langt kalvingsintervall, som fører til redusert melkeproduksjon og økte kostnader knyttet til fôr, rekruttering og inseminasjon. Forlenget kalvingsintervall kan også føre til unødvendig lang sinperiode. Ved et kalvingsintervall over 12 – 12,5 måneder vil produsenten tape minimum 30 -40 kr per dag og dyr. Nedgang i FS-tall medfører et tap på ca. 30 kr per enhet per ku og år. Dersom en besetning med 30 kyr og kviger får en reduksjon av FS-tallet fra 80 til 30 vil dette bety et årlig tap på ca. 45 000 kr.

Klauvsykdommer er årsak til 80-95 prosent av alle problemer med halthet hos kyr. Klauvsykdommer hos storfe kan ha negativ effekt på produksjonen, fruktbarhet og velferd. Sykdommene ser ut til å være mer utbredt i løsdriftsbesetninger, og ved høy ytelse. Problemene er ofte knyttet til forfangenhet og belastningsskader, med blødninger og sår i klauvsålen. Men det kan også være infeksiøse klauvlidelser. Miljøet har stor innvirkning på klauvhelsen.