Mer bruksdyrkryssing

Gjennom økt tilgang på kjønnsseparert sæd legger vi til rette for at melkeprodusentene kan velge bruksdyrkryssing på en større del av besetningen. En kombinasjon med genotyping av kvigekalvene, og bruk av kjønnsseparert sæd på de beste, åpner opp for dette. Med dagens pristillegg, klassifisering og kvalitetstillegg på krysningsdyr vil dette kunne gi et betydelig løft i dekningsbidraget for den enkelte. Dagens underdekning av storfekjøtt representerer for næringa en tapt verdi på ca. 700 millioner kroner.

Investert i ny teknologi

Kjønnsseparering har vært tilbudt i mange år, men vi har nå valgt å investere i IntelliGen, som er en ny teknologi utviklet av Genus-ABS. Denne skal gi noe mer skånsom behandling av sæd og bedre fruktbarhet enn det som er oppnådd før. Med bedre fruktbarhet, økt tilgang på separert sæd og målrettet bruk av denne, legger vi til rette for økt inntjening hos medlemmene og redusert underdekningen av storfekjøtt. At den økte produksjonen skjer med lavest mulig klimaavtrykk vil hele næringa være tjent med. I dette perspektivet er det viktig å ha med at ammekyrne absolutt forsvarer sin plass. Alternativet til spesialisert produksjon er i dag en import. Det gir høyere klimabelastning og ingen bidrag til kulturlandskap og verdiskaping i distriktene. Men i et klima- og ressursperspektiv er det riktig at melkekyrnes potensial for kjøttproduksjon utnyttes best mulig.

GS aktualiserte embryoproduksjon

Etablering av embryoproduksjon som en del avlsopplegget på NRF, har vært diskutert ved flere anledninger. Genomisk seleksjon har gjort at sikkerheten på avlsverdiene på kviger og kyr har økt, og dermed muliggjort seleksjon av de beste hunndyrene. Med økt tilgang på kjønnsseparert sæd, vil de beste hunndyrene kunne insemineres med kjønnsseparert sæd. Dette vil gjøre det mer krevende for Geno å rekruttere okser til avlen, men det ligger et potensial til å øke den avlsmessig framgangen med opp til 20 prosent fra dagens nivå gjennom innføring av embryoproduksjon. Det forutsetter at vi lykkes med å produsere mange oksekalver (20) etter de beste kvigene. Hvis vi skal nå dette tallet er vi avhengig av at det tas ut ubefruktede egg, som befruktes under meget kontrollerte former i laboratoriet (IVF – InVitroFertilisering).

Etiske vurderinger

Når denne metoden ble introdusert på 90-tallet, var vurderingen at dette innebar et etisk dilemma fordi kalvene som ble født var ekstra store. Dette resulterte i økt frekvens av kalvingsvansker. Rådet for Dyreetikk advarte derfor mot at metoden skulle benyttes i husdyrproduksjonen. Årsaken til større kalver viste seg å være det mediet som ble benyttet for modning av eggene. I dag er metoden endret og dette er ikke lenger et problem. Fra Genos side har vi vurdert de etiske sidene, og vi har også fått eksterne vurderinger av dette. Vår konklusjon er at vi ikke ser at bruk av embryo og IVF som et avlstiltak gir negative etiske konsekvenser. Vi har fått noen kommentarer på at summen av teknologi inn i moderne avl nå begynner å bli stor, men ingen som konkret peker på enkelttiltak som er etisk betenkelige. Teknologien må hele tiden vurderes opp mot nytteverdien og her er gevinsten i økt avlsmessig framgang meget stor. Så er det viktig at vi har med de etiske vurderingene og er våkne for områder der ny teknologi utfordrer de etiske siden ved avlen og husdyrholdet.

Opsjon på oksekalver fra embryo

I tillegg til å øke avlen på populasjonsnivå forventer vi at det blir interesse for å kjøpe embryo av høy kvalitet, og gjennom dette få tilgang til «siste modell» også på besetningsnivå. Når vi kommer opp i full produksjon er planen å produsere og selge 4 000 embryo pr. år. Så vil Geno sikre seg en opsjon på kjøp av de beste oksekalvene som blir født, mens den som kjøper embryoene kan beholde kvigekalvene.

Både investering i kjønnsseparering og etablering av embryoproduksjon er krevende investeringer for Geno. Vurderingen er imidlertid at det vil legge grunnlaget for å styrke økonomien hos medlemmene og at det derfor er strategisk riktig.

Stort feltprosjekt i 50 besetninger

Et tredje stort prosjekt som er i startgropa vil også kunne medføre en betydelig forbedring av egenskapene som i dag inngår i avlsarbeidet. I tillegg vil det åpne for å ta inn nye egenskaper. I årets jordbruksavtale bevilget avtalepartene kr 15,5 millioner kroner til et prosjekt der vi vil inngå avtaler med ca. 50 besetninger som i dag har melkerobot. AMS-systemene er, fra et avlssynspunkt, fantastiske datainnsamlere. I tillegg ønsker vi å installere flere sensorer i disse besetningene. Det finnes for eksempel en egen sensor som registrerer metanutslipp fra enkeltkyr. Gode registreringer, og en variasjon i populasjonen på denne egenskapen, vil gjøre det mulig å drive seleksjon for kyr med høy produksjon og lavt utslipp. Så må vi finne ut om det er vilje, og om det er økonomisk riktig å vektlegge denne egenskapen og om den har negative eller positive sammenhenger med andre egenskaper.

Skal genotype 50 000 NRF-dyr

I tillegg til å etablere avtaler med disse 50 besetningene skal vi genotype 50 000 NRF-dyr. Dette vil gi økt sikkerhet på de genomiske verdiene og dermed øke den avlsmessige framgangen. Målet er å kunne kombinere økt framgang med vektlegging av nye egenskaper, inkludert direkte seleksjon for kyr som gir små klimagassutslipp. På denne måten ser vi hvordan moderne avl både kan bidra til reduserte kostnader for den enkelte og samtidig skape en betydelig merverdi for næringa.