Risikofaktorene for digital dermatitt

En undersøkelse fra Aarhus Universitet viser at både den interne og eksterne smittebeskyttelsen er viktig for besetninger som har problemer med den smittsomme klauvsjukdommen digital dermatitt. 8 269 kyr fra 39 besetninger ble undersøkt for digital dermatitt, og det ble innhentet data om smittebeskyttelsen i besetningene kyrne kom fra.

De viktigste risikofaktorene i den eksterne smittebeskyttelsen er: Nylig innkjøp av dyr, ingen overtrekkstøvler til besøkende, ansatte som også arbeider i andre besetninger, sjåfører med adgang til kalveavdelingen og kyrnes adgang til beite.

De viktigste risikofaktorene i den interne smittebeskyttelsen er: Ingen klauvbad, skraping av gangarealene mindre enn åtte ganger daglig, gjødsel blir fjernet i retning fra kyrne mot kvigene, ingen mulighet for støvlevask ved utgang fra gangarealer i fjøset, kjøretøy/utstyr til fjerning av gjødsel brukes også til andre oppgaver og gjødselforurensede vannkar.

I tillegg kom det fram at forekomsten av digital dermatitt var størst i besetninger der bonden selv sto for all klauvskjæring (25,5 prosent), mens forekomsten var minst når både klauvskjærer og bonde sto for klauvskjæringen (12,5 prosent). I besetninger der bare klauvskjærer sto for klauvskjæring var forekomsten av digital dermatitt 16,2 prosent.

Seges - www.landbrugsinfo.dk

Melk et kinder­egg for idrettsfolk

Sharon Madigan som leder Performance Nutrition at Sport Ireland Institute sa på et innlegg under IDFs World Dairy Summit at en god strategi for ernæring før, under ot etter trening vil ha stor betydning for prestasjonene. – Melk og meieriprodukter løser tre utfordringer på en gang, sa Madigan. – De hjelper til å fylle opp igjen energilagrene, de hemmer dehydrering og de hjelper til å reparere muskulaturen. Hun viste til at forskningen har vist at melk er mer effektivt enn kommersielle sportsdrikker til restitusjon.

IDFWDS Kvæg 8/2017

Melkeverdenen 2016 i et nøtteskall

En rapport fra IFCN (International Farm Comparison Network) har beregnet verden melkeproduksjon til 845 millioner tonn i 2016. Veksten dette året var på 1,1 prosent, som er lavt i forhold til 2,3 prosent som har vært snittet over tid. 62 prosent av melka ble levert til meieri. Melka ble produsert av 370,7 millioner kyr (inkludert bøffel) og snitt avdrått var 2 200 kg EKM. Antall melkebruk på verdensbasis var 119,6 med et snitt på 3,1 ku pr. bruk.

IFCN (International Farm ­Comparison Network)

Store måltider en god start

Et amerikansk forskningsprosjekt som omfattet 185 melkekyr de første 20 dagene etter kalving, konkluderer med at lange eteperioder med høyt fôropptak gir høyere ytelse og lengre levetid. For hver gang lengden av en eteperiode steg med ett minutt falt risikoen for å bli utrangert med 11 prosent og for hver gang måltidets størrelse økte med 100 gram tørrstoff steg ytelsen med 30 kg. Kyrne med mange korte og små måltider hadde derimot lavere ytelse og større risiko for utrangering.

Barn som drikker melk blir høyere

Det svenske fagbladet Husdjur omtaler en undersøkelse publisert i American Journal of Clinical Nutrition som konkluderer med at barn som ikke drikker melk risikerer å bli kortere enn de barna som drikker melk. Barn på tre år som drakk plantebaserte alternative drikker i stedet for melk var i gjennomsnitt 1,5 cm kortere enn jamnaldringer som drakk melk. 5 000 barn i Kanada inngikk i undersøkelsen. Forskerne forklarer resultatet med at de som ikke drakk melk ikke fikk i seg tilstrekkelig med protein og kalorier for å vokse. Det pekes også på at kalsium er viktig for å bygge et sterkt skjelett.

www.vxa.se – www.feedstuffs.com - Kvæg 8/2017 – ADSA-årsmøte 2017

Effektive, men gjelden øker

Danske melkeprodusenter blir stadig mer effektive, og i 2016 ble produksjonskostnaden pr. kg EKM redusert med 7 øre (DKK). Siden 2013 har kostnaden blitt redusert med 50 øre pr. kg EKM. Men det har sin pris for i løpet av de siste 10 årene har gjelden blitt fordoblet. I 2007 hadde et dansk gjennomsnitts melkebruk DKK 14, 3 millioner i gjeld, mens det i 2017 har økt til DKK 27,1 millioner. I samme periode har besetningsstørrelsen økt fra 110 til 180 kyr slik at gjelden pr. ku «bare» har økt med DKK 20 500.

Kvæg 9/2017

Organisering av arbeidstid

Tips om bruk av stemplingsur kan faktisk være aktuelt for å holde styr på arbeidstid når flere er involvert. Det å påse at medarbeiderne får betalt for eventuell overtid er viktig både arbeidsgiver og arbeidstaker. De som er spurt har fire til 10 ansatte, men registering av arbeidstid er viktig uansett. Stemplingsur gjør at en hele tiden har oversikt over hvor mange timer som jobbes i bedriften. Faste oppgaver på morgenstell og ettermiddagsstell, faste planleggingsmøter er andre knep.

Kvæg 10/2017

Temperatur og vannopptak

Et dansk prosjekt skal se på om det har noen betydning om kalver tildeles vann fra drikkekopp eller åpent vannkar og effekten temperert vann sammenlignet med kaldt. Selv om det er begrenset forskning på området har studier vist at å øke vanntemperaturen fra 6 – 8 grader til 16 – 18 grader kan fordoble vannopptaket i melkefôringsperioden. For melkekyr er det vist at vanntemperatur på 35 – 40 grader ga statistisk sikkert høyere opptak av vann enn når temperaturen var 10 grader. Samme studie viste økt tørrstoffopptak når vannet hadde temperatur over 15 grader og økt avdrått når temperaturen var over 35 grader. Danske erfaringer er at det har god effekt på totalt væskeopptak å gi kalvene vann med temperatur på 35 – 40 grader umiddelbart etter melkefôring.

Kvægnyt 18/2017

Holdbarhet og livsytelse

Kvægfagdyrlæge Ninna Westphael skriver i en artikkel i Kvæg at fordelene ved å beholde kyrne lenger på fjøset er redusert behov for oppdrett, eldre kyr melker mer enn unge, eldre kyr har raskere utmelkingshastighet og eldre kyr har lettere kalvinger. Dessuten blir miljøbelastningen mindre og hos forbrukerne blir lengre levetid sett på som tegn på bedre dyrevelferd. Ulempen er at eldre kyr oftere blir sjuke og at det blir flere sinkyr. Westphael argumenterer for at livsytelse pr. levedag produksjonsmessig er et bedre mål enn livsytelse siden det vil ta hensyn til alder ved første kalving. Forskning har vist at utrangeringsprosent rundt 30 er det som gir høyest avlsmessig nivå i besetningen. Ved høy utskifting blir det stor genetisk effekt av fedrene, mens ved lavere utskifting blir bidraget fra kyrne større fordi det kan foretas en strengere seleksjon av hvilke kyr det skal rektutteres fra.

Kvæg 8/2017

Sharemilking – en vei inn i melkeproduksjonen

På New Zealand drives en tredjedel av besetningene etter sharemilkingkonseptet. Det vil si at den ene parten eier besetning, men leier fjøs og utstyr av en annen bonde. For unge bønder er dette en måte å komme i gang med melkeproduksjon og bygge seg opp kapital til de på et senere tidspunkt kan kjøpe egen gård. I Mælkeproducenten (medlemsbladet til Landsforeningen af Danske Mælkeproducenter) kan vi lese om 25-åringen Patrick Brosze Bertilsen som sammen med sin jevnaldrende venn Tobias Flensted leier fjøs og melkefasiliteter og har inngått samarbeidsavtale om fôrproduksjon, beiter, gjødsel og naturpleie med en økologisk bonde. Ungdommene som tidligere hadde praksis fra arbeid hos andre melkeprodusenter fikk et lån på DKK 2,5 millioner til å kjøpe inn en jerseybesetning på 150 kyr, nødvendig utstyr og driftskreditt. De måtte imidlertid godta en rente på 11 prosent, mot fire prosent som er mer vanlig ved investeringer i melkeproduksjon i Danmark. Så langt er de fornøyde, synes det er artigere å melke egne kyr og kan finne ut om det er melkeprodusenter de vil bli når de har lagt seg opp nok egenkapital til å kunne finansiere kjøp av egen gård.

Mælkeproducenten 05/17

For lite areal påvirker vomma

Et forsøk gjennomført av Miner Institute har sett på hvordan for høy dyretetthet påvirker vomma hos melkekyr. Dyretetthet på 142 prosent sammenlignet med anbefalt påvirket pH i vomma negativt . Tiden pr. dag med pH under 5,8 økte ved for høy dyretetthet og dette gir økt risiko for sur vom. Både liggetid og etetid ble negativt påvirket.

Hoard`s Dairyman, 25. august, 2017

Til produsent som tar imot dyrebilsjåfør

• Gi tydelig beskjed, gjerne ved innmelding, om du ikke ønsker at dyrebilsjåfør skal inn i fjøset.

• Sjåfør og bil er alltid urein sone. Det vil alltid være en risiko ved å slippe dyrebilsjåfør inn i besetningen.

• Husk at dyrebilsjåføren kan ha vært i en besetning med smitte før han henter hos deg, selv om slakteriet alltid prøver å ta hensyn til smitterisiko når de legger opp kjørerutene.

• Hvis dyrebilsjåfør må inn i fjøset bør besetningens eget skotøy og klær brukes, såfremt dette er i riktig størrelse.

• Fottøy og klær må vaskes grundig før det kan brukes på nytt i fjøset.

• Bilen er urein sone. Hvis du har hjulpet sjåføren og vært på dyrebil/rampe sammen med sjåfør, må du bytte klær og sko før du går inn i fjøset igjen. Sko må vaskes spesielt grundig.

• For å ha oversikt over hvem som har vært inne i besetningen, er det lurt å føre journal over besøkende.

Styringsgruppa i Kontrollprogrammet

Syrnet melk bra for kalvehelsa

En studie ved universitet i Guelph i Canada viste at kalvene som fikk syrnet melkeerstatning hadde lavere risiko for å måtte behandles før avvenning. De 249 kalvene som fikk syrnet melkeerstatning kunne drikke så mye de ville, mens gruppen på 249 kalver som fikk vanlig melkeerstatning fikk 3 liter to ganger om dagen. Ved avvenning ved seks uker hadde 1,2 prosent i første gruppen blitt behandlet, mot 5,2 prosent i den andre gruppen. Det var ingen forskjell i kalvedødelighet før avvenning eller sjukdomsbehandling/kalvedødelighet etter avvenning mellom gruppene.

Hoard`s Dairyman juni 2017

Hold og drektighet

En undersøkelse i en besetning med 736 kyr viste at kyrne med det minste fallet i hold-poeng hadde høyeste drektighetsprosenten i første og andre laktasjon. I tredje laktasjon så en ikke denne sammenhengen. Kyr med kalvingsintervall over 408 dager hadde større holdtap etter kalving og dårligere fruktbarhet. Lange kalvingsintervaller er ofte assosiert med vektøkning fram til kalving, og større tap i hold etter kalving.

Hoard`s Dairyman 25. september 20