Landbruket står for åtte prosent

Norsk landbruk står for om lag åtte prosent av Norges totale klimagassutslipp, og metan og lystgass er de to viktigste klimagassene fra landbruket. Metan stammer i all hovedsak fra omsetning av fôr i vomma til drøvtyggere (enterisk metan), og fra lagring av husdyrgjødsel. Lystgass dannes ved bruk av handelsgjødsel og husdyrgjødsel, samt ved lagring av husdyrgjødsel. Lystgass påvirkes også av avrenning, nedfall og omsetning av planterester i jorda.

Klimagasser og global oppvarming

Klimagasser er en samlebetegnelse på gasser som påvirker strålingsbalansen på jorda og i atmosfæren. Det vil si at gassene gjør at mye av solas strålingsenergi ikke reflekteres tilbake til atmosfæren igjen, men i stedet gir økt temperatur på jordoverflata. For å kunne beregne oppvarmingspotensialet til de ulike klimagassene så relateres de til oppvarmingspotensialet til CO₂ ved at man bruker «Kg CO₂-ekvivalenter» som benevning. Metan har for eksempel en oppvarmingseffekt tilsvarende 24 ganger høyere enn CO₂, og lystgass har en effekt som er 298 ganger kraftigere enn CO₂.

Visning i styringspanelet

I styringspanelet til Tine Bedriftsstyring vises først et diagram med summen av CO₂-ekvivalenter per kg EKM, og dette er altså klimaeffekten av metan og lystgass fra de ulike kildene, fordelt per kilo energikorrigert melk.

Når du klikker seg inn på dette første diagrammet kan du velge ulike visninger. For eksempel kan du velge Kg EKM fra Kukontrollen, og se summen av klimagassene i sammenheng med utvikling i mjølkeytelse gjennom året. Eller du kan se summen av klimagassene sammen med bidraget fra de enkelte klimagassene.

Faktorer som inngår i klimagassberegningen

En av de viktigste forklaringsvariablene for metangassproduksjon, er avdråttsnivået. Det vil si at et høyt avdråttsnivå ofte gir et lavere bidrag fra metan, og derfor ofte et lavere totalt utslipp av klimagasser. Levendevekta for kyrne i buskapen beregnes ut fra middel slaktevekt for de siste 20 kuslaktene. Store dyr har et større vedlikeholdsbehov, større fôropptakskapasitet, større husdyrgjødselmengde og dermed større netto klimagassproduksjon enn mindre dyr. Rasjonssammensetningen påvirker også produksjonen av metan i vomgjæringa. Derfor inngår rasjonens kraftfôrandel i klimagassberegningen. Beite er også en faktor som er tatt med i disse beregningene.

Klimasmart Landbruk

Landbrukets felles klimasatsing som heter «Klimasmart Landbruk» består av flere ulike arbeidsgrupper. En av gruppene jobber med utvikling av en modell som beregner klimagassutslippene på hele gården. Tine deltar aktivt inn i dette arbeidet og vil ta i bruk denne modellen så fort den er klar. I denne modellen får man en mer helhetlig beregning av klimagassutslippene på gårdsnivå der det også tas hensyn til utslipp fra ungdyr og fra fôrproduksjonen for å nevne noe.

Brukes noen standardtall

For å komme i gang med visning av klimagassutslippene før all overføring av data mellom Tine og Klimasmart landbruk er klart, har vi vært nødt til å bruke noen standardtall. Disse tallene vil passe veldig bra for noen, mens de passer dårligere for andre. Hvor stor andel av husdyrmøkka som havner på beitet påvirker produksjonen av både metan og lystgass. I våre beregninger har vi satt at 17 prosent av møkka havner på beitet. Vi har også vært nødt til å bruke en fast faktor på proteininnholdet i både grovfôr og kraftfôr, og dette er satt til henholdsvis 150 gram/kg tørrstoff og 195 gram/kg tørrstoff. Vi ser imidlertid at proteininnholdet i grovfôret passer rimelig godt med tallene som kommer inn fra årets analyser.

Klima og bærekraft må sees i sammenheng

Det er viktig at klimagassutslippene fra mjølkeproduksjonen sees i sammenheng med bærekraften i norsk matproduksjon. Bærekraftig matproduksjon defineres som en utvikling som bidrar til bedre ressurseffektivitet, robusthet for å sikre sysselsetting, sosial likhet og ansvarlig landbruk, samt produksjonssystemer som gir høy matsikkerhet og riktig ernæring for alle både nå og i fremtiden (CFS, 2016). Det søkes for tiden om finansiering av et stort forskningsprosjekt der Tine i samarbeid med NMBU, Nibio, Østfoldforskning og Veterinærinstituttet, blant annet skal utarbeide indikatorer for bærekraftig mjølkeproduksjon på gårdsnivå.