Forskjellig

Nye arbeidsrutiner

Så har vi lagt bak oss en hektisk sommer med bygging, våronn og slåtter. Ser nå frem til å komme inn i litt rutiner i det daglige arbeidet igjen.

Tekst og foto:

Kari Lauvdal

Melkeprodusent

karilauvdal@gmail.com

Forskjellig

Dagbok fra Nordvollen

Kubørste er den beste maskinen for velferd.

Den 19. oktober kl. 18.30 kom kyrne inn i nytt fjøs. Stor dag for bonden og de som har stått på for å få det klart til innflytting. Kyrne ble sluppet på beite om morgenen slik at de kunne få springe og herja fra seg litt, før de skulle inn i nyfjøset. Vi hadde tatt med oss erfaringer som andre har gjort i forhold til det å flytte dyr inn i nytt fjøs. Spaltene var vasket med saltsyre rett etter de ble lagt for å senke pH`en. Dyrene ble ikke børstet rene, og dermed så fikk de med seg den bakteriefloraen som de var vant med. Det var meningen at de skulle gå ute på beite frem til de skulle flyttes, for at klauvene skulle være litt herdet. Men med den fuktige sommeren og høsten så har de blitt mye inne for ikke å trø i stykker beitene.

Få syke

Vi har vært heldige det var bare tre stykker som ble litt sårbeint og ei som ble veldig sårbeint. Ho ville heller ikke ligge i liggebåsene, så dermed ble det jurbetennelse. Så da tok æ den bare med tilbake i det gamle fjøset for ro og behandling så gikk det bra. Etter tre dager så hadde alle forstått det med melking og liggebåser. Men det er ei som ikke får til å rygge ut av liggebåsen. «Gamlemor» 10,5 år, vant til å stå på båsen sin og kan alle rutiner, må nå lære seg noe nytt. Melking og legge seg i liggebåser er greit, men å rygge utfor en kant er skummelt. Så når ho vil ut står ho i båsen og rauter til en kommer og står foran henne, for da føler ho seg trygg og går bakover.

Data

For «Gamlemor» er det skummelt å gå ut av båsen. For bonden er det skummelt at det meste blir styrt gjennom en datamaskin. Tidligere så måtte en selv passe på å justere kraftfôret opp og ned i rett tid for oppfôring, hold og nedtrapping. Nå skal en putte det enkelte kunummer inn i grupper som er ferdiglagt av andre etter hvor de er i laktasjonen. Er den tildelinga av kraftôr slik vi ønsker? Skal vi bruke den grovfôrkvaliteten nå eller senere? Skal vi la fôringsrådgivere styre hva vi skal gi de? For oss så blir dette for passivt. – Vi har i mange år laget fôrplaner selv i programmet Optifôr, og det ønsker vi å fortsette med. Så etter møte med oppstartsrådgiveren må ho lage grupper etter hvordan vi ønsker å dele dyrene inn og selv kunne sette fôringa. Men vi får også tilgang på mye fin informasjon nå som vi ikke kan få på annen måte enn via en robot. For eksempel har en full oversikt hver dag på celletallet til alle som melker. Hvis det da er ei som ligger for høyt så går ikke den melka på tanken. Er der ei som melker litt mindre en dag enn det ho pleier, så kommer der opp varsel på den kua. Da kan en ta en ekstra sjekk på ho om du ser noe galt. Den største og kanskje tyngste jobben for bonden er å sette seg inn i hvordan bruke all informasjonen som robot og datamaskinen gir deg. Her tar det nok en stund før en føler en har litt oversikt. Men du verden så gøy og interessant.

Daglige rutiner

De første dagene i nytt fjøs er arbeidsomme. Lære kyrne å gå i robot og legge seg i liggebåser isteden for på spalter. Etter noen dager så var det å vise de kraftfôrautomaten. Så en morgen sto æ der og ingen trengte hjelp. Hva nå? Jo nå kunne æ begynne å tenke og planlegge litt hvilke rutiner en skal ha, men det tar en stund før en finner de ser æ. Når det gjelder fôring så valgte vi en annen løsning enn det som først var tenkt. Vi hadde satt opp bandfôring, men denne valgte vi vekk for å få bedre lys på forbrettet og satte inn en Vector isteden til å dele ut fôr med. Den er koblet opp mot fullfôrblander slik at de to snakker sammen. Da kan vi lage flere små blandinger i Vectoren, og fôre mer individuelt. Planen var å henge opp en silotalje for å heise baller opp i mikseren med. Denne måtte vi sløyfe da skinnene for portene kom i veien. Og rulleport kunne vi ikke sette inn for da ble det ikke høyde nok for å legge i baller fra utsiden. Så her har vi ikke vurdert høyde/portplassering godt nok. Men fjøset og dyreflyten fungerer slik vi ønsket, så nå er det bare å få satt ting i litt system.

Utskifting av dyr

Vi var blitt fortalt at en måtte regne med å skifte ut noen dyr fordi roboten ikke klarte å melke de, men det har vi sluppet. Det er ikke flere som har havnet på slaktelista. Men at det er jur som må forbedres er der ikke tvil om. Og nå som Geno skal til å kjønnsseparere sæd selv så blir det flere okser å velge blant til våren.

Vegen videre

Nå må vi få de siste småtingene på plass, og lære å bruke utstyret. Synes det er viktig å utnytte roboter og data på en best mulig måte. Ikke det at melkeroboten blir stressa av å melke her, med 20-25 kyr. Men å utnytte informasjonen som blir samlet inn og systematisert på dataen til å optimalisere drifta, det gjør det hele mer spennende og moro. Håper på en rolig vinter og god tid til å studere dyr og ny fjøset.