Stort behov for rådgiving

Grete og Jan Håkon er enige om at det er et stort behov for rådgiving om ventilasjon. Erfaringen er at mange tror det er i orden selv om det ikke er det. Enten anlegget er riktig dimensjonert men feil innstilt eller er underdimensjonert blir resultatet uansett dårlig.

– I nye fjøs er ventilasjonen som regel godt nok dimensjonert, men i eldre fjøs er det i 99 prosent av tilfellene for dårlig kapasitet, sier Grete.

Noe av forklaringen er at mange har økt produksjonen og har flere kyr i fjøset uten at det har blitt gjort noe med ventilasjonen. Ei ku utskiller en halv liter vann i timen. Det betyr at i et fjøs med 50 kyr er det 600 liter med vann som ideelt sett skal bli med luftstrømmen ut av fjøset. Øker en kutallet med 10 er det 120 liter mere vann som skal ut av fjøset. Vanndamp som ikke fraktes ut vil kondensere inne i fjøset og gi fuktige overflater og utrivelig miljø. Fukt vil for eksempel også trenge inn i elektriske installasjoner, og Jan Håkon nevner fjøs der alle koblingsbokser var fuktige av kondens.

Ideelt inneklima

– Det ideelle inneklimaet i et fjøs skal være slik at du kan komme rett fra julebord og ta kveldsrunden i fjøset uten å måtte sende dressen på rens etterpå, sier Jan Håkon.

Han sier bonden i kalde perioder må velge enten å holde temperaturen i fjøset oppe eller holde luftfuktigheten nede. Hvis en ønsker å ha det komfortabelt varmt i fjøset om vinteren må luftinntaket strupes, og dermed vi ikke all vanndampen fraktes ut.

Av hensyn til dyra er det ingen grunn til å holde temperaturen oppe, mener Jan Håkon. Den nedre kritiske temperatur for ei ku som melker 35 kg er minus 50 grader. Det vi si at det er først når gradestokken går under 50 minus at kua må produsere mere varme for å opprettholde kroppstemperatur.

– Så lenge vannet renner er det greit nok for kyrne, slår Jan Håkon fast.

Øvre kritiske temperatur er 25 grader, og det betyr at ventilasjonsanlegget må ha kapasitet til å få overskuddsvarme ut av fjøset om sommeren.

Mekanisk eller naturlig

Grete og Jan Håkon forteller at ved ombygging må det ofte velges mekanisk ventilasjon hvis påbygg har åpen forbindelse til annet rom med slik ventilasjon. Ved frittstående nybygg er naturlig ventilasjon et alternativ. Hvis vegger og tak isoleres vil det ikke bli kuldegrader i fjøset, men den som skal stelle må kle på seg litt ekstra. Mekanisk ventilasjon gir bedre muligheter til å styre temperaturen, mens med naturlig ventilasjon slipper en støy fra viftene. Valg av løsning har også konsekvenser for takkonstruksjon. Med mekanisk anlegg kan en bruke takstoler, mens med naturlig ventilasjon må en inn med sperrer og limtre.

Planlegging

Jan Håkon mener plassering av bygg i forhold til vindretning er viktigere enn å investere i for mye automatikk. Automatikk innebærer mye «leamikk» som trives dårlig i et aggressivt fjøsmiljø. Automatikk koster og hvis en velger naturlig ventilasjon med automatisert styring av både kipp og vindbremsduker vil det fort bli dyrere enn et mekanisk anlegg.

Areal på luftinnslipp må beregnes ut fra varmeproduserende enheter i fjøset ved naturlig ventilasjon. Ventiler plasseres på langvegg 1,5 - 2 meter fra hjørnet mot gavlvegg for å unngå kondens og stillestående luft og 35 cm under taket (se bilde) ved mekanisk ventilasjon. Hvis det brukes talle må det korrigeres for dette da talla produserer mye varme.

Prinsippet i planleggingen er å få inn lufta så jevnt fordelt som mulig, forteller Jan Håkon. – Ved ventilen har lufta en hastighet på ca. 4 meter i sekundet ved 20 pascal, og den må bremses til ca. 0,2 meter i sekunder der lufta treffer dyr. Ved å fordele frisk, kald og tørr luft vil den suge til seg luftfuktighet som tas med ut av fjøset.

Grete legger til at dimensjoneringen av vifta er viktig for å trekke utelufta langt nok inn i fjøset.

Ventilasjon til kalvene

Når Jan Håvard planlegger nye fjøsbygg plasseres småkalvene midt i fjøset og så flyttes kviger og okser i hver sin retning etter hvert som de vokser. På denne måten unngås trekk fra dører på kalvene som ofte blir resultatet når kalvene er plassert i enden av fjøset. Jan Håkon synes det er greit at kalvene går i samme rom og med samme bakterieflora som kyrne framfor en atskilt kalveavdeling. Et problem i egne kalverom er liten varmeproduksjon. Hvis en etablerer kalveavdelinger i andre rom på garden som for eksempel en silo må en sørge for at det blir tilstrekkelig ventilasjon. Toklimabinger fungerer bra hvis de blir lagd riktig.

– De må være så lave at kalven må bøye hodet for å komme under, og ikke dypere enn at kalvene i bingen akkurat har plass til å ligge, sier Jan Håkon. – Blir arealet under taker for stort blir det stillestående luft og dårlig klima. Det vil bli ca. to grader varmere under taket enn utenfor, og ved behov kan temperaturen heves med varmelampe nedsenket i taket. Da kan temperaturen i fjøset være bare 1 grad og kalvene klarer seg bra.

Jan Håkon synes mange stenger av for mye luftinntak over kalvene og lager stillestående luft i kalveavdelingen. Han mener vi ikke må overdrive problemet med trekk, for som han sier er det alltid trekk ute og kalvene klarer seg bra i uteavdelinger.

Vær obs på ventilasjon som problemårsak

Jan Håkon og Grete mener ventilasjon er et litt forsømt fagfelt og undervurdert som årsak til helseproblemer i fjøset. Begge har opplevd bønder som har gått og hanglet litt helsemessig gjennom vinteren på grunn av dårlig fjøsklima. I ett tilfelle var det kraftig muggvekst i veggene i fôrsentralen. De fraråder avtrekksvifte i fôrsentralen som trekker fjøslufta gjennom fôrssentralen. Er fôrsentralen et eget rom avstengt fra husdyrrom, må denne ventileres som egen sone. Med tanke på utstyr som matebord, rundballeriver eller fullfôrvogn som står parkert i fôrsentral er det viktig å ha så tørt klima som mulig.

Fordelen med ventilasjon er at det er enklere å løse et problem ved å vri på en knapp enn å endre egne rutiner. Tine-rådgiverne understreker at ventilasjonsanlegget må rengjøres og vedlikeholdes. Lukene må rengjøres for å opprettholde full åpning og wiretrekk etterses så ventilene åpnes likt. Når styringspanelet er så nedstøvet at det ikke er mulig å se alarmlampen blinke har det gått for langt!

Prinsipper for ventilasjon

Ved mekanisk ventilasjon skiftes lufta ut med vifter. Det vanligste at lufta suges ut via takvifter/veggvifte og kommer inn via ventiler i langveggene (undertrykksventilasjon). Ved naturlig ventilasjon brukes oppdrift for å skifte ut lufta. Lufta går ut gjennom åpning i taket (kipp) og tas inn via sprekkpanel eller åpninger med vindbremsduk i langveggene. Forutsatt at vegger og tak isoleres holder temperaturen seg over frysepunktet.

Test av ventilasjon

Mats Ola Brydalseggen flyttet inn i nytt melkekufjøs bygd i forlengelsen av de gamle fjøset i oktober 2017. Han har 50 melkekyr og ei melkekvote på 279 000 liter eid og 80 000 liter leid. Mats Ola har ikke hatt problemer med ventilasjonen, men sa ja til å få gjennomført en sjekk denne dagen. En utfordring i dette fjøset er at tilbygget er bredere og høyere enn gamlefjøset.

Nyfjøset har ventiler i veggene og to takmonterte vifter. I gamlefjøset, der det nå er kalv og ungdyr, er det ei vifta i ene hjørnet som blåser luft ut mens luftblanderen brukes som ventil. Temperaturen i fjøset er 14 grader og undertrykket 21 pascal. Målinger viser at undertrykket er 20 også i ungdyravdeling og at fjøset er rimelig tett. Men lufta er strammere i gamlefjøset enn i det nye. Jan Håkon lufter tanken med å få inn sinkyr i avdelingen som kan gi litt mer varme.

I nybygget mener han det er for langt fra hjørnet til første ventil på veggen (se bilde) og at det burde vært en ventil i tillegg på begge langveggene 1,5 meter fra hjørnet. Ellers viser røykmålingen at lufta fra ventilene på hver side møtes omtrent på midten. Det er litt lite bevegelse i overgangen mellom nyfjøs og gamlefjøs og litt kondens i taket. Fire ventiler i veggen i gamlefjøset mener Jan Håkon vil bedre dette. Økt luftinntak vil også heve temperaturen. Men lufta skal ga fra gamlefjøset til nyfjøset.