Tiltak med moderat mangel på grovfôr

Det er mulig å øke kraftfôr- og redusere grovfôrandelen i rasjonen. Det kan gi en dyrere fôrrasjon, men fortsatt kan det være god økonomi å fôre dyr til slakt. Det kan kanskje spares mye fôr ved å redusere slaktealder noe. Det kan gjøres som en kombinasjon av litt lavere slaktevekt og høyere tilvekst.

Dersom kraftfôrandelen blir høy, bør en velge en kraftfôrsort som er beregnet å brukes i store mengder. Kraftfôrsorter som har slike egenskaper har gjerne litt lavere andel av vomfordøyelig stivelse, høyere andel fiber og kan være tilsatt bufferstoff for å hjelpe til å holde et godt vommiljø.

Tiltak med stor mangel på grovfôr

Forsøk viser at drøvtyggere fint kan klare seg med ned mot 30 prosent av fôret som grovfôr og 70 prosent som konsentrert fôr. Ved lav grovfôrandel er det viktig at grovfôret har god struktureffekt slik at dyra tygger godt drøv.

Halm kan være bra i rasjonen som strukturfôr for at vom miljø og fôrutnyttelsen skal være god. Det må vurderes selv om halm kan bli relativt kostbart å kjøpe inn i forhold til energiinnholdet.

De forskjellige kraftfôrleverandører har ulike fiberrike kraftfôrsorter («grovfôr-erstattere») som er beregnet for å brukes sammen med en vanlig kraftfôrsort. Fordelen med det er at det kan gis i lik mengde til alle dyr. Ulik fôrstyrke kan da justeres med kraftfôr mengder som kommer i tillegg.

Moment å vurdere I krevende fôrrasjoner må det vurderes om det er nok fiber, NDF, og fiberkvalitet. Dersom det er lite totalfiber er det viktig at det er tilstrekkelig med ufordøyelig NDF, eller iNDF i NorFor. Ufordøyelig fiber er viktig for vom miljøet og gjødselkonsistens, selv om det ikke tilfører dyret næringsstoff i seg selv.

Det må også vurderes at det ikke er for mye sukker og lett fordøyelig stivelse i rasjonen. Det er summen av lett fordøyelige karbohydrat som kan gi utfordringer med sur vom, bløt avføring og dårlig fôrutnyttelse.

Følg med på drøvtygging, appetitt, gjødselkonsistens og mål gjerne tilveksten underveis.

Proteinnivået i fôrrasjonen må vurderes. Protein er byggestein for muskulatur og tilvekst. Dersom grovfôret er sent høstet, det er tilskudd av halm og kraftfôr av fibertypen, kan det bli lite av protein. Det kan gå ut over både tilvekst og slakteklasse.

Beregninger

Kalkylene er laget i en simuleringsmodell. I fjøset kan det være mange variabler som gjør at resultatet kan være annerledes.

Det er beregnet slaktevekt 320 kg, og pris uten distriktstilskudd. Innmeldingstillegg, etterbetalinger og så videre er regnet med.Inntektene viser slakteinntekt–verdi av livkalv og pris på nødvendig fôr. For å få et nøyaktig dekningsbidrag så er det flere variable kostnader som kommer i tillegg. Det kan være dyrlege, strø og rente på driftskreditt.

Det er lagt til grunn gjennomsnittlig grovfôrkvalitet 0,86 FEm/kg tørrstoff (ts), og kostnad 2,30 pr. FEm. Det gis 2,5 kg kraftfôr pr. dag.

Fremfôringstiden og fôrkostnadene er fra 120 kg kalv til slakting.