Kalsium må mobiliseres fra kua

Kalsium er et viktig næringsstoff i melk og et livsviktig mineral som er essensielt for oppbygging av tenner og skjelett, overføring av nerveimpulser, muskelkontraksjoner, hjerteimpulser, koagulering av blod, aktivering og stabilisering av enzymer med mere. Kalsiumkonsentrasjonen er under meget streng regulering, og den minste endring av kalsiumnivået i blodet vil umiddelbart sette i gang prosesser som gjenoppretter nivået igjen.

Hypokalsemi

Forbigående lavt kalsiumnivå (hypokalsemi) i blodet ved starten av laktasjonen er vanlig hos mange melkekyr fordi det er en ubalanse mellom råmelkens behov for kalsium og mobilisering av kalsium fra tarm og knokler. I sinperioden er kalsiumbehovet minimalt, slik at den store mobiliseringen av kalsium skjer ved kalving. En ku som produserer 10 kg råmelk (2,3 gram kalsium/kg) vil tape 23 gram kalsium på én melking. Dette tilsvarer ni ganger så mye kalsium som det som er naturlig til stede i blodet.

Mobiliseringen tar tid

Kalsiumnivået i blodet må bli erstattet av økt kalsiumopptak fra tarm og knokler. Problemet med dette er at prosessene som settes i gang er styrt av en rekke hormoner og enzymer, og det kan ta opptil sju dager før kua responderer og mobiliserer kalsium fra skjelettet. De fleste kyr klarer å mobilisere kalsium fra tarm og knokler, men i noen tilfeller greier ikke kua å omstille seg hurtig nok, og kalsiumnivået i blodet blir for lavt. Kua får da melkefeber.

Symptomene på melkefeber er:

• Kua blir slapp og sløv

• Huden virker klam og kald

• Nedsatt/opphørt appetitt

• Kua klarer ikke reise seg opp (alvorlige tilfeller)

Melkefeber kan opptre på tre ulike steder i laktasjonen

1. Noen melkefebertilfeller oppstår 0–10 dager før fødsel. De tilfellene som skjer et par timer før fødsel, vil kunne forhindrer selve fødselen da livmoren ikke greier å trekke seg sammen (nedsatte rier)

2. De aller fleste tilfeller skjer innen 48 timer etter kalving, mens noen av tilfellene kan skje opptil 10 dager etter fødsel. I slike sene tilfeller er nedgangen i kalsium og fosfor mindre og økningen av magnesium større enn ved 48 timer etter kalving. Symptomene er også svakere

3. Av og til opptrer melkefeber 6–8 uker etter fødsel. Slike tilfeller er ofte tilbakefall av melkefeber oppstått ved kalving hos kyr som er svært mottakelige. Stress og utmattelse kan bidra til slike tilbakefall. Det samme kan brunst (nedsatt ionisering av kalsium ved økt østrogennivå).

Melkefeber kan forebygges med riktig fôring

• Kation-anionbalansen: Kation-aniondifferansen (KAD) vil kunne påvirke risikoen for å utvikle melkefeber. Her er det også vanskelig å finne en god tilnærming i praksis, fordi KAD burde være negativ (-250 milliekvivalenter (meq)/kg tørrstoff (TS)) de siste ukene før kalving. En lav KAD bedrer forholdene for prosessene som skal mobilisere kalsium fra skjelett og tarm, og har derfor en betydelig påvirkning på sykdommen. Etter kalving og inn i laktasjonen burde KAD ligge mellom +250 og +450 meq/kg TS.

• Fôring i sintiden. I sinperioden henter kua seg inn etter laktasjonen, og forbereder seg til neste kalving og laktasjon. I slutten av sinperioden skal hele næringsomsetningen stilles om fra en hvilefase til aktiv produksjon av melk fra det øyeblikk kalven er født.

Mineralene i fôrblandingen spiller en viktig rolle:

Fosfor (P). Store mengder fosfor i sintiden er ikke gunstig. Høye konsentrasjoner av fosfor vil hemme nyreenzymet som katalyserer produksjonen av vitamin D, som igjen vil nedsette kalsiumabsorpsjon fra tarm

Magnesium (Mg) er et essensielt mineral som er bestanddel i enzymkomplekser som er med i prosessen for å mobilisere kalsium fra skjelettet. Dermed kan faktisk magnesium-mangel forårsake melkefeber. Hvis melkefeber er forårsaket av magnesium-mangel er det viktig å merke seg at det er kun tilførsel av magnesium som vil hjelpe. Økt tilførsel av kalsium i rasjonen vil ikke bedre tilstanden. Magnesium og kalium konkurrerer om å bli tatt opp i vom, men i tillegg vil mye NH₃ (høy PBV) i vom gjøre forholdene verre. Derfor er det slik at ved beiteslipp er det en økt risiko for melkefeber og graskrampe (magnesium-mangel) fordi beitegras ofte inneholder høye mengder av kalium og har en høy PBV. Vær derfor oppmerksom på dyr som er nykalvet eller skal kalve rundt beiteslipp

Kalsium (Ca). Ved å oppnå en svak underfôring på kalsium i siste delen av sinperioden vil dyret starte prosessene med å mobilisere kalsium fra skjelettet og øke absorpsjonen fra tarm. Da vil disse prosessene være i full drift når kua kalver, og den vil unngå for lav kalsiumforsyning. Dessverre er det slik at på norske grovfôrbaserte rasjoner er det svært vanskelig eller umulig å oppnå en slik underfôring av kalsium

Kalium (K). Innholdet av kalium i rasjonen påvirker også forekomsten av melkefeber. Det er både fordi at den bidrar til å øke KAD, men også fordi et økt innhold av kalium i rasjonen hindrer opptak av magnesium i vom. I motsetning til kalsium som blir tatt opp i tarmen, så blir både kalium og magnesium tatt opp i vomma. De konkurrerer om å bli tatt opp (antagonisme) og derfor vil et høyt innhold av kalium redusere opptaket til magnesium. Hvis konsentrasjonen av kalium er mellom 25 og 45 gram/kg TS i totalrasjonen vil opptaket av magnesium i vom reduseres med 25–75 prosent.

Fôrmidlenes KAD-verdi

Når det gjelder grovfôr er det en generell regel at både kaliuminnholdet og KAD-verdien går ned med utsatt høstetid. Halm, eventuelt veldig seint slått gras, bør inngå som viktig innslag i sinkurasjonen og i fôret til kviger før kalving.

Ettersom de fleste vanlige fôrmidler ligger godt på plussiden må vi supplere med mineraltilskudd. Vi har tidligere hørt at for mye kalsium i sintida virker mot sin hensikt. Det må derfor suppleres med en egen mineralblanding tilpasset sinkyr og høydrektige kviger. Typiske sinkublandinger inneholder betydelig mindre kalsium og mer magnesium enn vanlig standard mineraltilsetning.

Et eksempel fra OptiFôr

Et regneeksempel fra Tine OptiFôr (NorFor) viser at selv om du tynner ut sinkurasjonen med 50 prosent halm på tørrstoffbasis, vil det fortsatt være behov for nesten 700 gram Pluss sinku for å få KAD-verdien på 0. Vi vil helst at den skal tippe godt over på minussida for å være sikre på at vi «trigger» funksjonen med å hente kalsium fra skjelettet. Det er langt fra realistisk å få sinkyrne til å ete trekvart kilo mineralblanding.

Det må presiseres at dette eksempelet i tabell 2 er basert på tabellverdier og vi ser ofte langt høyere innhold av kalium i mange mineralprøver tatt av surfôr i Norge. Mye husdyrgjødsel bidrar ofte til dette.

Det kan derfor være en god idé å dyrke eget sinkufôr på enkelte skifter. Da kan man i større grad tilpasse både energiverdien og KAD-verdien både gjennom utsatt høstetid og tilpassa gjødsling.

Tine Rådgiving anbefaler disse fôringsrådene ved mye melkefeber

• Sørg for at ikke kviger og kyr blir for feite før kalving

• Ta mineralanalyse av sinkufôret og beregn behovet for sinkumineraler

• Eventuelt dyrk eget sinkufôr

• Ved høye KAD-verdier i grovfôret, tynn ut med halm

• Ikke driv for hard opptrapping med kraftfôr like før og like etter kalving

• For eldre risikokyr kan det være et råd å begrense antall liter som melkes like etter kalving

• Reduser antall melkinger (robot) på eldre kyr i risikosonen for melkefeber

Behandling av melkefeber

Symptomene på klinisk melkefeber kan være dårlig appetitt, liten evne til å urinere og få fra seg avføring (på grunn av treg tarm), unormal liggestilling, kramper og nedsatt kroppstemperatur. Hvis dyret faller og/eller ikke klarer å reise seg, så er det stor sannsynlighet for at kua kan omkomme hvis det ikke blir behandlet raskt.

Behandling skjer gjennom tilførsel av kalk direkte i blodet eller under huden, en eller flere ganger de første dagene etter at kalven er født. I tillegg er det viktig å øke sjansene for helbredelse ved å sørge for at kua får godt stell og oppfølging når hun ligger.

Stell av ei melkefeberku innebærer å sørge for:

• Ekstra oppfølging – tilby lunkent drikkevann fra bøtte, gjenta tilbudet

• Mykt underlag for å unngå skader i muskulaturen og liggesår

• Å snu kua fra den ene til den andre siden, også for å unngå muskelskader