Lengdemåling av storfe innføres
12. september 2017 vedtok bransjestyret at klassefastsettelsen for storfeslakt (EUROP) fra 2019 skal skje ut fra målinger av lengde, vekt og opplysninger fra Husdyrregisteret. Fettgruppe skal fremdeles settes av godkjent klassifisør. Kategori fastsettes allerede ut fra Husdyrregisteret.
Fagsjef klassifisering i Animalia
morten.roe@animalia.no og
Spesialrådgiver i Animalia
lars.erik.gangsei@animalia.no
.jpg)
Her er tre slakt i klasse P+, R- og U. K-faktor(forholdstall mellom slaktevekt og kubikken av lengde på slaktet – vekt/lengde)) samt lengde og vekt er angitt i figuren. Merk hvordan k-faktor øker med økende klasse.
Foto: Nortura Egersund
Måten vi klassifiserer slakt på i Norge er i utvikling. Animalia arbeider med å utvikle og dokumentere gode objektive målemetoder med ulik grad av automasjon som kan være regningsvarende under norske forhold.
Prising av slakt
Oppgjøret mellom produsent og slakteri baseres på slaktets vekt, klasse, fettgruppe og kategori. Kjøttferaser får også pristillegg ut over ordinær klassifisering. I de senere år har det over jordbruksavtalen blitt innført betydelige ekstra tillegg for slakt som kommer i minst klasse O (klasse 5 av 15) og enda større tillegg i 0+ og bedre. Per nå utgjør tillegget i O+ 6 kr/kg. Dette tillegget økes ytterligere til 8 kr/kg fra 2018. Det betyr at en produsent får utbetalt 2 400 kroner mer for et slakt på 300 kg dersom det klassifiseres til O+ i stedet for O-.
Gjennomgående fungerer klassifiseringen svært bra. Men klager fra enkelte produsenter forekommer, og utilsiktede feil i klassifiseringen kan få stor betydning. Det har også vært tilfeller hvor enkelte slakteri har fått rykte på seg for å klassifisere «strengt» eller «snilt». I tillegg til at dette påvirker oppgjøret mellom produsent og slakteri, kan et slikt rykte innebære en ufordelaktig fordeling av slakt mellom ulike slakterier.
65 000 slakt som grunnlag
Tidligere ble lengdemåling brukt til støtte for klassefastsettelsen. Med innføringen av EUROP-systemet i 1996, ble lengdemåling utelatt som støttemetode. I 2014 gjorde Animalia noen forsøk basert på lengdemåling for ca. 20 slakt. De viste at klasse kunne forklares svært godt ved hjelp av lengde, vekt og informasjon fra Husdyrregisteret. Flere større forsøk i 2015 bekreftet disse resultatene.
På slakteriene på Rudshøgda og i Egersund startet vi i 2016 forsøk med automatiserte system for lengdemåling hvor klassifisøren styrer en laserstråle ved hjelp av en joystick. Per august 2017 er nær 65 000 storfeslakt lengdemålt, samtidig som de er klassifisert på tradisjonell måte. Disse dataene er behandlet av Animalia, som i høst overleverte en rapport til klassifiseringsutvalget.
Objektiv og dokumenterbar
Konklusjonen var at klassifisering basert på mål for lengde og vekt i kombinasjon med data fra Husdyrregisteret har samme presisjonsnivå som klasse fastsatt av klassifisør. Metoden er objektiv, og i kombinasjon med et fotografi som kan vise målepunktene er den også dokumenterbar. Metoden kan også benyttes til å sette fettgruppe, men da er presisjonsnivået betydelig lavere enn fettgruppe satt av klassifisør. Klassifiseringsutvalget har ytret et ønske om at Animalia også utreder muligheter for å automatisere fettgruppefastsettelsen.
Lengdemålere vil etter planen bli tatt i bruk på norske slakterier gjennom 2018. Animalia får ansvar for å overvåke og revidere systemet.