Forskjellig

Kompostering må gjøres skikkelig

Kompost er en vitamininnsprøyting for jorda, men forutsetningen er en vellykket komposteringsprosess.

Tekst og foto:
Rasmus Lang-Ree

rlr@geno.no

Kompostvenderen fra Bergrønningen Storfekompost i Alvdal i arbeid. Venderen koster ca. 180 000 kroner. Kjørehastigheten bør ligge på 0,3 til 0,4 kilometer i timen.

Mari Hage Landsverk, som er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, la under Jordnært-arrangementet på Buskerud gård ikke skjul på at det er en god del talle som bare blir liggende i haug altfor lenge uten behandling. Dette gir blant anna stor ugrasoppformering. Det er synd, for god kompost er en ugrasfri og verdifull ressurs som fører næringsstoffer tilbake til jorda og øker humusinnholdet. Det viktigste som skal til er vending av tallen, og all vending er bedre enn ingen. Til mindre mengder kan utstyr som man likevel har, som skuffe, svans eller silograbber brukes, men det krever en del arbeidsinnsats. Til store mengder talle bør det investeres i kompostvender.

Vann, luft, «mat» og temperatur

Kompostering betyr å bryte komplekse organiske forbindelser ned til enkle organiske og uorganiske stoffer. Den jobben er det i hovedsak sopper og bakterier som gjør. De må få godt stell. Mari Hage Landsverk listet opp fire viktige forutsetninger for vellykket varmkompostering: Passe med vann, luft, «mat» og temperatur. Fuktigheten skal være slik at det så vidt lar seg gjøre å presse ut litt vann med neven. For høyt vanninnhold betyr lite oksygen og mikrobene kveles, og for lite vann betyr liten mikrobeaktivitet. Hva gjelder «maten» skal en komposteringsranke bestå av en blanding av fraksjoner med lavt, middels og høgt karbon/nitrogenforhold (se tekstboks neste side) – næring både til vekst og arbeid. Litt enkelt sagt; Jo eldre en plante er, jo høyere karbon/nitrogenforhold er det i den. Høyt karbon/nitrogenforhold betyr gjerne store, tungt nedbrytbare karbohydrater som for eksempel hemicellulose og cellulose.

Temperaturen styrer når det må vendes

Vending er nødvendig for å få ut karbondioksyd, tilføre oksygen til komposten, regulere temperatur og føre «ny mat» fra ytterkant av ranken inn i sentrum. Hvor ofte det må vendes avhenger av temperaturen, og derfor er det nødvendig å sjekke den i kjernen av ranken. Bruk et termometer (se bilde – kan enkelt lages med metallrør og billig digitalt termometer). Det er ulike faser i komposteringsprosessen, se figur 1. Først en relativt kort fase med temperatur opp mot 40 grader, så en relativt lang fase med høyere temperatur og andre bakterier som jobber før temperaturen igjen faller og vi får en lengre ettermodningsfase hvor soppene er aktive nedbrytere. Hva som er i ranken bestemmer lengden på fasene. Følg med på temperaturen og la den styre hyppigheten av vendingene. Når en først har begynt å vende bør man fortsette å gjøre det så lenge det er nødvendig, understreker Landsverk. Som figuren viser skal temperaturen holdes under 60 -65 grader for å ikke ta knekken på de bakteriene vi ønsker å bevare, men bør samtidig være over 55 grader noen dager for å ta knekken på ugras og smitte. Det er fullt mulig å få gjennomført en god kompostering på 6–8 uker, men med mye tungt nedbrytbare forbindelser tar det mye lengre tid.

– Hvis en vender ranken for lite blir det for varmt. Det blir anaerobe forhold og ugunstige restprodukt, sa Landverk.

Investering i kompostvender

Mari Hage Landsverk anbefalte å legge ranker i fallretningen og ideelt med et fall på 3–4 prosent. I bunnen bør det legges et luftig materiale av kvist eller halm. Ranken kan være omtrent 1,5 meter høy og 2–3 meter bred. Hun innrømmer at kompostering er både plass- og arbeidskrevende, men gir mindre transport og kompost er et mye mer spredevennlig produkt som fint kan brukes oppå eng. Egnet utstyr som en kompostvender vil spare tid og gi et jevnere og bedre resultat. Bøygen er kostnaden, men Landsverk mener at med litt planlegging kan i hvert fall to gå sammen om en slik investering.

Grunnoppskrift (mengder målt i volum)

  • 30-45 % materiale med høyt C:N forhold (>50); halm, høy, bark, treflis o.l.

  • 30-45 % materiale med middels C:N forhold (20-40); silo, hageavfall, lauv

  • 10-20 % materiale med lavt C:N forhold (10-20); husdyrgjødsel, plengras, poteter, tang og tare, land

  • Gjerne litt kompost eller leirholdig jord

Figur 1. Varmkomposteringsprosessen. Stort matfat fra start gir stor mikrobeaktivitet og varmgang – Vending (A, B, C, D, E) slipper ut varme og CO2 fra midten av haugen og fører ny mat og oksygen inn. Etter som matfatet minker reduseres mikrobenes vekstrate og temperaturen faller litt om litt. Vending E – matfatet begynner å tømmes, vending øker ikke lenger temperatur og komposten begynner å bli moden og klar til bruk.

Mari Hage Landsverk, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Østafjells, kaller kompost det svarte gullet, og synes det er synd at mye talle ikke blir kompostert skikkelig og bedre brukt.

Et komposttermometer er nødvendig og er enkelt å lage med deler en kan få kjøpt på for eksempel Biltema eller Claes Olsson. Pris ca. 150 kroner.