Kalde novemberfakta

Kulda tar tak, t-skjorte er byttet ut med fleece og topplue, det er tid for de harde fakta, og evaluering av årets sesong. Værdata viser en kald og våt vår, der førsteslåtten ble høstet «etter boka» ved 500 døgngrader. Gjødslinga er tre tonn gylle pluss 25 kg Opti NS på vår og tre tonn etter førsteslått pluss 19 kg OptiNS. Det er ikke målt tørrstoffinnhold i gjødsla, men under spredning ser det ut som en vannsky poengterer Jan Erik.

To måneder etter førsteslått ble det tatt en 2. slått under like fine forhold, men sommeren var både våt og kald også i fjellbygda Røn i Valdres. På bordet ligger analysesvarene, som viser at 1. og 2. slåtten har jamn kvalitet. Jan Erik er ikke helt fornøyd...

– Jeg hadde forventninger om 0,90 i energiinnhold, men det ble i underkant. Det som også overrasker meg er såpass lavt råprotein og sukker, men grovfôret er fint, lukter godt og kyrne eter det godt, sier Jan Erik.

Jan Erik forteller at hans sterke side er fôrdyrking og at han har satt seg noen helt klare mål for energinivå og ikke minst hvor mye fôr det skal være i de ferdige buntene. Selve fôrplanlegginga bruker han rådgiver til.

Avling høstet på jordet

Opptelling av baller, ballevekt og fôrprøver er grunnlaget for å estimere grovfôravlinga for vekstsesongen 2017. Jan Erik kjører fram en bunt fra «Buskapsskiftet». Nå serveres det ferdiggjæra grovfôret. Fôret har fin farge, lukter syrlig og oppleves som bladrikt, likevel det er og noe strå. Avlinga på førsteslåtten er anslagsvis i gjennomsnitt over 400 FEm per dekar og på andreslåtten nær 350 FEm. Det betyr at avlinga er noe større enn det som gjødselplanen har lagt inn som forutsetning. Rett og slett er det en vekstsesong som har gitt topp avling. Selv om en tar høgde for at tørrstoff kan variere noe i buntene så er avlinga på alle skiftene som er høstet to ganger til slått er pluss/minus 700 FEm.

– Det er jeg storfornøyd med, noe av enga har passert fem år og det viser at plantedekket likevel er godt. Jeg har jo egentlig et ønske om å snu enga oftere, men situasjonen med steinrik jord gjør at jeg holder igjen. Nå har jeg investert i jordfreser. Valget sto mellom skålharv og jordfreser. Ja, forskjellen i pris var 100000 kroner. Selv om Aslak Botten fra NLR mente at skålharv var det beste valget, så tror jeg sjøl at med en horisontalfres med tre meters arbeidsbredde så skal det være mulig å lage et godt såbedd uten å få opp for mye stein, sier Jan Erik.

Spare verdifull tid i våronna

Jordfresen kjøres da etter slodding og gir et fint såbed. Jan Erik er opptatt av at kjøring med tungt utstyr som husdyrgjødselspredning og kalking skal utføres før pløying. Beregningene som har blitt gjort viste at per dekar reduseres arbeidsforbruket med 10 timer hvis Jan Erik har 35 dekar våronn per år. Det er da ikke tatt hensyn til spart tid til mindre steinplukking. Dette er beregninger gjort med simulering med Grovfôrøkonomiprogrammet.

Konsekvenser av årets grovfôrkvalitet

Med så ensartet fôr er Jan Erik trygg på at fôringa vil fungere. Det er rikelig med fôr, målet blir da å tilpasse kraftfôrnivå og kvalitet i henhold til fôrprøvene. Jan Erik ønsker fortrinnsvis å bruke mest mulig norsk korn i fôrrasjonen. Det er bestillinga han har gitt sin fôringsrådgiver. Rådgiver Elisabeth Olsen har da anbefalt å bruke Energi Basis + Formel Biff, som kommer inn i rasjonen etter 90 dager og videre utover i laktasjonen. Avdråttsmålet er satt til 9 500 kilo. Fordi kraftfôret kan tildeles over seks ganger i døgnet er det forhåpninger om et opptak på henholdsvis 11 kg kraftfôr eller er det kraftfôr? (1. gangskalvere) – 14 kg kraftfôr (2. gangskalvere) og 16 (eldre kyr) kg kraftfôr i tidliglaktasjonen. I og med at råproteininnholdet i grovfôret er under ønsket nivå er det viktig å følge med på urea i mjølk. Det kan være risiko både knyttet til respons i mjølkeytelse og fruktbarhet, knyttet til råprotein i fôret.

Så langt ser det ut som nybære kyr og kviger eter opp kraftfôrrasjonen sin og det er heller ikke noe å si på vomfylling og møkka. Med så stabilt grovfôr så har Jan Erik tro på at det skal være mulig. Tidligere har han kombinert Energi Premium 80 og Formel Biff, men pelletskvalitet og ønske om å bruke mer norske råvarer er motivasjonen for å endre. Det blir spennende….

Mineralanalyser og hygieneprøve

Jan Erik har i år kartlagt fôret grundig. Motivasjonen er finne ut mer om mulige minimumsfaktorer og risiko. Målet er å lære mer om fôrkvalitet og gjøre riktige valg både i dyrking og fôring. Surfôrtolken viser noen risikoområder. Frekvensen av mjølkefeber i besetningen ligger på 0,3 – 0,5 behandlinger per årsku de siste tre årene. Båsfjøset gir begrensninger i forhold til egen sinkurasjon. Selv om sinkyrne får begrenset mengde så er det samme grovfôret. Dette syns Jan Erik det er nyttig å få et tall på slik at han kan sette inn forebyggende tiltak.

Mineralanalysene viser og at innhold av selen er under 0,008 mg/kg TS. Det blir viktig og være påpasselig med bruk av mineraler.

Kartlegging av hygienisk kvalitet viser at til tross for utfordringer ved slått med stubbehøgde og mye regn i forkant av slått så ser det ikke ut til at det skal være noen risiko knyttet til sporer i mjølk. Og det er noe som Jan Erik priser seg lykkelig for. Da vet han at han har lyktes med møkkspredning. Til tross for endel legde ved slått, breispredning og raking så har det ikke kommet med jord eller møkkrester i fôret. Prøva for kartlegging av sporer viser ingen tegn til svikt i hygienisk kvalitet.

Handlingsplan

Avlinga ble veldig bra (stålkontroll med veiing av rundballer) med over 700 FEm per dekar i Røn i Valdres. Fôrprøvene viser et fôr med jamn kvalitet, men med moderat/lågt råproteininnhold og moderat/lavt sukkerinnhold. Det er lite kløver i enga, for Jan Erik har bevisst valgt den vekk for å ha mulighet til å drive en effektiv ugraskamp. Mineraler og hygienisk kvalitet er det også tatt prøver for å undersøke. Målet med kartlegging med veiing av rundballer og grovfôrprøver er å ende opp med en handlingsplan for kommende vekstsesong.

Handlingsplanen så langt:

• Kartlegging av husdyrgjødsla- ta prøve av opprørt kum til våren, sendes Eurofins

• Nye jordprøver for å kalibere gjødslinga, tidligere jordprøver er tatt for 6–7 år siden

• Oppjustere avlingsnivå på enkelte skifter for å få mer tilpasset gjødsling

• Bruke mineralanalysene aktivt i gjødselplanlegging

• Registrere den faktiske avlinga på 1. slått for å eventuelt å korrigere gjødsling til 2. slått i samråd med NLR

• Strakstiltak er påpasselighet med bruk av rett mineralnæring til rett dyregruppe og fokus på magnesium, kalsium og selen i samråd med Fôringsrådgiver

• Revurdere valg av ensileringsmiddel- ønske om å ta vare på mer sukker i fôret

• Endret mekaniseringslinje med kjøp av jordfreser kan gi muligheter for å snu enga oftere.