Kalven har vært utfordringen

Oppstarten i det nye fjøset gikk greit, og Kjell Skutbergsveen sier det kanskje var vel så stor overgang for dem som for kyrne. Fjøset ble bygd med en egen kalveavdeling atskilt fra resten av fjøset.

– Vi har slitt med luftsveisinfeksjoner på kalvene helt fra starten, sier Arild Holtklimpen. – Vi har mistet en del kalver og har hatt alt for dårlig avdrått på kvigene som vi tror skyldes sjukdom i kalveperioden.

I begynnelsen hadde de melkefôringsautomat, men de opplevde «litt tull med den» og gikk over til manuell fôring med kalvebar med smokker. Fordelen er at de nå ser at kalvene drikker når de får melk. Ole Willy Gundersen, som arbeider fast i fjøset i samdrifta, har spesielt ansvar for kalv­ene. Han forteller at de får søtmelk i fem dager etter råmelksperioden og deretter kjemisk syrnet kalveerstatning. Er det kviger som har kalvet får kalven råmelk fra ei eldre ku fra fryselagret. De har brukt Pluss Rustik, men skal gå over til Pluss Rosa som har en andel norske råvarer. Mengden er tre til fire liter to ganger om dagen. Kjell og Arild forteller at de også har innskjerpet råmelksrutinene. Kalvene går med kua første døgnet, men det er ingen garanti for at kalven får i seg nok råmelk. Derfor gis alle nyfødte kalver ei flaske med to liter. Jodpensling av navlestrengen er rutine.

Kastet ut talla

Kalveavdelingen var planlagt med talle i bingene, men dette fungerte dårlig.

– Vi fikk aldri talla til å gå varm selv om vi prøvde å tilføre både flis, halm og bark, sier Arild. – Det ble for bløtt i bingene og litt skyldtes at søl av vaskevann fra melkefôringsautomaten.

Talla ble erstattet med skrå liggeplattinger med gummimatter og med et gangarreal mot fôrbrett der møkka fjernes med minilaster. Dette fungerer mye bedre, men forutsetningen er at det pyntes i liggearealet en gang om dagen og at møkka fjernes fra gangarealet før det blir klinete.

Det ble også prøvd med tak over liggearealet, men etter diskusjoner med dyrlegen, som mente det førte til for stillestående luft under taket, ble det tatt bort. Lufta tas inn via luker på veggen bak i bing­en og suges ut med takvifte.

Vaske og desinfisere

Kjell og Arild erfarer at det er i perioder med mye kalv at smitte­presset bygger seg opp og gir sjukdom. De fleste kalvene blir ikke veldig klinisk påkjent, men hoster og drikker mindre melk.

– Det virker rett og slett som de blir for slitne av hosting­en til å drikke, sier Kjell.

De fleste kommer seg etter antibiotikabehandling, men noen får tilbakefall og da blir det ofte et mer akutt forløp.

For å fjerne smitten har kalveavdelingen to ganger blitt tømt for kalver på sommeren for å få vasket den ned og desinfisert. Etterpå har rommet fått stå tomt og tørke en stund. Dette er et tiltak som har hatt god effekt – i allefall en periode. Dette bør bli en fast årlig rutine.

Alle vaksineres

Alle kalvene vaksineres mot luftveisinfeksjoner. Dyrlegen er på faste månedlige besøk og vaksineringen utføres da. Dette gjør at noen kalver blir vaksinert litt sent i forhold til anbefalt 10 – 14 dager etter fødsel. Men Kjell og Arild er enige om at vaksinen nok har hatt betydning. I tillegg ser de stor nytteverdi totalt sett av at de har fast månedlig gjennomgang med dyrlege Per Kristian Groseth.

Kalvehelsen har bedret seg uten at det er så godt å si hvilke tiltak som har hatt størst effekt. Arild forteller at de ser forbedring på kvigene. Mens de før hadde problem med å få kvigene over 20 kg i dagsmelk er det nå mange som melker over 30 kg. Håpet er at bedre kalvehelse skal føre til en vesentlig bedring i avdråtten på førstegangskalvene. Men de innrømmer at de er litt spent på hvordan det går da de får en topp i kalvinger med høyt belegg innunder jul. Kjell og Arild vurderer også tiltak som kan gi bedre tilvekst på beite. De ser tydelig forskjell på kvigene som har vært på beite og de som har vært holdt igjen på fjøset for inseminering. Kraftfôrautomat på beitet er noe som vurderes.

Høstetidspunkt utfordrende

Åsmarka samdrift har deltatt i prosjektet «10 prosent økte grovfôravlinger og bedre fôreffektivitet» i regi av Tine og NLR, og det har gjort at de har fått mer fokus på grovfôrdyrkinga. Samdrifta har nok areal til å høste tidlig og markvandringer med rådgiver for å vurdere høstetidspunkt har vært nyttig. Men selv om planen er tidlig høsting kan været stikke kjepp­er i hjulene. I år ble det bra avling og energikonsentrasjon på 0,91 på førsteslåtten og 0,87 på andreslåtten. Avlinga ble på 650 FEm pr. dekar, og det er Kjell og Arild fornøyd med når jordene ligger 450 – 500 meter over havet. Fordelen de trekker fram med å ligge høyt er at utviklingen av graset ikke går så fort. For som Arild sier er utfordringen å få høstet alt fort nok. De har disku­tert å gå over til tre slåtter, men høyt sukkerinnhold i andreslåtten og mindre kjøring er et argument for å holde fast ved to slåtter.

Aldri tomt fôrbrett

Investeringen i TKS Easy Feeder rundballeriver gjør at det fôres også på natta. Den gamle rundballeriveren måtte kjøres manuelt, og da var det vanskelig å få ut så mye fôr at det ikke ble tomt på fôrbrettet i løpet av natta. Kjell og Arild er sikre på at dette har betydning for avdråtten at de lavtrangerte kyrne også får tilgang til ferskt fôr. Kraftfôret beregnes etter den nederlandske DLM-metoden som ligger inne i T4C-programmet i Lely-roboten. DLM prøver hele tiden å finne den mest økonimisk gunstige kraftfôrrasjonen til hver ku. Hos Åsmarka samdrift har det bidratt til å redusere kraftfôrandelen fra 32 kg kraftfôr pr. 100 kg EKM til 26-27 samtidig som avdråtten har økt. Kraftfôret som brukes er Favør 80 som grunnkraftfôr til kyrne og til ungdyra og Premium energi 80 som supplement. Kalvene får Müsli kalvekraftfôr, men utfordringen er å få kalvene til å ete nok kraftfôr så lenge de får melk.

Til neste år er planen å prøve beite med raigras/rug. Kyrne går fritt ut og inn av fjøset hele døgnet til et beite på 40 dekar. Dette blir mest et mosjonsbeite, slik at det må fôres inne hele tida. Fordelen at de knapt trenger å hente ei eneste ku inn til melking i roboten og at melkingfrekvensen holder seg på 2,7 – 2,8 i beitesesongen.

– Vi ser at kua liker å være ute, men de er mest ute etter kveldsstellet mens de ofte er litt late etter morgenstellet og midt på dagen er det nesten ingen ute, sier Kjell.

Grovfôrdyrkinga

Enga snus hvert 4. eller 5. år og Kjell og Arild forteller at de kalker en god del. De vedlikeholdsgrøfter etter behov og bruker ensileringmidler på alt. Det har de gjort de siste 4 – 5 årene, selv om de er litt usikre på om det alltid er nødvendig. Ny slåmaskin med stålkrympere gir bedre tørking i strengen, og gjør det lettere å stubbe høyere. Grovfôrkostnaden ble beregnet til kr 1,96 pr. FEm i 2016 (inkludert tilskudd), og det et meget pent resultat. Pr. rundball kom totalkostnaden på 266 kr. Kjell og Arild har ikke planer om store endringer framover. Med mere melk fra kvigene tror de avdråtten i besetningen vil øke noe, og det uten at kraftfôrregninga skal bli større. Akkurat nå har de litt problemer med ubudne elg-gjester som forsyner seg av rundballene. Jamnlige besøk av skogens konge har gjort at Kjell og Arild har måtte gjerde inn de fleste av lagringsplassene for rundballer.

Tiltak for kalvehelse

• Bedre råmelksrutiner

• Gjorde om fra talle til liggeplatting for å få bedre miljø

• Vasket og desinfisert kalveavdelingen to ganger

• Pensler navlestrengen

• Fra melkefôringsautomat til melkebar for bedre å følge med på hvordan kalvene drikker

• Alle kalvene vaksineres