Effekt av tre ganger daglig melking

En spørreundersøkelse der 90 besetninger i Danmark som melker tre ganger om dagen forteller at i gjennomsnitt førte en ekstra melking til en økning i ytelsen på 13 prosent. 93 prosent av dem som svarte angir da også høyere ytelse som en positiv effekt av å melke tre ganger daglig. Av andre positive effekter svarte 61 prosent en mer sammenhengende arbeidsdag for de ansatte, 58 prosent oppga bedre økonomi, 57 prosent bedre fôrutnyttelse og 56 prosent lavere celletall. 50 prosent svarer at de ikke har opplevd noen negative effekter, mens 29 prosent svarer at det har vært negativt med flere personer som melker og at det kan være vanskelig å rekruttere arbeidskraft.

Institut for Husdyrvidenskap, Danmark

Epigenetikken kommer

Jack Britt spår i en artikkel i Hoard`s Dairyman at epigenetikken vil spille en viktig rolle i husdyrbruket 50 år fram i tid. Epigenetikken handler om å manipulere hvordan gener kommer til uttrykk gjennom å forandre og kontrollere dyrs omgivelser. Gener kan bli slått av og slått på og i noen tilfeller er dette skadelig og i andre ønskelig. Forskere prøver nå å finne ut mer om hvordan vi kan dra nytte av epigenetikken. Som eksempel på at vi allerede har tatt i bruk epigenetikken viser Jack Britt til at å fôre kalvene med større mengder melk fram til avvenning gir økt melkeproduksjon i første laktasjon. Altså en effekt som oppstår først to år etter at endringen i fôrregime ble innført. Selv om den eksakte mekanismen bak dette ikke er kjent, skriver Britt at det har å gjøre med å endre hvordan gener kommer til uttrykk under utviklingen av melkekjertelen eller dyrets stoffskifte lenge før laktasjonen starter. Han spår at i framtida vil drektig kyr få spesielle komponenter i fôret i spesifikke perioder av drektigheten som påvirker fosteret. Resultatet vil bli en kalv med bedre helse.

Hoard`s Dairyman 10. mai 2017

Suksessfaktorer med melkeautomater

University of Minnesota har i et forskningsprosjekt gjort registreringer på 37 gårder med melkeutomater til kalvene. Kalvene ble i gjennomsnitt plassert i binger med melkeautomat fem dager gamle og i med 17,6 kalver pr. binge. Analysene peker på følgende faktorer som viktige for at bruk av melkeautomater til kalvene skal bli en suksess:

• Kort tid til kalvene er oppe på maksimal tildeling (minimum åtte liter pr. dag)

• Melk eller melkeerstatning med lave bakterietall (renhold utstyr)

• Rørventilasjon med overtrykk i kalveavdelingen

• Nok plass til kalvene i liggearealet

• Lavt antall kalver pr. binge (opptil 7–8 optimalt)

• God immunstatus på kalvene (nok råmelk av god kvalitet)

• Bruke drikkehastighet som indikasjon på sjukdom

• Gjennomføre navledesinfeksjon

• Liten aldersspredning i bingen

Hoard`s Dairyman 25. mai 2017

Avvenningen kritisk

Det er etter hvert bra forskningsmessig belegg for at mye melk og sterk tilvekst fram til avvenning (tilvekst på 900 til 1 000 gram) er gunstig for tidlig innkalving og melkeproduksjon i første laktasjon. Fôringsrådgiver Mary Beth de Ondarza skriver i en artikkel i Hoard`s Dairyman at ikke alle besetninger oppnår denne effekten av sterkere melkefôring. Hun mener årsaken er feil ved avvenningen som fører til for liten tilvekst i perioden to til fire måneder. Hun skriver at det er en forutsetning at kalven har utviklet en fungerende vom før avvenning for å takle overgangen fra melk til kalvekraftfôr og grovfôr. Inntaket av kalvekraftfôr er den viktigste faktoren for å utvikle vomfunksjon. Kontroll av at kalven tar opp nok kalvekraftfôr (minimum en kg pr. dag over tre dager) og nok tilførsel av vann, er forutsetningen for avvenning uten at tilveksten får en knekk. Mary Beth de Ondarza anbefaler nedtrapping av melka over ti dager og at en venter ei uke etter avvenning før gradvis overgang til annen type kraftfôr. Flytting av kalvene bør også først skje ei uke etter avvenning, for å minske stressbelastningen.

Hoard`s Dairyman juni 2017

Sterk støtte til melkepolitikken i Canada

Canada har en melkepolitikk der produksjonen styres med kvoter etter behovet på hjemmemarkedet kombinert med sterkt importvern. Den såkalte supply management-politikken har falt blant annet amerikanske politikere og melkeprodusenter tungt for brystet siden de stenges ute fra et stort marked. Melkeprisen bonden oppnår skal gi nødvendig overskudd etter at alle kostnader er dekket, slik at det ikke er behov for subsidier. Nå har en spørreundersøkelse i mai vist at 75 prosent av befolkningen støtter denne melkepolitikken. Statsminister Trudeau kommenterte resultatet med å uttale at meningsmåling etter meningsmåling viser at melkepolitikken som fungerer for melkebonden og derfor vil meieriindustrien også fungere for forbrukerne.

www.thebullvine.com

Rødt kjøtt ikke så farlig allikevel?

Rødt kjøtt har blitt koblet til utvikling av tykktarmskreft. Det har vært antatt at det er det høyere innholdet av hemjern i rødt kjøtt sammenlignet med hvitt som er årsaken, og at dette fungerer som en katalysator for en slags harskningsprosess som i neste omgang kan føre til utvikling av kreft i tarmslimhinnen. Nå stiller en ny norsk doktorgrad et stort spørsmålstegn ved denne hypotesen. Christina Steppeler har i sitt doktorgradsarbeid om risikofaktorer for tarmkreft benyttet både Nofimas kunstige fordøyelsesmodell og museforsøk. I den kunstige fordøyelsesmodellen fant Steppeler at laks og kylling var mer utsatt for harskning enn storfe og svin. I museforsøk ble det funnet lavere forekomst av tidlige stadier av tykktarmskreft hos mus som fikk fôr tilsatt hemjern. Altså kunne det se ut til at hemjern hadde en beskyttende effekt. I et nytt museforsøk ble det ikke funnet noen forskjell mellom effektene av rødt og hvitt kjøtt på kreftutviklingen.

Go`mørning 2/2017

Antibiotikabehandlede kalver melker mindre

En studie ved Soberon og medarbeidere viste ingen forskjell i avdrått i første laktasjon mellom kalver som hadde hatt diaré og ikke. Imidlertid produserte kalver som var behandlet med antibiotika mot diaré 493 kg mindre melk i første laktasjon sammenlignet med kalvene som ikke var behandlet. Dr. McGuirk fra University of Wisconsin anslår at tre til fire ganger så mange kalver enn de som blir oppdage har luftveisproblemer. Studier har vist redusert tilvekst, redusert overlevelse til første kalving og økt alder ved kalving for kalver som har luftveissjukdom første 60 dager etter flytting til gruppebinge. Det pekes på vaksiner, redusering av stress og bedre ventilasjon av mikromiljøet rundt kalven uten å skape stress som viktige tiltak for å forebygge luftveissjukdommer hos kalv.

http://www.thebullvine.com

MidtNorsk Storfetreff 12. – 13. januar

Genoutvalget i Midt-Norge vil arrangere det tredje storfetreffet 12. – 13. januar på Baardshaug Herregård i Orkanger. Programmet som går fra lunsj fredag til lørdag ettermiddag inneholder praktisk bruk av avlsplan ved Hans Snerting, fruktbarhet og fôring ved Knut Ingolf Dragseth, embryoproduksjon ved Simon Reisvaag og veien videre for Geno ved styremedlem Inger Lise Ingdal. Det blir felles middag med utdeling av avlsdiplomer og fjøsbesøk. Påmelding innen 1. desember til inger.lise.ingdal@geno.no / 93265504.

For mer info se www.geno.no > aktiviteter > aktivitetskalender.

Matvarekjedene vil stille større krav

Flere innlegg på årets IFCN Dairy Conference i Kiel spådde at i framtiden vil matvarekjedene i større grad påvirke rammene for melkeproduksjonen. Som en del av sin markedsføring vil de pålegge melkeprodusentene krav til dyrevelferd og miljø som går langt utover nasjonal lovgivning og EU-bestemmelser. Kjedene viser til forbrukerønsker, men det kan være mindre grupper blant forbrukerne som er flinke til å bruke sosiale medier til å presse kjedene. Matvarekjedene er svært sensitive for såkalte shitstorms, det vil si massiv dårlig omtale på sosiale medier. Eksempler på utviklingen er matvarekjeder som faser ut buregg. For melkeproduksjon ble det på konferansen vist til Tyskland der sterke grupper arbeider for at alle kyr skal på beite.

kvægNYT 14/2017

Økonomi med robotmelking

I Danmark er det en utbredt oppfatning at robotmelking rent økonomisk kommer dårligere ut enn melkegrav. Tall fra Business Check Kvæg viser at produksjonskostnaden pr. kg EKM ligger 12 øre (DKK) høyere for besetninger med robotmelking sammenlignet med den som melker i melkegrav. Men spredningen innen hver gruppe er så stor at konklusjonen er at det ikke er valg av melketeknologi som er avgjørende for økonomien. I robotbesetninger er høy kapasitetsutnyttelse (kg melk pr. boks), mindre arbeid og kontroll på vedlikeholdskostnadene avgjørende for økonomien. De beste robotbesetningene leverer mere melk pr. ku og har kun minimalt økte fôrkostnader pr. årsku. Hentekyr kan bli en tidstyv med robotmelking, og i første del av laktasjonen må melkingsintervaller over 14 timer unngås. For å sette henting i system anbefales følgende prioritering:

Førstekalvskyr 0–8 uker ut i laktasjonen.

Øvrige kyr 0–8 uker ut i laktasjonen. For begge gruppene: Skal hentes hvis melket tre ganger eller mindre siste 24 timer og avstanden til siste melking er 5,5 timer.

Kyr med mislykket melking hvis risiko for sjukdom, kyr med plutselig endring i melkingsintervaller eller meget lange melkingsintervaller.

Målet må være at det lønner seg å hente de siste kyrne. Vedlikeholdskostnadene varierte fra 15 000 til 100 000 DKK pr. boks. Det anbefales å lage en plan for hva en skal utføre selv og hvilke servicetjenester som skal kjøpes. I oppstarten er det fornuftig med servicekontrakt som dekker alt, men etter som en får mer erfaring med roboten kan en kanskje klare seg med en mindre omfattende kontrakt.

www.landbrugsinfo.dk

Fjøs og helse

I en dansk undersøkelse fra 2016 ble det samlet inn fjøsdata fra 863 melkebruk som ble analysert sammen med data fra kukontrollen. Noen av resultatene:

• 1 000 kg høyere ytelse i løsdrift sammenlignet med båsfjøs

• 1 000 kg høyere ytelse i fjøs med sand/fiber i liggebåsene sammenlignet med matter/madrasser

• Høyest celletall i fjøs med djupstrø

• Lavest celletall med sand i liggebåsene og høyest med halm

• Tendens til lavere kudødelighet i fjøs med spalter eller fast gulv med drenering sammenlignet med fast gulv uten drenering

• Mindre bein-/klauvlidelser i fjøs med sengebåser som er utformet med kum for sand/halm sammenlignet med liggebåser med matter/madrasser

Kvæg special 1/2017

2017 Meat Price Index

er en interessant sammenligning av prisen på kjøtt i en rekke land og hvor lenge en må arbeide på minimumslønnen i hvert land for å få råd til å kjøpe et kjøttmåltid. Hvis vi sier «billigst» er der du må arbeide kortest tid for å ha råd til å kjøpe maten kommer Norge på 4. plass for storfekjøtt, 5. plass for lam/sauekjøtt, 8. plass for kylling og 10. plass for svinekjøtt.

www.caterwings.co.uk/caterers/2017-meat-price-index-eur/

Eteatferd

Kyr var opprinnelig byttedyr. De tok opp så mye gras som mulig det første de gjorde om morgenen før de flyttet seg til et trygt sted der de kunne ligge ned og drøvtygge, sa storfeveterinæren Gordie Jones på en konferanse i Reno i USA. Han mente at det burde tilrettelegges for at kyrne kan ta opp halvparten av tørrstoffet i fôrrasjonen etter morgenmelking fordi det er dette som er mest i tråd med kyrne evolusjon. Jones anbefalte at 105 prosent av rasjonen ble gitt på morgenen og at fôret skubbes inntil hver andre time utover dagen.

Hoard`s Dairyman juli 2017

Lønnsomhet i dyrevelferds­investeringer

En undersøkelse i Danmark som omfattet sju melkebruk som hadde for små liggebåser eller for harde og nedslitte gulv som sine primære velferdsproblem. I de fleste tilfellene var det lønnsomt å investere i bedre dyrevelferd. I en av besetningene besto investeringen i utvidelse av liggebåsene, skifte av brystbom, utskifting av madrasser, flere vannkar, ekstra plass ved vannkarene og etablering av gruppe for nykalvede kyr. Investeringen kom på DKK 700 000 og innebar også 16 færre liggebåser (fra 246 til 230). Selv om en regner med redusert inntjening på grunn av færre liggebåser var en beskjeden forbedring på en halv kg melk mer pr. ku pr. dag og reduksjon i halthetsfrekvens med ti prosent nok til å gi pluss i regnskapet.

kvægNYT 15/2017

Gode vaner gir god trafikk i roboten

Målet er ikke høgt antall mjølkinger, men å få kyrne til å gå i roboten minimum hver niende time. Utfordringen er at når energinivået i fôret på fôrbrettet er høgt mister kraftfôret i roboten sin lokkeeffekt. Mer struktur i fôret kan være en mulighet, men det blir en avveining i forhold til ønske om ytelse. Vektlegging av smakelighet på fôret i roboten, samt gode rutiner for å unngå stress er viktig slik at kyrne ikke mister gode vaner.

Kvæg 3/2017

45 prosent flere ammekyr på ti år

Årsrapporten fra Storfekjøttkontrollen viser at antall ammekyr i perioden 2006–2016 har økt fra 58 9916 til 85 199 som er en oppgang på 45 prosent. Oppslutningen om Storfekjøttkontrollen har i samme periode økt kraftig. I 2006 var det 26 020 mordyr i Storfekjøttkontrollen og i 2016 var dette økt til 73 301.

Storfekjøttkontrollen årsmelding 2016

Flest robotbesetninger i Norge

Tall fra de nordiske meierienes nettverk NMSM viser at det er fleste besetninger med melkerobot (AMS) i Norge, mens Danmark er landet i Norden med fleste melkeroboter. Pr. 31/12-2016 var det 1 726 besetninger med til sammen 1 813 melkeroboter i Norge og NMSM anslår at prosent melk fra melkeroboter til 44,5. Mens antallet besetninger med melkeroboter synker i Danmark og Sverige, øker det både i Finland og Norge og det er i Norge økningen er desidert sterkest.

www.landbrugsinfo.dk

Økt innavl med GS i USA

Chad Dechow skriver i en artikkel i Hoard`s Dairyman at innavlen blant holsteinokser som går inn i avlen i USA nå øker med to prosent pr. generasjon. Han skriver at det var ventet at innavlen ville øke noe med genomisk seleksjon (GS) på grunn av redusert generasjonsintervall, men at innavlen pr. generasjon ville holde seg stabil eller gå litt ned. I tillegg til de kjente problemene med innavl, er Dechow bekymret for hvordan økt innavl vil påvirke potensialet for genetisk seleksjon på lang sikt. Med en innavlsøkning på to prosent er den effektive populasjonsstørrelsen for Holstein 25, det vil si at det bare er 25 individer som bidrar genetisk til neste generasjon. Familielinjer som forsvinner fra avlen kan ha verdifulle gener som kunne bidratt positivt i avlen. Som et eksempel på hvordan innavlen kan kontrolleres trekker Dechow fram NRF-avlen der det legges mye vekt på seminoksenes slektskap til resten av populasjonen.

Hoard`s Dairyman juli 2017