Holdvurdering på en skala fra 1 - 5

Mjølkekyr må tære på fettet i tidlig laktasjon og taper dermed hold. De fleste mjølkekyr vil komme i negativ energibalanse (taper hold) den første tida etter kalving. Særlig ved høy ytelse er det vanskelig å tilfredsstille dyras store energibehov i denne kritiske fasen av laktasjonen. NRF-kua har god evne til å mjølke av holdet og må derfor ha et visst fettdepot tilgjengelig for forbrenning etter kalving.

Hold vurderes på en skala fra 1 (avmagret) til 5 (overfeit) med delpoeng på 0,25 (se figur 1).

DeLaval har utviklet et automatisk kamerasystem for bestemmelse av hold. Metoden har samme hovedskala og samsvarer godt med tradisjonell holdvurdering. Registrering og rapportering av manuell holdvurdering kan enkelt og raskt gjøres på Kukontroll-appen (Buskap nummer 3 i 2016 på side 72 «Enkel og rask holdregistrering på app»). For opplæring i holdvurdering finnes det en video på YouTube (søk på Holdvurdering storfe).

Anbefalt hold

Holdet ved kalving bør vanligvis ligge på 3,0–3,75. Feite kyr med holdpoeng 4 eller mer har ofte større problem med fôropptaket etter kalving. Evnen til å ta opp tørrstoff er normalt vesentlig redusert de første 10 – 12 ukene etter kalving. Fedme vil forsterke dette problemet. Fedme ved kalving og stort holdtap etter kalving innvirker negativt på fruktbarhet, helse og produksjon. Feite kviger har vanskeligere for å bli drektige ved inseminasjon og har større risiko for helseproblemer og dårlig fruktbarhet etter 1. kalving.

Anbefalt hold gjennom laktasjonen (se figur 2):

• Holdpoeng 3,0–3,75 ved kalving

• Holdtapet etter kalving bør begrenses til 0,5 poeng.

• Tap av hold bør være avsluttet innen 4-6 uker etter kalving.

• Forsiktig økning av holdet fra 3 måneder og fram til avsining

• Stabilt hold på 3,0–3,75 i sintida

Det anbefales at kvigene har en flat holdkurve med holdpoeng 3 - 3,75 fra inseminasjon til 1. kalving. Både kyr og kviger bør holdvurderes om lag en gang per måned.

Unngå feite kyr og stort holdtap

Feite kyr ved kalving er et problem i mange besetninger. Feite kyr har dårligere fôropptak enn kyr i middels hold. Til dels skyldes dette at store fettmengder i bukhulen gir begrenset plass til vomma. Enda viktigere er det nok at fedme og stor mobilisering av kroppsfett er uheldig for kuas stoffskifte og hormonbalanse. Slik ubalanse har negativ innvirkning på fôropptaket og øker dessuten risikoen for sjukdom og fruktbarhetsproblemer etter kalving. Stort holdtap etter kalving forsterker den negative effekten på helse og fruktbarhet. Dyra har økt risiko for både stoffskifte- og infeksjonssjukdommer, for eksempel ketose, mjølkefeber, mastitt og børbetennelse. Kyr i negativ energibalanse kommer senere i gang med syklus etter kalving og er mer utsatt for brunstmangel, eggstokkcyster og omløping. Dersom slike problemer oppstår er Produksjonskontroll Hold et godt hjelpemiddel for analyse og iverksetting av forebyggende tiltak. Ta gjerne kontakt med din veterinær og fôringsrådgiver for videre oppfølging.

Oversikt over besetning og enkeltindivider

Åpningsbildet i Produksjonskontroll Hold er vist i figur 3. Alle dyr som er holdvurdert, vises som kuhoder på en holdskala fra 1 – 5. Grafen gir et godt bilde på hold og holdutviklingen for besetningen i forhold til anbefalt hold i ulike faser i laktasjonen og i sintida. Dyr som ikke er holdvurdert i inneværende laktasjon eller sintid, vil vises på x-aksen nederst i grafen. Dette er en påminnelse om at holdvurdering bør utføres. Det er også mulig å klikke fram en gjennomsnittskurve og individnummer på dyra. Ved å holde musepekeren over et kuhode (mouseover-funksjon) vil individnummer og en kort informasjon om dyrets status vises (se individ nr. 540 i figur 3). Ved å klikke på et kuhode vises individets holdutvikling de siste 12 måneder i en egen detaljgraf (figur 4). Her vises også hendelser og status vedr fruktbarhet (brunst, inseminasjon, omløp og drektighetsstatus), samt eventuelle helsehendelser. Tilsvarende visninger for kviger kommer etter hvert.

Risikodyr og nøkkeltall

I besetningsgrafen (figur 3) kan en filtrere ut risikodyr med avvikende hold og holdutvikling. Følgende dyregrupper kan vises:

• Dyr som er feite ved kalving, det vil si dyr med holdpoeng > 3,75 omkring kalving (i perioden 60 dager før og 15 dager etter kalving).

• Dyr med stort holdtap, det vil si dyr med et holdtap på mer enn et halvt (>0,5) poeng i perioden 30 dager før til 90 dager etter kalving.

• Dyr med langvarig holdtap, det vil si dyr som har mer enn et halvt poeng (>0,5) tap av hold fra kalving til 100 dager ut i laktasjonen.

Nederst på oversikten i figur 3 vises nøkkeltall for hold. Her vises andel dyr i besetningen som er feite ved kalving og andel med stort og langvarig holdtap. Dyr som havner i disse gruppene har eller har hatt større risiko for negative effekter på fruktbarhet og helse. Det er viktig å synliggjøre andelen av dyr med en slik holdutvikling i en besetning for å kunne rette opp grunnårsaker og optimalisere fôring, fruktbarhet og helse.

Visning av risikodyras fruktbarhetstatus

Når en står i besetningsoversikten (figur 3) og velger ut grupper av risikokyr, er det interessant å se hvordan fruktbarhetsstatusen er på dyr med avvikende hold. Det finnes derfor en funksjon for å ta med utvalgte dyr, for eksempel dyr med stort holdtap, over i Produksjonskontroll fruktbarhet. Dermed vil en få illustrert om disse dyra har fruktbarhetsproblemer (figur 3) i større eller mindre omfang, for eksempel forlenget periode fra kalving til registrert brunst og inseminasjon eller om det er mye omløp i valgt risikogruppe. Etter hvert som flere produksjonskontroller blir lansert, blir det mulig å ta med ulike filtreringer og riskogrupper fra en produksjonskontroll til en annet. Dette vil øke nytten av TBS-verktøyene i analysearbeidet for å forbedre fruktbarhet, helse og produksjon i besetningen.