Krevende grovfôrår

Særlig på Sør-Vestlandet har gjenstridige værforhold skapt store problemer med slåtten. Mange har høstet små avlinger av variabel kvalitet. Samtidig har det vært gunstige betingelser og gode avlinger i andre områder. Prognosene forteller at værutfordringer som i år kan bli mer regel enn unntak. Spørsmålet er hva vi kan foreta oss for å begrense skadevirkningene.

Når vi har en situasjon med for lite fôr i noen deler av landet og rikelig i andre, hadde det optimale vært én samlende kanal for grovfôromsetning. Slik det er nå er formidlingen tilfeldig, og det er ingen klare retningslinjer for betaling etter kvalitet. Mangel på et system for formidling kan påføre kjøper unødvendige transportkostnader og for høy pris på fôret.

...skal en strekke strikken er det helt avgjørende med fôranalyser av grovfôret og valg av kraftfôr og type ut fra det.

Ved manko på grovfôr blir utfordringen å legge en strategi for innefôringssesongen. Tine Rådgiving er klar på at for de fleste vil det lønne seg å produsere kvoten selv om det innebærer kjøp av mye fôr. Kristoffer Skjøstad har på side 34 i et eksempel (sone B for melk) beregnet at det kan betales inntil 10 kroner pr. FEm inn på fôrbrettet før det blir ulønnsomt å produsere melk.

Tineprogrammet Mjølkeprognose med utrangering vil være et godt verktøy for produksjonsplanleggingen. Et nytt tidsbesparende verktøy som forutser melkeproduksjonen i besetningen og forteller hvilke kyr som bør utrangeres og når.

Faren ved å redusere dyretallet for å begrense innkjøp av fôr er at gode rekrutteringsdyr forsvinner ut av fjøset. Med en slik strategi kan det også bli krevende raskt å komme opp igjen i produksjon når fôrsituasjonen er normalisert.

Kua er har en tilpasningsdyktig «motor» som kan gå på alt fra bare grovfôr og opp til 70 – 80 prosent kraftfôr på tørrstoffbasis. Forutsetningen for høye andeler kraftfôr er blandinger med nok innhold av fiber og vombestandig stivelse. Hvis skal en strekke strikken er det helt avgjørende med fôranalyser av grovfôret og valg av kraftfôr og type ut fra det.

Andelen Made in Norway i kraftfôret til melkeku går nedover. Økt andel importerte råvarer i kraftfôret er ingen god sak for legitimiteten til norsk melkeproduksjon. Erik Brodshaug viser i en artikkel på side 27 til at kraftfôret til melkekua i snitt er 54 prosent norsk, men enkelte kraftfôr har en norskandel helt ned mot 40, og det er disse som øker mest i salg.

Økt fordøyelighet på grovfôret, valg av kraftfôr som passer til grovfôret, bruk av to typer kraftfôr og lut-behandling av kornet er tiltak som kan bidra til å heve norskandelen i kraftfôret. Fordøyeligheten på grovfôret ligger på ca. 70, og det har ikke vært noen tegn til forbedring. Tidligere høsting er en faktor for bedre fordøyelighet, og spørsmålet er om det selv i vanskelige år er riktigere å prioritere kvalitet på grovfôret framfor volum.

Bare 50 prosent av melkeprodusentene i en spørreundersøkelse gjennomført av AgriAnalyse svarer at de tar fôrprøver hvert år, og 20 prosent svarer at de aldri tar fôrprøver. Best mulig kartlegging av utgangspunktet er en klar forutsetning for at rådgivingsverktøyene skal gi riktig svar. Synsing om grovfôrkvalitet for å spare noen kroner til analyser kan fort bli en kostbar øvelse.