Liker planlegging og kontroll

– Jeg har alltid ønsket å bygge nytt – men alltid vært i tvil, innrømmer Terje. – Jeg er en type som ønsker å være sikker på hva jeg gjør. Jeg liker kontroll! Hvis vi hadde valgt samdrift ville det dessuten vært nødvendig å ha jobb i tillegg. Det ønsket ikke jeg, og valgte å gå videre med egen utbygging. Jeg søkte Innovasjon Norge og fikk en million i tilskudd. Hele utbygginga kostet 5,2 millioner – eget arbeid og materialer inkludert.

Terje er en nøysom kar som hadde en klar filosofi. Dette skaperverket skulle utvikles mest mulig av lokale ressurser. Derfor er bygda Utskarpen den største leverandøren av både arbeidskraft og råvarer. Og her er et sterk dugnadsmiljø fortsatt.

– De første dynamittsalvene gikk sommeren 2009, og vi holdt det gående med betongarbeider til ut i desember – så lenge temperaturen tillot det. Og vi ble ferdige fordi vi slapp å vente på firmaer fra langtvekkistan. Vi jobba steinhardt med lokale krefter og jeg er veldig glad for den hjelpa jeg fikk.

Kostet 5,2 millioner – lånte 2,3

Terje hadde grubla i mange år på hvordan han ville utvikle gården og besetningen. Allerede mens han jobba på Felleskjøpet på Mo – flere år før han overtok heime – kverna ideene i hodet hans.

– Jeg hadde for eksempel bestemt meg for å lage en løsning der jeg benyttet gammelfjøset mens jeg bygde, og hvor gammelfjøset fortsatt skulle være en viktig del av driftsopplegget. Dette er det tilrettelagt for gjennom driveganger og fôrsentral. I dag benyttes gammelfjøset til ungdyr og okser.

Det tok fire år fra Terje startet sommeren 2009 og til han mente seg ferdig i 2013. Da hadde han lagt inn 3 773 arbeidstimer til en verdi på 1,49 millioner. Utenom innsatsen i eget arbeid ble kostnadene 3 443 857 kroner. Han lånte 2,3 millioner til hele prosjektet.

– Det er avgjørende å holde orden på økonomien. Det gis minst stress! sier Terje Utland.

– Jeg var også byggeleder sjøl. Her på gården skjer ikke ting tilfeldig. Jeg ønsker sikkerhet, trygghet, forutsigbarhet så langt det er mulig og legger inn grundig arbeid i både planlegging, arbeidsinnsats og økonomikontroll for å sikre en trygg arbeidsplass som skaper verdier til familien min og lokalsamfunnet vi bor i, sier Utland-bonden.

Utnytter skogen han eier

Ei stor og godt vedlikeholdt gårdssag har vært viktig. Derfor var han i gang med produksjon av byggematerialer lenge før Innovasjon Norge hadde gitt tilsagn.

– Jeg skar 3 000 meter bordkledning og har produsert alt av reisverk i «to-tom-seks». Gårdssaga på Utland har alltid vært viktig for drifta. Gården kom i familiens eie i 1804. Det var bestefar min som fikk saga på plass. Og han lærte både far min og meg å produsere bygningsmaterialer. Vi har selvsagt investert og oppgradert den slik at vi kan produsere til den standard som kreves i dag. Min sterke side er planlegging, effektiv drift og logistikken i det som skal gjøres. Det å ha klare tanker om flyt er viktig i enhver produksjon, sier Terje.

I utbygginga har det gitt seg mange praktiske utslag. Trafikkflyten mellom gammelt og nytt fjøs, løsningene for flyterenner i gjødselkjelleren, pumpeløsninger for gjødsla og en ny og effektiv gjødselssilo. Kummen er lagt ekstra ned i terrenget for å utnytte tyngdekrafta best mulig. Han la dessuten tak over kummen for å hindre for mye nedbør i blandinga – dit pressafta fra flatsiloen går fra før.

Og det er viktig å tenke flere skritt om gangen. Derfor har vi plassert gjødselkummen så langt fra nybygget at det skal være mulig å utvidet fjøset uten å komme i konflikt med kummen. Regner med at det kanskje blir «kørven» Martin si utfordring den gang neste generasjon forhåpentlig bringer Utland gård videre inn i framtida

Han forskjøv også nyfjøset med nesten fem meter for å skape rom for en ny fôrsentral mellom nytt og gammelt.

Melkestall billig og god

At han valgte melkestall framfor melkerobot har Terje Utland ei tydelig forklaring på.

– Jeg kjøpte en brukt, men velholdt melkestall fra Vestlandet. Den kosta 150 000 kroner inkludert montering. Det er en tidel av hva en melkerobot ville kostet. Og min oppfatning er at jeg har svært god kontroll med dyra ved å bruke melkestall.

Han hadde lang fartstid i som ansatt i Felleskjøpet og ba dem finne en melkestall. De fant den, og den ble lagret i to vintre før den kom på plass. Det var De Laval som demonterte stallen på Vestlandet og monterte den opp på Utland. Og bonden forteller at de gjorde en meget god jobb.

Bygda Utskarpen har begrensede jordressurser. Det bidro også til å avgjøre driftsomfanget som ble lagt til grunn for utbygginga. Fôrgrunnlaget på Utland er ca. 200 dekar pluss 50 dekar kulturbeite og store utmarksbeiter. Av de 200 dekarene eier han 140 selv.

– Jeg har brukt de dyrkingsressursene som finnes på gården. Neste trinn er bedre utnyttelse gjennom å håndtere jorda slik at den gir fra seg mer. Det blir spennende! Her på Utland er det liv laga, slår Terje fast.