Et stort problem internasjonalt

Børbetennelser kan opptre på ulike måter:

1. Akutt børbetennelse med feber og påkjent allmenntilstand like etter kalving.

2. Kronisk, mild børbetennelse som vanligvis opptrer 14 dager eller mer etter kalving. Flytninger og ureint slim er hovedsymptomene.

3. Subklinisk endometritt (SE) en mild betennelse i børveggen uten flytninger, ureint slim eller andre sjukdomssymptomer.

Alle typer børbetennelse medfører store økonomiske tap i form av nedsatt reproduksjonsevne. Børbetennelse er et stort problem i mjølkeproduksjonen i mange land, spesielt på rasen Holstein. Studier i utlandet viser at 30–40 prosent av dyra har klinisk eller subklinisk (skjult) børbetennelse. Skjult børbetennelse (SE) regnes som en viktig årsaksfaktor til redusert tilslag ved inseminasjon. Studier viser at dyr med SE har 10–15 prosent dårligere drektighetsprosent enn dyr uten påvist SE. Denne skjulte betennelsen fører blant annet til tidlig fosterdød.

Ut ifra helsekortstatistikken ser det ut til at akutt og kronisk børbetennelse er et mindre problem på NRF sammenlignet med andre mjølkeraser. Skjult børbetennelse derimot vet vi ikke forekomsten av på NRF.

Gjennomføring av ­feltforsøket

Feltforsøket går i korthet ut på at inseminørene skal ta ut prøver fra børen og skjeden i forbindelse med førstegangs inseminasjon av alle kyr i sitt område i perioden september 2017 til juni i 2018. Prøvene fra skjeden bedømmes på fjøset. Hensikten er å finne ut om dyra har ureint brunstslim eller flytninger (klinisk børbetennelse). Fra børen tas det ut celleprøver. Prøvene tas ut samtidig som kua insemineres, ved hjelp av en ny metode som nylig er utviklet og godt dokumentert i Belgia. Metoden er sikker og enkel, og prøvetakingen har ingen betydning for resultatet av inseminasjonen. Celleprøvene analyseres ved NMBU Veterinærhøgskolen, og skal gi svar på hvor stor andel av dyra som har en skjult infeksjon på inseminasjonstidspunktet. Inseminørene skal også holdvurdere dyra som er med i forsøket, for å kunne registrere dyras energistatus. I tillegg skal produsenten ta ut mjølkeprøver for hormonanalyse og drektighetstest. Det skal tas ut vevsprøve fra alle dyr som er med i forsøket for GS-testing (genomisk seleksjon). Vi er avhengig av velvillige produsenter og inseminører i området for å få gjennomført dette prosjektet på en god måte.

Målet med prosjektet

Målet er å finne ut hvor utbredt børbetennelse er på NRF, og hvor stor betydning børinfeksjoner har for drektighetsresultatet etter inseminasjon. Hormonanalysen vil kunne gi svar på når embryotapet skjer på dyra som løper om. Holdvurdering vil gi oss noen svar på sammenhenger mellom dyrets energistatus og børinfeksjon. GS-testing er viktig for å kunne kartlegge eventuelle genetiske disposisjoner for børbetennelse. Forskere ved Veterinærhøgskolen vil sammenholde kukontrolldata med funnene som gjøres i feltforsøket. Hensikten er å finne disponerende årsaker til SE med hensyn til helsekortregistreringer, reproduksjon, produksjon, fôring og andre miljøfaktorer. En vil også kunne finne ut om enkelte besetninger er mer belastet enn andre. Jo mer en kan finne ut om årsaksfaktorer, desto større er muligheten for å forebygge børbetennelse, både på landsbasis og i enkeltbesetninger. Dersom en finner genetiske disposisjoner for sykdommen, vil det også være aktuelt å sette inn avlstiltak for å forebygge. Dette feltforsøket vil bli fulgt opp med grundige detaljstudier på et mindre antall dyr ved Senter for husdyrforsøk på Ås. Her vil det blant annet bli tatt ut prøver for å finne ut mer om mikrobiologiske årsaker til SE.

Vi må være føre var

Etter som NRF-kua har så god fruktbarhet, håper og tror vi at SE er langt mindre utbredt i Norge enn det studier viser fra andre land. Men fordi SE er et stort problem internasjonalt, er det viktig å vite status hos NRF. I forhold til markedsføring av NRF i utlandet er det viktig å kunne vise til studier, og forhåpentligvis kunne fortelle at SE er et langt mindre problem på NRF enn Holstein. Det er viktig å være føre var og sette inn forebyggende tiltak slik at vi holder SE på et lavest mulig nivå. I land med mye børbetennelse brukes det mye antibiotika og hormoner for å dempe skadevirkningene. Dette SE-prosjektet kan være et bidrag til å opprettholde god fruktbarhet og helse på NRF-kua, med lite bruk av antibiotika og hormoner.