Høyere nivå på seminokseemner

Kombinasjonen av kviger med høy avlsverdi med eliteokser vil gi seminokseemner som har et enda høyere nivå enn tidligere. I dag ligger minimumskravet for gjennomsnitt av mor og far sin indeks på 16 ved vurdering av seminokseemne. Hvis vi ser på de 100 beste hunndyra i NRF-populasjonen ligger den laveste indeksen på 34,5, og de strekker seg helt opp til over 50. Dette er på nivå med eliteoksene, og dermed vil embryoproduserte oksekalver i snitt være 15 til 20 indekspoeng bedre enn i dag. Embryo som avlstiltak har derfor et betydelig potensial, og målet er å oppnå minimum 20 prosent høyere avlsfremgang årlig.

Identifisering og rekruttering

Embryoproduksjonen vil ha mange paralleller til dagens rekruttering av seminokseemner. Avlsavdelingen i Geno tar utgangspunkt i Kukontrollen og sender ut prøveutstyr til produsenter som har fått en aktuell kvigekalv. Over 1 900 produsenter har allerede fått det tilsendt, og det har resultert i 28 innkjøpte kvigekalver. Prosjektet tar høyde for en gradvis økning til 100 kviger årlig.

Geno opplever en svært positiv respons når vi ber om å få kjøpe kvigekalver. Det er fantastisk moro å se at avlsinteressen er så stor at selv den beste kviga blir solgt for at NRF skal oppnå enda større avlsmessig fremgang. Innkjøpte kviger eies fullt og helt av Geno og vil stå i produksjon så lenge det er avlsmessig ønskelig. Etterpå vil opprinnelig produsent få tilbud om å kjøpe kviga tilbake. Hvis det ikke er aktuelt blir den lagt ut for salg på ordinært livdyrmarked.

De første ankommet Øyer

De aller første kvigene har altså ankommet mottaksstasjonen på Øyer og blir oppstallet i en egen kvigeavdeling. I snitt var de 4–5 måneder gamle ved inntransport og blir godt ivaretatt av røktere og veterinærer på Øyer. De beste kvigene har indekser på over 50 og nivået er generelt veldig høyt. Noen av kvigene er også homozygot kolla.

God kvalitet på egg og embryo avhenger av en balansert fôring. Derfor blir kvigene målt og veid ved ankomst for å tilpasse individuell fôring med grovfôr og kraftfôrautomat. Topp Team Fôring fra Tine er engasjert som fôringsrådgivere, og utviklingen kan følges ved hjelp av automatiske vekter og holdvurdering.

Karantene før ankomst til Store Ree

Innkjøpte kviger følger dyreflyten i Geno på lik linje med oksene, og ved 10–12 måneders alder er de klare for overflytting til Store Ree. Før ankomst må de stå i karantene i seks uker på et isolatfjøs uten kontakt med andre dyr. Testing for smittsomme sykdommer i karanteneperioden er obligatorisk og vesentlig for å bevare en smittefri avlsstasjon på Store Ree. Etter karantenen skal kvigene overføres til et eget kvigefjøs tilpasset embryoproduksjon. Geno har god kapasitet på Store Ree fordi det ikke finnes venteokser lenger, og kvigene blir plassert i romslige binger med store liggeareal.

Embryoproduksjon

Hovedprinsippet bak embryoproduksjon er at man kan overføre et sju dager gammelt embryo til et mottakerdyr som var i brunst for sju dager siden. På den måten sikrer man at celledeling og utvikling på overført embryo stemmer med mottakerdyrets syklus. Det er to forskjellige måter å produsere dem på og Geno kommer til å benytte begge.

Synkronisering med påfølgende hormonkur for å få fram en superovulering (eggløsning der det frigis flere egg) ved brunst er den minst avanserte metoden. Kviga blir inseminert og man kan i snitt forvente sju overførbare embryo ved skylling sju dager senere. Denne metoden kan gjentas omtrent hver annen måned. Et annet alternativ er ovum pick up (OPU) og in vitro fertilisering (IVF) som innebærer å ta ut ubefrukta egganlegg fra eggstokken. Resten av prosessen skjer i laboratoriet; egget modnes før befruktning og utvikles videre til et stadium tilsvarende dag sju i syklusen. Denne metoden kan uføres oftere og gir i snitt to overførbare embryo per uttak. IVF tillater at man kan kombinere egg fra kviga med flere fedre enn ved skylling, og det er gunstig for avlsmessig fremgang. God spredning på oksene gjør det enklere å unngå høy innavlsøkning som følge av sterk seleksjon.

Begge metodene vil bli benyttet for å sikre flest mulig embryo per kvige over relativt kort tid.

Embryooverføring

Fordi embryoproduksjon er et avlstiltak er det viktig at embryo blir overført til mottakerdyr så raskt som mulig av erfarne folk. De kan overføres ferske, men de aller fleste vil bli fryst etter produksjon for å kunne distribuere dem til andre områder. Fødte kalver er potensielle eliteokser som skal bidra til økt avlsfremgang og salg i Norge og utlandet, da er det naturlig at vi sørger for best mulig kvalitet i alle ledd. Embryooverføring er et håndverk som mestres bra såframt man får en viss mengdetrening, og av den grunn vil ikke embryo bli tilgjengelig i hele landet fra første stund. Det vil i løpet av høsten og våren avklares hvilke områder som skal prioriteres. Deretter vil tilbudet utvides parallelt med økt produksjon.

Fødte embryokalver genotypes, og de aller beste blir rekruttert som eliteokseemner. De oksekalvene som ikke når opp må fôres opp til slakt, mens kvigekalvene vil ha en svært høy avlsverdi og være en fantastisk god rekruttering i mottakerbesetningen.

Innovasjon Norge

Prosjektet har nylig fått tilbud om to millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge under Bioøkonomiordningen. Støtten er svært velkommen og gir rom for å leie inn konsulenter og ansette erfarne personer i produksjonen. Prosjektperioden strekker seg over to år, og innen tredje kvartal 2019 skal embryo være en etablert del av Genos produksjon.