Helseeffekten av beta-kasein

Det finnes en teori om at A2-varianten av beta-kaseinet har en positiv helseeffekt framfor A1-varianten. Fortrinnet til A2 hevdes å ha sin bakgrunn i hvordan kasein-variantene brytes ned i tarmen, og at A2-mjølk gir redusert forekomst av diabetes type 1, hjerte- og karsjukdommer, autisme og tarmlidelser. Det er gjennomført ulike internasjonale studier omkring dette, som ikke gir entydige svar. Det finnes derfor per i dag ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde fortrinnet til A2-mjølk. I enkelte tilfeller markedsføres likevel A2-mjølk svært positivt i forhold til helseeffekt.

Innholdet av beta-kasein i NRF mjølk

I forbindelse med genotyping av kyr kan det bestemmes hvilke varianter av beta-kasein kua produserer. I hovedsak vil det være tre ulike kombinasjoner (A1A1, A1A2 og A2A2). Det finnes resultater på 14 394 NRF-kyr og -okser. Dette er okser som er vurdert brukt i avlsarbeidet (seminokseemner), en del oksemødre og resten er tilfeldig genotypa kyr. Som vist i tabell 1 har 62 prosent av de disse dyrene gener for A2A2 mjølk, og i dette gitte utvalget av dyr er frekvensen høyest blant oksene. Frekvensen av A1A1 dyr er svært lav.

Avlsarbeid for A2A2-mjølk

I dag avles det ikke for kasein-varianter hos NRF, og det forventes da at nivået av de ulike variantene av beta-kasein ikke vil endre seg over år. Dersom noen av de egenskapene som inngår i avlsmålet har en sammenheng med kasein-typer, vil det likevel kunne skje en forandring av frekvensene over tid. Det mest nærliggende vil være å tenke at avlsarbeidet for økt proteininnhold i mjølka kan påvirke sammensetningen av kasein-varianter i den ene eller andre retning. Figur 1 viser at det er en tendens til at det har vært en positiv økning i andel A2A2-mjølk på NRF-kyr. Som vi kjenner til fra andre enkeltgen- egenskaper (for eksempel hornstatus), er det svingninger som avspeiler frekvensen i de ulike oksefarårgangene. Det er også en tendens til at okser har en høyere frekvens enn kyr født samme året. Alle oksene her er seminoksekandidater og med det selekterte etter avlsmålet. Det tyder på at avlsmålet indirekte påvirker A2A2-frekvensen positivt.

Med den enkle nedarving som det er på denne egenskapen, vil det være svært enkelt å øke frekvensen av A2A2 beta-kasein varianten. Det betyr at dersom det vil vise seg å A2A2-mjølk har en helsemessig effekt og at det vil finnes en økt betalingsvillighet for slik mjølk, vil det være mulig å inkludere egenskapen i avlsmålet, og gjennom det øke frekvensen. «Kampen» om vekttall i avlsmålet er stor, slik at et slikt tiltak vil være feil dersom det ikke finnes vitenskapelig dekning for helseeffekter og økt økonomisk verdi av slik mjølk.

Av de 22 eliteoksene som ble tatt ut ved siste uttak (oktober 2017) har 16 av disse A2A2-varianten, 5 har A1A2 og kun én har A1A1.