Potensialet er stort

Det ble målt et netto beiteopptak fra 16,5–62,7 MJ (3,3–8,9 FEm) per ku per dag. Det var tre besetninger som utmerket seg. Disse besetningene hadde satt seg et helt klart mål om at mest mulig av grovfôrbehovet skulle beites. Derfor var tilleggsfôringen med grovfôr inne svært beskjeden. De tre besetningene var henholdsvis en besetning med mjølkerobot, en besetning med mjølkestall og en med båsfjøs. Besetningene med mjølkerobot og mjølkegrav hadde døgnbeiting og adgang til kraftfôr gjennom hele døgnet, mens båsfjøsbesetningen hadde kun dagbeiting, med tilgjengelig beite i ti timer.

Rug/raigras

Mange av deltakerne har kastet seg på det hotteste innen kubeite og sådd rug/raigras. Gruppa var under oppsummeringsmøtet samstemte på at det kan være et godt valg. Smakligheten er god, høstrug kommer raskt i gang på våren og ikke minst tåler den overraskende godt tråkk. Det store minuset er om sådato må utsettes av trøblete vær. Det tette plantedekket og muligheten for å utnytte husdyrgjødsel er suksesskriterier. Avhengig av jordart og forholdene for vanntransport velges høst eller vårpløying. Det er flere økologiske besetninger blant de ni besetningene, og erfaringene er at raigraset må ha tilført ekstra næring i august for å gi bra produksjon utover høsten. Erfaringer som ble gjort i 2016 er at italiensk raigras gjorde lite av seg når det ikke fikk noe mer næring enn fire tonn vårspredd husdyrgjødsel.

Ei ukes fôrkontroll

Registreringene ble gjort over ei uke (uke 32). Været var stort sett bra med unntak av en regnværsdag. All mjølk produsert på fjøset ble registrert og korrigert for tørrstoff ut fra tankmjølkprøve samme uke. Tilleggsfôret ble skjønnsmessig vurdert ut fra fôrprøver, ballevekt og tørrstoffinnhold. Fôrbehovet ble estimert ut fra ei ku i midtlaktasjonen med et fôrbehov til vedlikehold på 35,4 MJ (5 FEm) og 3,33 MJ/kg EKM (0,47 FEm) til mjølkeproduksjon.

Avlingsnivå

Når beitesesongen er over vil den besetningen som oppnådde det største fôropptaket på beite bli fulgt opp. Målet er å anslå hvor stor avling som kan være oppnådd på beite­arealet i sommer ut fra leveranse til Tine og antall dyr på beite. Det blir en spennende øvelse. Arealet som er brukt til beite er brukt gjennom hele sesongen, og det dreier seg om et areal på 100 dekar hvorav 40 dekar rug/raigras, 30 dekar 1. års eng og 30 dekar gjenlegg i grønnfôr. Besetningen som har gått på beite er 45 kyr og 15 kviger som har «pusset» beitet.

ØkologiRådgiving Danmark Asp har målt en produksjon på rug/raigras-beite på 550 kg tørrstoff fra 1/5-1/9, så det blir spennende hva vi kommer fram til under norske forhold.

Noe å strekke seg etter …

Materialet fra Danmark avslører at den besetningen som oppnådde det høyeste beiteopptaket var en besetning med 105 kyr der kyrne tok opp 10 kg tørrstoff over nesten 200 dager med beite. Beitearealet var på i overkant av fem dekar per ku og beiteperioden var på 196 dager. Neste vår planlegger bøndene som deltok i Beitekampen en todagers fagtur til Danmark for å lytte og lære. Jysk Eliteafgræsing har som formål å øke opptak på beite og forbedre økonomien markant i beiteperioden. De verdsetter kollegalæring svært høgt, og antakeligvis er det svært sjelden at det er kyrne som er minimumsfaktoren. Kyr kan beite tre kilo tørrstoff per time. Prisen per FEm beite ligger trolig på under ei krone, mens surfôr er vanskelig å produsere under to kroner.

Vårsådd rug gir motiverte beitende kyr

Under den Nasjonale Økomjølk­konferansen sist vinter ble rug til beite nok en gang satt på dagsorden. Det var den danske økologirådgiveren Hans Lund som delte erfaringer fra Danmark Han budskap kan oppsummeres i at vårsådd rug gir et godt beite og et godt vekstskifte.

Tommelfingerregler vårsådd rug

• Spireevne, 200 planter per kvadratmeter

• Sådybde kun 2 – 3 cm

• 9–10 kilo per dekar + 2 kg italiensk raigras

• Så når jorda er lagelig

• Første avbeiting når rugen er 10 – 15 cm høy

• Ny avbeiting med maksimalt fem dagers mellomrom – det er stor risiko for soppangrep, hvis den ikke beites ofte nok

• Puss ved behov, rugen må ikke få skyte

Rug kommet for å bli

Den danske kvægrådgiveren var tydelig på at rug til beite har kommet for å bli. Noe av utfordringen er å kombinere skifter med rug med skifter med vanlig eng. Det er påfallende hvor god appetitt kyrne har på rug. Resultatet er at både kutrafikk og produksjon kan stoppe opp når kyrne skal ete vanlig eng.

Norske problemstillinger

Med en måned kortere veksttid vil det være aktuelt å teste ut om raigras trenger å være med i blandinga. I Danmark anbefales 9–10 kg rug og 2 kg italiensk raigras. Her blir blandinga sådd i mars/april og for mange vil vi kanskje ha to måneder kortere vekstsesong. Det er viktig å få til et tett plantedekke. Et godt såbed oppnås ved jevn harving. Og for å være helt sikker så kan det være aktuelt å tromle før såing for å unngå at frøene kommer for dybt. Husdyrgjødsla kan med fordel harves ned. Ved 4–5 prosent tørrstoff vil det gå bra med 2 – 3 tonn per dekar. Ved større mengder må møkka pløyes ned. Hvorvidt kvitkløver kan ha sin plass sammen med rug og raigras er noe gruppa diskuterte. Fordelene kan være at det kan bedre næringsforsyninga utover sensommer og høst. Likevel kan det være viktig å tenke kløverfrie år i et omløp for å forebygge kløvertretthet.

Forskjellen på eng og rug/raigras på beitestadiet