Det regna og regna

Da jeg skulle beitepusse første gangen i vår måtte jeg avbryte. Det var så tykt gress at her måtte beitetrykket økes i stedet for. Så kom regnet, og det regna og regna... Enga klarte ikke ta unna. Kyrne måtte holdes inne. Vi tok 1. slåtten nesten tre uker senere enn vanlig. Ikke alt vi kom utpå, for myrjorda var uframkommelig. 2. slåtten ble tatt nesten en måned senere enn forventa.

Lykken er NRF på beite

Største lykken i verden for meg er Norsk Rødt Fe på beite. Disse vakre dyrenes evne til å pleie kulturlandskapet og gi omgivelsene sitt særpreg er noe av det jeg digger med dem. Lidenskapen for kyr kom vel fra far min. Han var det de omtalte som krøtterkar, det vil si en som hadde lag med dyr og kunne håndtere de med den største ro. Kjærligheten for kyr hos meg kommer også innenifra. Hvert år når vi slipper dyra ut på beite er jeg så lykkelig at brystet nesten sprenges Jeg kjenner freden senke seg i meg når jeg ser kyr på beite. Jeg tenker dette er meninga med livet, å ha beitende dyr. At vi burde leid ut campingstoler til byfolk som hadde trengt å opplevd gleden av å sitte i timesvis å bare se på dem, for å oppleve total mindfulness. Få føle glede av å se dem leke og herje.

Vi vet at melken fra kyr som spiser friskt gress og kløver inneholder flere antioksidanter, mer E-vitamin, karotenoider og fettsyren CLA, enn melk fra kyr som fôres med mais og soya. I tillegg har melken en bedre balanse mellom ulike fettsyrer. Det er særlig om våren og sommeren, når beitegresset er ferskt, at kvalitetsforskjellen er stor på melken. Kan vi nytte denne kvaliteten til noe større?

Kan vi konkurrere mot kunst­ig fremstilt kjøtt og melk?

Nederlandske Peter Verstrate er sivilingeniør i mat-teknologi og landbruk. Han har spesialisert seg på kjemi, mikrobiologi og toksikologi. Verstrate var i Norge og holdt et innlegg på Cutting Edge-festivalen i Oslo denne uken. Verdens første kunstige hamburger kostet 350 000 dollar. Innen tre år kan prisen være nede i 20 kroner kiloen. Verstrate vil ikke mindre enn revolusjonere måten vi lager kjøtt på, i første omgang. Han ser også for seg at melk, egg, fisk, skinn og mye annen som vi henter fra dyr kan lages i nye biologiske prosesser på et laboratorium.

– Husk at kjøttproduksjon i dag krever kolossale ressurser, sier han i et intervju med Teknisk Ukeblad. – Den slipper ut store mengder av metangass, som er mye verre enn CO₂ som drivhusgass, den forbruker enormt mye vann, beslaglegger voldsomme landområder og i tillegg er dyrevelferden i mange land forferdelig. Det vi nå opplever av antibiotikaresistens har svært mye med dyrehold å gjøre. Det har avskoging også. Det verste er at dette kommer til å øke. Problemet vil være mellom 15 og 17 prosent større som ti år. Om vi ikke gjør noe, sier han.

Og det er nettopp det han, og selskapet hans Mosameat, vil. Ikke minst er det særdeles lite effektivt å oppdrette kyr, fortsetter han. – De trenger rundt sju kilo kraftfôr for hvert kilo kjøtt. Gris er bedre med fire kilo, mens kylling trenger bare to kilo. Fisk er det aller beste for her er forholdet omtrent en til en. Han sier at om de hadde bygget en pilotprosess basert på tilgjengelig utstyr for tre år siden, kunne de ha laget kjøttet for mellom 60 og 70 dollar for kiloen, og de kunne produsert veldig mye mer.

Forsvar for beitedyra

Dag Jørund Lønning, professor og rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) har vel kommet med jordboka si når dette Buskap kommer i posten. Han tar beitedyr i forsvar i en kronikk i Bondevennen før bokslippet:

«Eit rekneskap har både inntekter og utgifter. Også klimarekneskapet. Om ein berre fokuserer på utgiftssida (utsleppa), vert talet på botnlina fort hakkande gale», skriver han.

For at beiter skal kunne lagre karbon krever man at beitedyra er i stadig bevegelse, skriver han. Han hevder vi kan løse dette med oppdeling av totalarealet til mindre skifter, slik at de kun er en eller to dager på hvert skifte. Da blir bare en del av grasstrået spist, noe som stimulerer stor rotaktivitet (utsondring av karbon) og mye mikroliv. Dette gir mer næring rundt planterøttene og tilsvarende bedre gjenvekst. Med slik teknikk er det oppnådd karbonbinding i mold på godt over tonnet pr. dekar. Om vi så trekker ifra 25 prosent av dette som metanutslepp, sitter vi igjen med et stort overskudd i klimaregnskap. Fra å være versting i et klimaperspektiv, har beitedyret blitt en vesentlig del av løysinga.

«Og da byrjar me kanskje samtidig å ana kor Erna Solberg (og forskarane som støttar hennar klimaomfamning av innestengde kraftfôretarar) bommar i sine kategoriske konklusjonar. Ho gløymer inntektssida. Ja, kyr slepper naturleg ut meir metan enn kylling, men der beiting under naturlege tilhøve kan ha ei stor inntektsside i klimarekneskapet, er karbonlagringa der tusenvis av kyllingar går tett i tett på eit betonggulv ganske nøyaktig null. Det siste er også situasjonen for kyr i gjørmehol og «feedlots».

Klart vi må beite her i landet

Med kun tre prosent dyrkbart areal er det klart vi må beite her i landet. Men rekker vi å overbevise politikerne om det før billig laboratoriemelk og – kjøtt tar våre markedsandeler? Folk spiser jo så mye kunstig allerede at terskelen for å spise laboratoriekjøtt tror jeg er lav. Vegetarianerne virker delt på om de vil spise laboratoriekjøtt. Kan norsk landbruk via karbonlagrende beitedrift, minst antibiotikaforbruk og god dyrevelferd oppveie merkostnaden?

Jeg håper det, men det krever en bevisst satsing og arbeid fra oss bønder og våre organisasjoner. Jeg skal i alle fall gjøre mitt til våren, med mindre skifter og kun to dager på hvert skifte, om været tillater det.