Økt satsing på genotyping
De neste to årene er planen å genotype 30 000 dyr årlig.
Leder for avdeling for FoU og implementering i Geno
Havard.Melbo.Tajet@geno.no
De neste to årene er planen så genotype 6 000 oksekalver og 6 000 kvigekalver.
Foto: Solveig Goplen
I forarbeidet til etableringen av genomisk seleksjon (GS), ble så godt som alle historiske eliteokser genotypa. Dette bygger fundamentet for sikkerhetene i GS-beregningene. Vi har genotypa ca. 2 000 oksekalver per år og økt dette opp mot 3 000 siste året. Dette har primært vært for å få en sterk seleksjonsintensitet på okser. I tillegg har det gitt noe informasjon som styrker sikkerhetene fordi dette kobles opp mot fenotypene (produksjonedataene) fra oksemødrene, men dette har antagelig noe marginal betydning. Vi har også genotypa ca. 10 000 kuer med fenotyper for å øke sikkerhetene ytterligere, omtalt i artikkel i Buskap nummer 4 i år. Antall genotypa dyr totalt øker mellom hver gang vi skriver om det, og vi er nå oppe i omkring 23 000 genotypa individ på NRF.
30 000 dyr skal genotypes årlig
Vi mener at veien videre for å øke avlsframgangen ytterligere ligger i intensiv genotyping. Dette gir økt sikkerhet på GS-avlsverdiene og økt seleksjonsintensitet på oksekalver og kvigekalver til embryoproduksjon (framtidige oksemødre). Vi har derfor forhandlet fram en svært god avtale med Thermo Fisher Scientific som forhandler den spesielt NRF-tilpassede Affymetrix SNP-chippen som vi bruker til genotyping. For å oppnå de beste prisene har vi gått inn for et høyt volum på 30 000 dyr per år i to år fra 1. august. I tabellen vises hvordan vi planlegger å benytte denne kapasiteten.
Antall |
|
|---|---|
Oksekalver |
6 000 |
Kvigekalver |
6 000 |
Mødre, selekterte okser og kviger |
300 |
Produsentiniterte hunndyrprøver |
10-15 000 |
Strategisk hunndyrgenotyping |
Resten |
Totalt |
30 000 |
Flere oksekalver skal genotypes
Vi ser at jo bedre vi leter etter okser (genotyper flere kandidater) desto flere ekstremt gode okser finner vi. Vi øker derfor fra 3 000 til 6 000 oksekalver per år. Dersom embryoproduksjonen skal bli en suksess forutsetter det at embryokvigene er ekstremt gode, hvis ikke har det ingen eller liten verdi. Vi vil derfor ha det samme ambisjonsnivået med 6 000 kvigekalver per år. Hvis vi selekterer mellom 250 og 300 kalver inn til Øyer ønsker vi at disse skal ha rett slektskap registrert, og derfor genotyper vi de ca. 300 mødrene deres.
Produsentenes bestilling av genotyping
Produsentene har nå kommet godt i gang med egen initiert hunndyrgenotyping. Vi ser så langt at de stort sett velger kviger. Dette er for å gi optimal seleksjon i besetningen og rekruttering av de beste dyra. Det er selvfølgelig også en del eldre kuer som genotypes og disse er veldig verdifulle for felleskapet for de bidrar til økte sikkerheter på avlsverdiene. Disse gir et godt grunnlag for en forbedret avlsplanlegging i buskapen. Det er vanskelig for oss å planlegge hvilke volum dette får, men vi har lagt oss på et anslag på 10 til 15 000 dyr. Restkapasiteten vil vi bruke på å genotype enkeltkuer i tilfeldige besetninger slik at vi sikrer jevnest mulig GS-sikkerheter innen hver dattergruppe. Det betyr at vi kommer til å genotype flere kuer fra okser som har vært lite brukt eller har få genotypa døtre sammenligna med de oksene som har flest døtre og mest informasjon. Hvilke okser dette gjelder, er selvfølgelig ikke statisk og vil måtte justeres gjennom året.
Ingen langtidsplan
Det er viktig å presisere at dette ikke er noen langtidsplan. Når embryoproduksjonene kommer i gang kan det være at vi genotyper færre okser. Det vil si alle embryofødte oksekalver samt noe supplering fra de antatt beste ordinære oksekalvene. Da vil det være naturlig å vurdere om vi øker genotypingen av kvigekalver ytterligere. Vi må tilpasse oss de erfaringene vi får med produsentinitiert genotyping, og så må vi regne på hva som blir optimalt. Det endelige målet vil hele tiden være å kunne tilby best mulig eliteokser.