Smått til nytte
Vann – snarveien til mer melk
Både nok vann og vann av god kvalitet er avgjørende for melkeproduksjonen. Joep Driessen i VetVice anbefaler å ha en fast rutine for rengjøring av vannkarene. Han mener dette bør skje minst tre ganger i uka og ene gangen skal rengjøringen skje med børste. Driessen anbefaler å se på kyrnes hårlag om de har fått nok vann. Skinnende og glatte hår er tegn på nok vann. Elastisk hud er et annet tegn. Løft opp en hudfold og når du slipper skal den gå tilbake på et halvt sekund. Går hudfolden sakte tilbake er det tegn på at kua er dehydrert. Drikkekar skal plasseres i maksimalt 60 centimeters høyde. – Prøv selv å drikke mens du plasserer en finger mot halsen, sier Driessen til de som lurer på hvorfor karene ikke kan plasseres høyere. Han minner også om at ei nykalvet ku kan drikke 100 liter vann for å komme til hektene igjen.
Kvæg special 1/2017
Økonomi i genomisk testing
Kvæg skriver at prisen for genomiske tester har kommet ned på et nivå som gjør at det for mange vil være lønnsomt å teste alle hunndyr i besetningen (dansk pris for gentesting lik norsk pris). Men det understrekes at lønnsomheten avhenger av at gentestingen kombineres med bruk av kjønnsseparert sæd på de kviger/kyr det skal rekrutteres fra og kjøttfesæd på resten. Det er på denne måten testingen kan brukes til å forbedre det genetiske nivået i besetningen. Stor utrangeringsprosent reduserer lønnsomheten fordi det må rekrutteres fra kyr/kviger som det ut fra avlsverdien burde vært brukt kjøttfesæd på. Ved en utrangeringsprosent på 28 er det beregnet at lønnsomheten er størst ved bruk av kjønnsseparert sæd til 50 prosent av kvigene og henholdsvis 30 prosent kjønnsseparert sæd og 60 prosent kjøttfesæd til kyrne eller 10 prosent kjønnsseparert og 50 prosent kjøttfesæd.
Kvægnyt 9/2017
Bruken av kjøttfesæd øker
Første halvår i år ble det solgt 24 092 doser med kjøttfesæd. Det er økning på 64,3 prosent sammenlignet med første halvår 2015 og 32,5 prosent opp sammenlignet med 2016. Fordelt på de store rasene er 32,8 prosent Charolais, 28,4 prosent Limousin, 13,6 prosent Aberdeen Angus, 11,8 prosent Hereford og 9,7 prosent Kjøttsimmental.
Geno
Voldsomme forskjeller i kvigeoppdrettet
En undersøkelse i 102 engelske melkekubesetninger utført av Royal Veterinary College konkluderte med at kostnaden for ei kalveferdig kvige varierte fra 1 073 pund (ca. NOK 11 850) til 3 070 pund (ca. NOK 34 000). Gjennomsnittet lå på ca. NOK 20 100. I kostnadene inngår alternative inntjeningsmuligheter av plassen kvigeoppdrettet beslaglegger. Fôr utgjør 37 prosent av kostnadene, arbeid 22 prosent og strø 9 prosent. Alder ved første kalving er en av faktorene som påvirker kostnaden i kvigeoppdrettet mest. Kvigene bør kalve mellom 23 og 25 måneder gamle og 1 måned mer eller mindre påvirket kostnadene med 10 prosent. Beite er en annen faktor som kan bringe kostnadene ned.
Kvæg 4/2017
Tøffe år gir toppeffektive produsenter
En studie fra Københavns Universitet viser et mjølkeprodusentene har blitt mer effektive. Ved en effektivitet på 100 er alle kostnader omsatt optimalt. I 2015 hadde 94 prosent av de 1 810 bedriftene som var analysert en effektivitet på over 90. Melkekvalitet, fravær av mastitt og reproduksjonssjukdommer gir effektivitet. Det viser seg i materialet at AMS er forbundet med større kostnader. Jersey viser seg å være den rasen som gjør det best i undersøkelsen. Alle besetningene i undersøkelsen har mer enn 49 kyr.
Kvæg 4/ 2017
GMO-fri melk
I likhet med Norge er GMO-fritt fôr til melkekyrne obligatorisk i Østerrike og Sverige. I EUs største melkeproduksjonsland Tyskland drives utviklingen av de store matvarekjedene. I dag selger kjedene Rewe, Edeka, Aldi og Lidl GMO-fri melk under egne merkenavn. 30 prosent av melka er allerede GMO-fri, og ekspertene tror nå at GMO-fri melk, som tidligere ble ansett som et nisjeprodukt, vil bli standarden i tysk melkeproduksjon.
EDFNEWS 2/2017
5 000 kyr avlives på grunn av tomme brus- og ølbokser
Det er det svenske bondelaget – Lantbrukarnes Riksförbund, LRF – som hevder at tomme brus- og ølbokser fører til så alvorlige skader at 5 000 kyr må avlives. Det er særlig på arealer tett opp til veier som naturlig nok er mest utsatt for tomme bokser i graset. Boksene strimles opp under grashøstingen og resultatet er skarpe aluminiumsbiter som fører til at kyrne som får i seg slike biter med surfôret får skjæreskader i svelg og vom. Ifølge Lars-Ove Johansson som er ordförande i LRF Sydost kan slike metallbiter vandre til hjertet. Bitene forårsaker store lidelser for dyrene som rammes.
www.atl.nu