Slåttekar kvesser redskapen
Timotei i begynnende skyting, sol og vindvær-forholdene ligger til rette for det perfekte mjølkekufôret.
Tekst og foto
solveig.goplen@geno.no
For Jan Erik Lisjordet er slåtten årets viktigste dager, da legges grunnlaget.
I forbindelse med Grovfôr 2020 følger vi familien Lisjordet med tre reportasjer gjennom året, denne gang med fokus på slåttearbeidet. Jan Erik Lisjordet høster grovfôr på 350 dekar.
Jan Erik Lisjordet smiler bredt, det er en av årets beste dager, nå er det tid for førsteslått i perfekt sommervær. Redskapen står klar, Jan Erik er en moderne slåttekar og har tatt i bruk det siste innen grovfôrdyrking. Slepeslåmaskina med sine 3,20 meter som er ny i år slår ikke helt som den skal. Jan Erik har studert introduksjonsboka, han oppdaget ikke feilen i går. Stubbehøgda ble rett i går på flatt skifte, men i sidehellinga blir det for kort på ene sida. Jan Erik stopper, han må ta kontakt med firmaet før han slår mer…
Raking
Klokka passerer 12, det er tid for å ranke sammen skiftet som ble slått og bredspredd i går ettermiddag. Selv om det var utfordrende å slå deler av skiftet fordi det var mye legde så kjennes det ut som det har fått en jevn fin tørk. Avlinga er stor, her blir det noe for pressa å svelge unna.
Jan Erik poengterer at han har valgt ei rive med nesehjul slik at den følger terrenget, det mener han er nødvendig for å unngå risiko for å få med jord og evnt husdyrgjødselrester inn i fôret. Med ei god våronn, og ikke minst rett innstilling av riva så bør det være mulig å unngå å få med jord selv om det har vært legde.
Pressing og bruk av ensileringsmiddel
Jan Erik klargjør pressa og blander til ensileringsmiddel, med slik fortørk som det er nå velger han å bruke Xtrasil Bio LP, som er et bakteriepreparat.
– Jeg mener bestemt at jeg kommer ned i en kostnad på 10 kroner bunten. Når det er så tørt som nå så ville nok mange la være å bruke ensileringsmiddel, men jeg mener at smakeligheten øker og jeg vil heller ikke ha mugg, sier Jan Erik.
Jan Erik legger merke til hvor mye ensileringsmiddel det er på dunken og tar en ny sjekk etter at han har presset 10 baller. Han kvalitetssikrer at doseringa blir som planlagt. Ensileringsmiddelet fordeles over pickupen, med en jevn dusj. Pressa kjøres forholdvis sakte fordi Jan Erik mener at det mye å hente på å få mye fôr i bunten. Det blir færre bunter, det betyr mindre handtering og mindre forbruk av plast. Framtidas entreprenører bør kjøre etter timepris i stedet for ballepris poengter Jan Erik.
Det legges ti lag plast, åtte lag med tynnplast 22 my og to lag med breiplast som dekker noen centimeter ned på sidene. Jan Erik mener at det er verdt merkostnaden.
Stubben etter den nye slåmaskina blir ikke like jevn som forventet, Jan Erik tar seg tid til justering.
Magnhild Strand, grovfôrrådgiver i NLR tar ei vriprøve, her er tørrstoffnivået opp mot 45 prosent.
Veiing, flytting og stabling
Foran sesongen har Jan Erik skaffet seg vekt på lasteren. Motivasjonen er stor for å finne ut mest mulig om avlinga underveis. Kalibrering av vekta er gjort ved å veie en storsekk med gjødsel. Vekta er følsom, og Jan Erik må være nøye med hvor høyt lasteren løftes.
Buntene kjøres av skiftet raskt, men når buntene er så formstabile som nå så haster det ikke på timen. Buntene stables på høgkant, tre i høgden.
Sammenraking før pressing, Jan Erik har justert riva slik at den ikke går for lavt – det har vært en del legde på skiftet.
Grovfôr 2020-hjernen jobber på høygir
To liter ensileringsmiddel per ball fordeles jevnt.
Ballene stables tre i høgden på høykant
Kjørehastigheten ligger ned mot 3 km/t på slutten av ballen – målet er å få så få baller som mulig.
Buntene veies i laster, de veier mellom 610 – 640 kg, trolig er det nesten 250 FEm per bunt, det er Jan Erik fornøyd med.
Under arbeidet bruker Jan Erik tida godt. Han er frikar nå, kua er på stølen og kone og barn er i Nord-Norge, det er bare å konsentrere seg om frodig slått og å utnytte de kostbare maskinene optimalt. Er det noe som kan gjøres bedre, annerledes, er det noe mer å ta hensyn til?
Innstilling og bruk av utstyr er undervurdert. Det er ikke nok å ha hånd om utstyret, det må også kjørers korrekt. Det å sette seg inn i hvordan de kjøres og fungerer er nødvendig og som Jan Erik sier så blir opplæring med video mer og mer vanlig.
Mye å drøfte
Magnhild Strand fra NLR forteller at for første gang i år er det tatt ut prognoseprøver i Valdres- målet er å hjelpe bøndene til å finne et mer optimalt slåttetidspunkt. Det blir ikke tatt ut prognoseprøver hos Jan Erik, men på garder som det kan være mulig å sammenligne seg mot. Antagelig vil FEm/kg tørrstoff nå ligge på 0,87-0,90, noe som stemmer godt når en går i enga og vurderer utviklinga. Varmesummen på Løken passerer 500 døgngrader i disse dager. Magnhild Strand som er grovfôrrådgiver i NLR Innlandet poengterer at den 1.års enga som vi går i er tett og fin, bortsett fra områdene med isbrann, der er det ugraset som har tatt over. Jan Erik har reparert enga med å så i engfrø med direktesåing, men dessverre så var det litt for blautt. Det kan se ut som uttrekket fra engarealet som ble grøftet så omhyggelig i fjor ikke fungerer helt enda. Magnhild sier at det tar litt tid etter grøfting før vannet finner nye veier, derfor må vi ha litt tålmodighet.
Justering av gjødselplan i sesong
Jan Erik benytter skifteplan på mobil, det gir og en mulighet til å få hjelp til å justere næringsforsyninga i vekstsesongen. Når Jan Erik nå legger inn avlinga på førsteslåtten, så kan gjødselplanen revideres. Blir det tatt ut ei større tørrstoffavling enn det er gjødslet til kan det være nødvendig gjødsle noe mer enn tidligere planlagt til 2.slåtten.
Og ikke minst er viktig at bøndene oppgir rett avling når skifteplanopplysningene for 2018 sesongen skal innrapporteres. For den som setter opp gjødselplanen er det helt avgjørende for planen at avlingsnivået er nøye estimert.