God økonomi og rasjonelle driftsmetoder

I juryens begrunnelse for prisutdelingen er det framhevet at samdrifta har god økonomi, rasjonelle driftsmetoder og er samfunnsmessig verdifull. Prisen som i år var et grafisk trykk av den lokale kunstneren Bjørn Brusdal har fått hedersplass i pauserommet i «annen etage» i fjøset. Prisen førte med seg mye positiv oppmerksomhet lokalt som har satt landbruk på kartet. Det kan trengs i et område der stor tilflytting legger press på matjorda. Og den er utsatt for hele 40 prosent av arealet i Giske kommune er dyrket mark.

Samdrift i utvikling

Rolf Blindheim etablerte samdrifta sammen med faren til Hilde Blindheim, Karl K., i 1999. Hilde kom med som eier i 2004, mens Geir Røsvik kom inn i 2013. Rolf forteller at bakgrunnen for etableringen var at de hver for seg ble for små og slet med overfylte fjøs. Hvis de skulle fortsette med melk måtte det bygges, og løsningen ble å flytte melkekyrne til Rolf og bygge på fjøset der, mens oksene inntok fjøset til Karl K. I 2012 sto nytt melkeku-/ungdyrfjøs med robot klart. Også dette fjøset er bygd sammen med det gamle, og nivåforskjellen ble enkelt løst med ei trapp. Som andre har erfart er ikke ei trapp noen hindring for ei ku. Kalv (fram til 2,5 måneder), sinku, kalvingsavdeling og sjukeavdeling er plassert i gamlefjøset, mens oksene holder til i fjøset til Hilde.

Rolf er fornøyd med at de har fått til en gradvis utbygging der de også utnytter de gamle fjøsene på en god måte. En slik strategi gir også mindre gjeldsbelastning, og Rolf bedyrer at han sover godt om natta! Planleggingsfasen av det nye fjøset var svært lang, så det var ingen tilfeldigheter i planløsningen. Gode beitearealer med tråkksterk sandjord var for øvrig utslagsgivende for at utbyggingen har skjedd på gården til Rolf og ikke hos Hilde.

Egen Facebookside

Kåringen som årets bedrift ga støtet til at samdrifta opprettet egen Facebookside det legges ut bilder og filmsnutter og skrives litt om hva som skjer på gården. Kristin forteller interessen har vært langt større enn forventet og etter kort tid har siden fått over 300 følgere. Dette er kommunikasjon og voksenopplæring på sitt beste. For eksempel forklares avhorning av kalver med tekst og bilder – og oppnår mange «likes».

24/7

Samdrifta er organisert slik at Rolf eier fjøset, mens samdrifta leier jord og kvote av deltakerne. De har eierandel i samdrifta etter innskutt kapital. Arbeidet fordeles likt mellom de tre, og de forteller at de bortsett fra fri hver tredje helg ikke kjører noen strikt turnus. På spørsmål om hvor mye de er i fjøset svarer Rolf kjapt: 24/7! Lønn blir forskuttert månedlig basert på budsjettert omsetning, og overskudd/underskudd blir fordelt etter eierandel. I tillegg til eierne arbeider Rolfs barn, Kristin og Gustav, noe i samdrifta i kombinasjon med jobb/utdanning og Kristins mann, Martin Ytterland, er fast avløser når hun har fri fra jobben i Vard. De tre siste årene har samdrifta hatt et overskudd (se tabell).

Konsentrerte arealer

Med tre bruk som ligger innenfor en radius på 2,5 kilometer blir det korte transporter av de 2 000 til 2 500 rundballene som presses årlig og 3 000 kubikkmeter med gjødsel som skal ut på jordene. Beitearalene ligger fra fjøset og ned mot sjøen. Beitene stripebeites, og kyrne er på beite dagtid fra månedsskiftet mai/juni til ut i oktober avhengig av værforholdene. Det er ingen styring av kutrafikken, men de sjekker om det er noen som har mange timer siden siste melking før dørene åpnes om morgenen. Hilde forteller at det bare er to til tre kyr som er litt trege til å gå i roboten, og på dagtid henter de ingen kyr til melking. Geir legger til at kyrne må gå inn i fjøset for å drikke, og siden det er 2-årig italiensk raigras som beites, tilleggsfôres det med rundballer fra sen slått for å gi struktur i fôret. Erfaringen er at melkingsfrekvensen går litt ned i starten av beitesesongen, men tar seg opp igjen senere.

Mer å hente på grovfôret

Alt grovfôret legges i rundball og lagres noen hundre meter fra fjøset. Alle ballene merkes med nummer som refererer til skrifte og fargen på plasten angir om det er første eller andreslått. Sammen med fôranalyser gir dette grunnlag for god disponering av grovfôret. Det fôres ut med skinnegående TKS Easy Feed fôrutlegger og hver dag blandes ulike rundballekvaliteter for å gi stabilt grovfôr. Noe gras slås bevisst sent for å brukes til sinkyrne. Ytelse på tett oppunder 10 000 kg EKM og kraftfôrprosent på 29 tyder ikke på noe dårlig grovfôr. Melk minus fôr ligger nå på 3,97 kroner som er bedre enn referansegruppa, men Blindheim samdrift ønsker å få enda mer ut av arealene de disponerer. Hilde forklarer at mangel på tid på grunn av bygging og utvidelse av melkeproduksjonen har gjort at omsnuing av enga ikke har vært prioritert, men nå ser de for seg at det skal bli litt mer tid til pleie av arealene. Geir skyter inn at kontroll med ugraset er svært viktig. Overgang fra to til tre slåtter er også noe som er aktuelt tiltak for bedre grovfôrkvalitet. Rikelig med grovfôrarealer har gjort at de ikke har hatt kniven på strupen når det gjelder å øke avlinger og kvalitet. Men de ser helt klart et potensial for å spare kraftfôrkostnader med mer og bedre grovfôr.

Kjøper tjenester

Rolf, Hilde og Geir er enige om hvilke områder de skal ta hånd om selv og hvilke tjenester de skal kjøpe. De leier avlsrådgiver til avlsplanleggingen, og bruker noen doser Holstein på kyr der midtbandet slipper tidlig. Fôringsrådgivingen står Bozena Farstad for, og de skryter av at hun har stålkontroll og følger de tett opp.

– Bare positivt å få litt kjeft når vi ikke har gjort det bra nok, sier Rolf.

AgriLogg brukes til alle noteringer og dermed har de det meste på plass til KSL egenrevisjon. Hilde understreker at et slikt noteringsprogram som alle har tilgang til på mobil er ideelt når det er flere som deler på arbeidet. Hun skryter også av at programutviklerne er kjappe til å følge opp brukerønsker om endringer og tillegg.

Bygge mer?

Selv om det ikke er konkrete planer blir nytt oksefjøs diskutert. Det vil bli tidsbesparende å få samlet alle dyra på ett sted med et mer moderne fôringssystem enn «trim med hjulgrabb». Hvis samdrifta lykkes med økte grovfôravlinger har de grunnlag for utvidet kjøttproduksjon. På den andre siden betyr bygging mere gjeld, så ingen beslutning er tatt.

Ja, jeg vil bli melkebonde

I ungdommen så ikke Kristine Blindheim (27) for seg ei framtid som melkebonde på Vigra. Med åra har landbruksinteressen sneket seg inn og nå er framtidsplanen lagt.

Kristine jobber fire av fem dager i uken i boligkjeden Byggmann, men hver onsdag og annenhver helg er hun med på fjøsstellet. I høst begynner hun på agronomikurs for voksne på Gjermundsnes. Kurset består av 18 helgesamlinger over to år og nettbasert undervisning i tillegg. Med bakgrunn inne eksportmarkedsføring, motestudier i Oslo, tre års opphold i Brasil og ett år i Roma lå det langt fra i kortene at hun ville gå inn i samdrifta. Kristine sier broren Gustav (21), som også har tatt landbruksutdanning, var mer interessert fra begynnelsen. Nå slipper de å kives om overtakelse siden det vil være mulig for begge å gå inn i samdrifta.

Det at det er godt tilrettelagt her med ordnede arbeidsforhold og at jeg ikke behøver å begynne å bygge i stor stil når jeg tar over har hatt stor betydning for meg.

På spørsmål om årsaker til at bare 14 prosent av hoveddriverne i landbruket er kvinner svarer Kristin at bondeyrket fortsatt er fysisk krevende. Det er også mye fokus på maskiner i næringa og det tror hun appellerer mer til gutta.

Kvinnenettverk mener Kristin er en viktig faktor, og hun forteller at det ble en oppvekker da hun oppdaget at det finnes slike nettverk for eksempel på Facebook. I slike nettverk er det lettere å spørre om ting som en synes det er vanskelig å ta opp på et fagmøte.

Det er viktig å snakke med andre jenter som arbeider i landbruket, og jeg har vært heldig som har hatt Hilde her i samdrifta. Viktig med noen som viser at det går fint an å være dame i landbruket. På større bruk er det mye å passe på og da tror jeg kvinnene ofte har en ryddighet som kommer bra med.

Hilde jobbet mange år på kontor før hun gikk inn i samdrifta.

– Selv om det kan være utfordrende å være kvinnelig bonde i småbarnsperioden, er det ikke verre for en bonde å ha barn i barnehage enn det er for andre, sier hun. To nabodamer som var aktivt med i drifta på sine gårder var viktig for Hilde da hun tok skrittet.

Kristin lufter tanken på at det kunne være noen ekstra goder for unge kvinner som går inn i landbruket à la slik det er for unge bønder. Hilde og Kristin mener også organisasjonene kunne ha noen samlinger og kurs bare for kvinner. Det er tross alt en lavere terskel for å stille «dumme» spørsmål når det er en ren kvinnesamling, mener de.