Rådgiving

I september samles rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving, Tine, Nortura og Felleskjøpet til grunnopplæring i klima og landbruk. Fra Tine deltar primært nøkkelrådgiverne/bedriftsrådgiverne. Målet er at rådgiverne som møter produsenten på hjemmebane skal ha innsikt i forhold som påvirker klimautslippene i landbruket. NMBU og NIBIO har en sentral rolle i kompetansebyggingen.

Høsten 2017 går prosjektet Klima­smart Landbruk inn i en ny fase, nemlig uttesting av rådgivningskonseptet i en pilot. Tine og NLR skal i samarbeid gjennomføre startbesøk i klimarådgiving hos ca. 20 melkeprodusenter. Besøket skal danne grunnlag for målrettede klimatiltak på gården. Vi skal bruke «utslippskalkulatoren» (se under) og få et talluttrykk for klimautslippet på gården som kg CO₂-ekvivalenter per kg melk. De to rådgiverne går så igjennom gårdens produksjon og identifiserer hvor utslippene kommer fra og hvor store de er. Neste steg er en plan for hvordan klimautslippene kan reduseres og hvilke tiltak produsenten må sette inn. Rådgivingen videre vil være i forhold til disse tiltakene.

Etter hvert vil alle produsentene få tilbud om et startbesøk i klimarådgiving. Startbesøkene finansieres gjennom prosjektet. Besøket skal resultere i en plan med hvilke tiltak produsenten skal gjennomføre for å redusere klimautslippet fra gården og det vil bli gitt rådgiving ut fra tiltakene. Det være seg innen fôring, fôrdyrking, gjødselhåndtering eller andre områder.

Ny «utslippskalkulator»

Et viktig mål i prosjektet Klimasmart landbruk har vært å utvikle verktøy for å beregne klimaavtrykket på hver enkelt gård. Dette arbeidet er kommet langt, og vi er nå i ferd med å teste ut den såkalte «utslippskalkulatoren». Denne kalkulatoren henter data fra flere ulike kilder, blant annet husdyrkontroll, regnskapsdata, værdata, gjødselplaner, NIBIO, samt det som legges inn direkte på gården av den enkelte rådgiver. Modellen som ligger til grunn i kalkulatoren er HolosNor-modellen. Dette er en modell som følger den anerkjente IPCC (International Panel on Climate Change) metodikken Tier 2. Forløperen til HolosNor var et forskningsprosjekt NMBU gjennomførte i samarbeid med et canadisk forskningsmiljø for noen år tilbake. Dataene overføres så med bondens samtykke via Landbruketsdataflyt SA til en beregningsmodul. Til slutt vil man få et beregnet tall som viser gårdens samlede utslipp av metan, lystgass, samt utslipp fra direkte energibruk (drivstoff) og indirekte energiforbruk (plast, kunstgjødsel og andre innsatsfaktorer) i kg CO₂-ekvivalenter per kg melk eller kjøtt.

I tillegg vil endringer i jordas karbon­status bli beregnet. Både produsent og rådgiver vil etter hvert kunne gå inn på en webside for å få oversikt over gårdens utslipp. Som medlem i Kukontrollen vil du også kunne se utslippene på din egen gård målt opp mot et landssnitt inne på Styringspanelet i Kukontrollen/Tine Bedriftsstyring allerede fra høsten 2017.

Iverksetting av klimatiltak på gården

Når man så har oversikt over gårdens klimagassutslipp, samt hvor disse utslippene stammer ifra, har man et godt utgangspunkt for å diskutere mulige tiltak. Dette kan være for eksempel tiltak innenfor gjødselhåndtering, grovfôrproduksjon eller fôring. Målet for denne første gjennomgangen er å avdekke hvor man har størst potensial for utslippskutt. De avtalte tiltakene følges opp i samarbeid med rådgiveren innenfor det berørte fagområdet. I Tine, vil klimarådgivingen bli en del av fagrådgivningen.

Økonomi, helse og Klima­smart melkeproduksjon

Reduserte klimagassutslipp er heldigvis ofte korrelert med forbedret økonomi for den enkelte produsent. For eksempel vil tidligere slått gras i mange tilfeller bidra til forbedret fôreffektivitet som har en direkte økonomisk effekt. Tidligere høstetid gir også redusert behov for innkjøpt kraftfôr. Norske forsøk fra 2008 utført på NMBU viser at tidligere høstetid vil kunne redusere produksjonen av metan fra fordøyelsen med opptil 20 prosent!

En rapport fra Storbritannia laget av ADAS slår fast at sjuke dyr har helt opp i 25 prosent høgere klimagassutslipp enn friske dyr. Dette er fordi sjuke dyr bruker energi på å bekjempe sjukdommen og ikke på å produsere melk, foster eller muskeltilvekst. I tillegg kommer svinn fra for eksempel kassert melk. Derfor er det veldig viktig at vi klarer å holde de friske dyra friske. Klimasmart landbruk handler i bunn og grunn om god agronomi, god dyrevelferd og god drift. Det handler om å sikre både konkurransekraft og omdømme for norsk landbruk i tiden som kommer, og ingen har bedre forutsetninger for å lykkes i dette arbeidet enn norske husdyrbønder.