Krevende driftsplaner

Derfor må det være mulig å realisere nybygg på enkeltbruk med kvotestørrelser fra 200-300 000 liter, med 30-35 liggebåser og robot. En slik enhet skal det (være mulig å handtere uten alt for mye leid hjelp som spiser opp driftsoverskuddet.

– Større fleksibilitet og en god arbeidsplass er som oftest det vi får som tilbakemelding fra de som har flyttet inn i de nye fjøsene av denne størrelse. Helst burde det være mulig å bygge til mindre produksjonsomfang helt ned til 15 - 25 kyr, men med dagens landbrukspolitikk er det nærmest umulig å realisere ut fra de økonomiske forutsetningene, sier Jo Helge.

Driftsplanene er krevende å få til å gå i hop. Store omgjøringer og nye fjøs må fort vekk handtere kostnadsoverslag på 7-8 millioner selv om en velger vekk mange fasiliteter. I tillegg er mange unge som har tatt over som slett ikke gjeldfrie fra før. Dekningsbidraget fra et slikt produksjonsomfang ligger gjerne på 1,2- 1,6 millioner avhengig avdråttsnivå, og om det fôres fram okser. Flere økonomirådgivere i Tine mener at et fornuftig gjeldsnivå ligger på 20 kroner per kvoteliter med ren mjølkeproduksjon. Det betyr at prosjektene er marginale og trenger en god pott fra Innovasjon Norge for å kunne realiseres.

Det store dilemmaet

Retningslinjene for hvem som skal prioriteres med midler fra Innovasjon Norge er det noen helt klare føringer på. Bønder som henter eller planlegger å hente en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården prioriteres. Dersom landbruksdriften utgjør tilnærmet full sysselsetting for brukeren skal det ikke telle til søkers ugunst om ektefelle/samboer har betydelige inntekter fra annen næring eller arbeid utenfor gårdsbruket. Investeringsprosjekter skal representere et løft og en klar oppgradering av produksjonsanleggene.

I Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Sogn og Fjordane 2013—2017 er det lagt klare føringer om at midlene skal prioriteres på større prosjekt der målet er å få flere over på lausdrift. Det betyr at i dette fylket prioriteres det ikke midler til gjødsellager, siloanlegg og ombygging fra mjølkestall til mjølkerobot.

De viktige prioriteringene

Rundt bordet på Tine sitt anlegg i Byrkjelo sitter fire karer, det er Anders Felde fra Bondelaget, Vemund Åretun fra Innovasjon Norge, Bjørn Harald Haugsvær fra Fylkesmannen og Jo Helge Sunde som er leder for Storfeprosjektet i fylket. Det er kun gjennom knallhard prioritering at det vil være mulig å bygge fjøs på de mindre gardene. Da søknadsfristen gikk ut var det 15 prosjekter på mjølk, derav ble 10 prosjekter med en godt gjennomarbeidet driftsplan og med et helt klart ønske om å være mjølkeprodusent i framtida prioritert. De andre må vente til neste søkeomgang og jobbe videre med prosjektene. Når hvert enkelt prosjekt prioriteres med investeringsstøtte opp til to millioner kan det og virke dempende i forhold til prisutvikling på kvoter, fordi prosjektene gjennomføres uten å hige etter ekstra kvote til en helt urimelig pris. Av prosjektene som nå er prioritert er det og tre samdrifter. Det ser ut som at samdrifter også er viktig inn i framtida. Samdriftene rår over kvoter og jord på en helt annen måte enn enkeltbrukene.

– Jeg er som leder i Bondelaget tydelig på at det er helt nødvendig at noen kan ta kvantespranget inn i ei ny fjøskasse. Derfor vil det være riktig å prioritere midlene slik at det utløser bygging og bidrar til bedre lønnsomhet i de store prosjektene, sier Anders Felde.

– Det er trygghet for prosjektet og for bonden at driftsplanen er utarbeidet av Tine Rådgiving og at innholdet og konsekvensene i driftsplanen er forstått av søker. Det er store løft og får store konsekvenser, sier Vemund Åretun fra Innovasjon Norge.

Bjørn Harald Haugsvær fra Fylkesmannen uttrykker også at det er svært viktig at fokus på kvalitetsproduksjon av grovfôr blir en del av satsinga i fylket. Intensiv grovfôrdrift må inn som et begrep og der har Landbruksrådgivinga en viktig rolle. Bonden må bruke rådgivingen mer målrettet mot sin gard.

Videre diskuterer de fire viktigheten av tett oppfølging etter at det store løftet er tatt. Produksjonen må følge planen og om det skulle skje større endringer i priser, tilskudd eller rentenivå er det nødvendig å ta grep for å sikre en revidert driftsplan. Det er slutt på den tida da driftsplanen var et papir som ble lagt i en skuff.