Langt fram til likestilling

Mens lovverket sikrer likestilling i styrerommene, er primærproduksjonen fortsatt et mannsdomene. Bare ca. 15 prosent av hoveddriverne i landbruket er kvinner, og interessen for å gjøre noe med dette misforholdet kan virke litt laber for tiden.

Allerede i 1974 ble det likestilling i odelsloven for alle født etter 1965, og i 2009 ble det full likestilling. De som trodde dette skulle føre mange kvinner inn i bondeyrket tok feil. Det er ikke noe som tyder på at utviklingen vil snu med de første, for det er langt færre jenter enn gutter som benytter seg av odelsretten.

Bare ca. 15 prosent av hoveddriverne i landbruket er kvinner, ...

Landbruks- og matdepartementets offisielle strategi er fortsatt full likestilling i landbruket, det vil si minst 40 prosent kvinnelige bønder. Også innad i næringa er det få som vil benekte at det vil være positivt å få med flere kvinner. Uten å dra opp noen diskusjon om genetiske og miljøbetingede kjønnsforskjeller, tror vi kvinnene i en del sammenhenger bidrar med litt andre verdier og prioriteringer.

Undersøkelser som er gjort – blant annet Småbrukarlagets prosjekt «Kvinner demokrati og deltakelse» – peker på noen hovedårsaker til at terskelen inn i næringa blir høy for mange. Usikkerhet om økonomi er nok en årsak som kjønnene deler, mens følelse av manglende tekniske kunnskaper om maskiner og redskap er mer dominerende hos kvinnene.

Selv om den teknologiske utviklingen skjer i rekordfart, er det fortsatt noen tunge løft. Behovet for muskelkraft i noen situasjoner gjør at kvinner kan kvie seg for å drive gård alene. Dermed får partnervalg større betydning for kvinner enn menn som tenker på ei framtid som bonde.

Muligheter til et sosialt liv med familie og barn gjør at velferdsordningene er helt avgjørende. Det dreier seg ikke bare om penger, men at det også er noen som står klar til å ta over arbeidet når kvinnelige drivere blir syke eller skal ha svangerskapspermisjon.

For mange har nettverk med andre kvinnebønder avgjørende betydning. Enten det er bygdeforeninger, grupper av kvinner som driver samme type produksjon eller Facebookgrupper er det viktig å ha noen rene kvinnearenaer. Arenaer der det går an å stille spørsmålene en kan vegre seg for i andre settinger. Et av bidragene fra landbruksorganisasjonene for økt likestilling kan være å bruke ressurser på å støtte slike nettverk og stimulere til at flere etableres. Kanskje er fagkurs bare for kvinner også noe som kan være aktuelt noen ganger.

Holdninger er viktig, og ei mannsdominert næring kan fort gi grobunn for holdninger som stenger det andre kjønn ute. Hvilke opplevelser kvinnene har hatt i oppveksten er også med på å forme framtidsplanene. Dessverre er det nok en del som fortsatt opplever at foreldrene har helt andre forventninger til brødrene som fremtidige bønder. Bevisst eller ubevisst dyrkes guttas interesse for traktorkjøring og mekking, mens jentene ikke tas helt på alvor.

I dette nummeret av Buskap kan du lese om kvinner som bygger fjøs, kvinner som alt er melkebønder og ei som snart skal bli bonde. Kvinnelige forbilder er viktig, og for at det skal bli flere kvinner å skrive om i framtida må likestillingsarbeidet i landbruket gjenopplives. Likestilling i styrene er vel og bra, men verken det eller likestilling i odelsloven er tilstrekkelig til å nå målet om likestilling.