Kjøttfesæd på 80 prosent av melkekyrne
Agro Jesenice vil bruke kjønnsseparert sæd på 80 prosent av kvigene og kjøttfesæd på 80 prosent av kyrne.
rlr@geno.no
Agro Jesenice like sør for Praha
Areal på 52 730 dekar (1,6 prosent eid)
1 118 melkekyr (Holstein)
Avdrått på 11 277
Innkalvingsalder 23,8 måneder
Utrangeringsprosent 38,8
Melkepris i slutten av juni 36 eurocent (ca. NOK 3,44)
Agro Jesenice er et tsjekkisk aksjeselskap som er engasjert i landbruksproduksjon, lastebiltransport, produksjon av frosne grønnsaker og biogassproduksjon. Selskapet har en årlig omsetning på NOK ca. 220 millioner. De drifter et areal på 52 550 dekar (3 229 dekar er beiter), men eier bare 1,6 prosent selv. Resten leies for en snittpris på 120 kroner pr. dekar. Totalt har Agro Jesenica 2 500 leiekontrakter på jord.
Kjønnsseparert Holstein og Belgisk Blå
Holsteinbesetningen på gården Hodkovice er på 1 118 melkekyr med en avdrått på 11 277 kg melk. For å effektivisere driften er planen å bruke kjønnseparert holsteinsæd på 80 prosent av kvigene og Belgisk Blå kjøttfesæd på 80 prosent av kyrne. Dette vil sikre nødvendig kvigerekruttering, bedre genetikken i buskapen og øke kjøttproduksjonen. Avlsleder Patrick Manhal understreker at reproduksjon er svært viktig for effektiviteten i en så stor besetning. Ett av tiltakene er derfor kontinuerlig holdvurdering av alle kyr, og dette gjøres av en og samme person for å sikre ensartet scoring av kyrne. Et annet tiltak er blodprøver av kyrne for analyser av stoffskifteparametre, mineraler og sporstoffer. Manhal forteller at siden de har drevet med dette i ti år nå har de samlet seg mye erfaring om tolkning av analyseresultatene.
Mye hormonbehandling
Inseminasjonsperioden starter 60 dager etter kalving, og det brukes aktivitetsmåler som hjelpemiddel i brunstkontrollen. 95 prosent av kyrne hormonbehandles før første inseminasjon, mens kvigene insemineres på basis av observert brunst uten synkronisering med hormoner. Manhal legger ikke skjul på at de sliter med inseminasjonsresultatene på kyrne. Ett av tiltakene er å bruke mer fersksæd fordi det gir høyere drektighetsprosent. Bruk av sæd fra kjøttfeokser på melkekyrne vil også gi bedre tilslag. Holsteinsæden som brukes er fra de beste oksene i Nederland og Frankrike.
Ønsker raske tilvekst
Avlssjef Manhal sier de ønsker rask tilvekst i kvigeoppdrettet. Kvigene veies hvert kvartal, og de som er dårligst på tilvekst sjaltes ut. Gjennomsnittstilveksten ligger nå på 950 gram pr. dag. I melkeperioden får kalvene åtte liter med melkeersatning om dagen. Kvigene sendes for øvrig bort til en annen gård ved ett års alder og kommer tilbake sju måneder før kalving. Manhal forteller at problemet med dette opplegget er at tilveksten på kvigene ofte stopper opp en periode etter flytting. Inseminasjon skjer fra 13 måneders alder og en levendevekt på 390 kg. Oksekalvene leveres når de er to måneder til en egen gård for framfôring.
Dusjanlegg
For å unngå at kyrne utsettes for varmestress er det montert sprinkleranlegg for dusjing av kyrne i alle kufjøsene. Metallplater i alle tak, gjør at de sliter med å holde temperaturen nede på varme dager med mye sol. Erfaringen er at kyrne setter pris på denne dusjingen. Strømaterialet i liggebåsene er restfraksjon fra biogassproduksjon blandet med kalkstein. Kyrne melkes tre ganger om dagen av lag på tre personer der to melker og en jager inn kyrne. To eldre karuseller er erstattet av 2 x 21 Lukrom parallellstall, fordi det ble en billigere løsning enn å investere i nye karuseller.