Telle, veie og måle

Første trinn i kartlegginga er telling av rundballer og oppmåling av ferdig fôr i silo. Med rundballer er det enkelt å få antall og antatt kvalitet på skiftenivå, som er viktig for gjødslingsplana og vurdering av veksten på et skifte. Vil du ha god kontroll, må du i tillegg veie et utvalg av rundballene. Med stropper og hengevekt i frontlasteren er dette en rask jobb, så vei flere pr. skifte. Vi finner alltid litt variasjon, og det er ikke helt uvanlig å finne 200 kg forskjell på baller som bonden mener er pressa likt. Tørrstoffinnhold har stor innflytelse på rundballevekta, så du må vite hva du tar tørrstoff- og fôrprøve av når du skal beregne mengde fôr pr. ball. Nå er for øvrig innebygd veieopplegg å få både i enkelte rundballepresser og frontlastere, så da blir jobben enda enklere.

Med silo må jobben med registrering pr. skifte skje under høstinga. Vi anbefaler også å måle silohøyden før du legger neste slått oppå. Her blir sjølsagt det første enda mer komprimert når neste slått legges på, men du får en viss formening om fordeling av avlinga mellom slåttene. Når du åpner plansiloen, ser du ofte et skille som gjør at du eventuelt kan justere den vurderinga.

Beregne kg fôr pr. kubikkmeter

Det er enkelt å beregne fôrvolumet både i tårn- og plansilo, men i begge tilfeller kan pakkingsgrad og dermed disponibel fôrverdi variere mye. Tradisjonelt har det vært regna ca. 800 kg pr. kubikkmeter med engvekster, men faktorer som fortørking og tørrstoffprosent, snittegrad, innleggingskapasitet, djubde av silomassen, lagtjukkelse ved innlegging og pakkertyngde og -tid gjør at resultatet i praksis varierer mye. Kg fôr pr. kubikkmeter er mye avhengig av tørrstoffinnhold, mens kg tørrstoff pr. kubikkmeter varierer mye mindre, og det er jo i tørrstoffet fôrverdien sitter. Innafor vanlige og anbefalte tørrstoffnivå til silo i Norge kan vi si at økende tørrstoff gir økt fôrverdi pr. kubikkmeter. Finere snitting, tynnere lag ved innlegging og tyngre pakking over lengre tid virker i samme retning. Mange rådgivere har hjelpemidler som kan gi deg et sikrere anslag for din silo. Tabell 1 er et eksempel basert på en amerikansk modell for plansilo som viser hvordan tørrstoffnivå og lagtjukkelse ved innlegging virker på volumvekt og fôrmengde.

Tørrstoffmåling

Som allerede nevnt og vist er tørrstoffinnhold svært viktig for volumvekt og dermed anslag for fôrverdi både i silo og rundball. I artikkelen om avlingsregistrering i eng i Buskap nummer 3 i 2017 viste de den kjente sammenhengen mellom tørrstoff og ballevekt, der økende tørrstoffprosent gir økende tørrstoffmengde i ballen – utdrag vist i tabell 2. Samtidig så vi der stor variasjon ved et gitt tørrstoffnivå, for eksempel 175 til 300 kg tørrstoff ved 30 prosent tørrstoff i fôret. Slik variasjon skyldes blant annet høstetid, pressetype og ikke minst «pressepiloten», og dette varierer normalt mindre på hver enkelt gard.

Sjøl om du tar prøve til fôranalyse av et begrensa utvalg fôrpartier, kan du supplere med ekstra tørrstoffprøver fra flere. Det er ikke minst aktuelt når høsteværet har vært ustabilt og fortørkinga mer og mindre vellykka. Både prøvene og tørkinga kan du enten stå for sjøl, eller få hjelp av rådgivere i NLR og Tine. Med prøvebor er det lettere å få gode prøver til tørking i mikrobølge- eller stekeovn enn når du tar fra strengen i sesongen.

Skal du blande fôr i en mikser, bør du absolutt ta ekstra tørrstoffprøver for å sikre at miksen får ønska verdi. I tabellen over er det 75 FEm i forskjell mellom blauteste og tørreste ball, og da blir det stor forskjell i næringsforsyninga om du ikke vet hva du fôrer med.

Fôranalyse

Ingen sesonger er like, så uansett om du har aldri så godt skjønn bør det kontrolleres med fôranalyser. Sjøl når du tror du høsta ved samme utviklingstrinn som i fjor, så vil for eksempel varierende temperatur- og nedbørforhold gi ulik fordeling mellom strå og blad, som gir ulikt energi- og proteininnhold. Og erfaringa er at du og naboen ikke er så like som dere tror!

Har du mange ulike fôrpartier, vil du trolig ikke ta fôrprøver av alle. Prioritér da partier som betyr en del i fôringa, og i alle fall de som skal brukes til høgtytende mjølkekyr. Bland ikke fôr fra partier som ikke skal fôres samtidig til ei prøve – den gjennomsnittsverdien har du liten glede av.

Mineralanalyse kan være nyttig

De fleste har flere skifter enn de ønsker å ta fôranalyse fra. Med tanke på gjødslingsplan er det viktig at du har god kontroll på faktorer som kløverinnhold og tilført gjødsel (spesielt husdyrgjødsel), både for vanlig analyse og ikke minst når du legger til mineralanalyse. Det er derfor best å ta prøve fra ett skifte når du koster på utvida analyse. Med sterkere søkelys på balansert og treffsikker gjødsling kan mineralanalyse være svært nyttig for tilpassing av gjødslingsplana. Mineralinnhold i fôret varierer med plantenes utviklingstrinn og værforhold i tillegg til jordverdier og gjødslingspraksis, så dette må være med når du vurderer årets resultat.