Fra årsmeldingen
På bildet til venstre takker nyvalgt formann Kristen Homstvedt den avgåtte formann Reidar Klungseth. Til venstre for Homstvedt sitter årsmøtets ordfører Gunnar Aas. Bildet til høyre er fra møtesalen under årsmøtet i Sandnes i 1967. Om det var noen kvinner som deltok på årsmøtet vites ikke, men av alle tillitsvalgte i styre, representantskap, avlsutvalg og formenn i fylkeslagene som er gjengitt i årsmeldingen finner vi ingen kvinner.
NRF hadde pr. 1/1-1967 167 okser godkjent for kunstig sædoverføring, fremgår det av årsmeldingen som er referert i Buskap og avdrått nummer 3 i 1967. Etter nedlegging av oksestasjonene ved Sola og i Molde var seminoksene oppstallet på oksestasjoner i Narvik, Hallsteingård (Trondheim), Stensby (Hamar) og Kjellerholen utenfor Oslo. I tillegg var det depot i Fåberg. I seminåret 1966/67 ble det foretatt 304 680 førstegangsinseminasjoner som var en økning på 16,2 prosent fra året før. På sjukdomssiden rapporteres det om tilfeller av ringorm, mens en mistanke om mulig vibriosesmitte i en okse viste seg å være falsk alarm.
Glassampullene var fortsatt helt dominerende som fryseenhet, men det omtales forsøk med norske plaststrå. Disse var utprøvd ved 2 000 inseminasjoner, og til tross for litt varierende resultater var det optimisme med tanke på å utvikle et norsk alternativ til de franske plaststråene. Som kjent var det de franske utgavene som bokstavelig talt trakk de lengste stråene og etter hvert ble enerådende i vår sædproduksjon. Det var fortsatt bruk av fersk sæd i en god del områder av landet, og statistikken kunne ikke fortelle om noen tydelig forskjell i oksenes fruktbarhet om det ble brukt fersk eller frossen sæd.