Fra kollektivbruk til aksjeselskaper
Familiebrukene gjenoppsto ikke i Tsjekkia, men privatiseringen av melkesektoren har vært mer vellykket her enn i mange andre østblokkland.
Tekst og foto
rlr@geno.no
.jpg)
På spørsmål om hva de tsjekkiske melkeprodusentene så på som sin største utfordring, svarte statssekretær Jiri Si med et smil landbruksdepartementet. Han la til at EUs landbrukspolitikk er svært komplisert og gjør det nesten umulig for bøndene å følge med på alt.
EDF (European Dairy Farmers) hadde lagt året kongress til Tsjekkia, og statssekretær i landbruksdepartementet Jiri Sir presenterte utviklingen i melkeproduksjonen under skiftende politiske regimer.
Tvangskollektivisering
Tvangskollektiviseringen på 50-tallet gjorde slutt på familiebrukene, men kollektiviseringen hadde ikke så skadelige følger for landbruksproduksjonen som i andre østeuropeiske land. Det foregikk en gradvis strukturendring og fornyelse av driftsapparatet i perioden med full statlig styring, men etter kommunismens fall skjøt utviklingen virkelig fart. Fra 1996 til 2016 har antallet melkebruk blitt redusert med 64 prosent, samtidig som antallet kyr pr. gård har økt med 61 prosent. Avdråtten har i samme periode økt med 91 prosent for Holstein og 64 prosent for Tsjekkisk Fleckvieh. Eieformen er ulike selskapsformer, og familiebruket slik vi kjenner det er en saga blott. Bøndene er i stedet aksjeeiere i melkeproduksjonsbedrifter eller selskaper som driver fôrproduksjon.
Mye jordleie
En utfordring for melkeproduksjonen er at bare 15 prosent av jorda er eid av dem som driver melkeproduksjon. Agro Jesenice som Buskap besøkte (se reportasje side 72) eier bare 1,6 prosent av jorda de driver og har til sammen 2 500 jordleiekontrakter å holde styr på. I dette området var imidlertid leieprisen relativt moderate 10 euro pr. dekar (ca. NOK 95). Jordeierne bor gjerne i byene, men ønsker ikke å selge jorda. Jorda ligger også til dels langt fra fjøsene. Krasna Hora (se reportasje side 70) hadde for eksempel en gjennomsnittlig kjøreavstand på 13,5 kilometer til jordene de drev. Hver tsjekkisk gård har i gjennomsnitt et dyrket areal på 1 330 dekar som er det høyeste i EU, men det meste er altså leid. Lite nedbør i mange områder gjør fôrproduksjonen krevende. I området til Krasna Hora var årsnedbøren bare 500 millimeter.
Lave lønninger
Gjennomsnittslønnen for en ansatt i melkeproduksjon er bare 8–9 euro (ca. NOK 76–86). Flaskehalsen er ikke kostnaden, men problemet med å rekruttere arbeidskraft. Andre sektorer kan betale langt bedre, og derfor øker innslaget av arbeidere fra andre land som for eksempel Ukraina. Billig arbeidskraft er kanskje også forklaringen på at det brukes 70 arbeidstimer pr. ku pr. år som er over gjennomsnittet for EDF-brukene.
Kjedene presser melkeprisen
Noen melkegårder har prøvd seg med direktesalg av melk fra automater. Melka er pasteurisert, men ikke homogenisert. Buskap snakket med en av dem som har prøvd dette, men salgsvolumet hadde hittil vært for lite til å gjøre det til noen økonomisk suksess.
Meierisektoren er også privatisert, og ingen meierier er samvirkeorganisert. De store supermarkedskjedene har 85 prosent av dagligvaremarkedet og legger ifølge statssekretæren et press på melkeprisen. Melkeprisen ligger da også under det EDF har registrert som EU-middel. De to gårdene Buskap besøkte oppnådde en pris på 32,8 og 36 eurocent (NOK ca. 3,14 og 3,45).
Mye hormoner før inseminasjon
Brunstkontroll er krevende i store besetninger. Bruk av aktivitetsmålere blir stadig mer populært i Tsjekkia, men det er også svært vanlig med hormonbehandlingsregimer der inseminasjon skjer på fastsatt tid. På gårdene med over 500 kyr blir 75 prosent hormonbehandlet før inseminasjon, mens det i besetninger med 100 til 300 kyr er omtrent halvparten som får slik behandling.
Tsjekkisk melkeproduksjon
1 125 melkebruk
314 kyr pr. besetning
Avdrått 9 744 kg for Holstein og 7 334 kg for Tsjekkisk Fleckvieh
95 prosent i løsdrift
36,7 prosent av kyrne Tsjekkisk Fleckvieh og 57 prosent Holstein
85 prosent leiejord