Tema: Når kvinner bygger fjøs

Familiefjøset – når detaljene teller

Luftig, med lett adkomst for barna, mange vaskepunkter og god plass til dyra var viktige kriterier i planlegging og gjennomføringsfasen.

Solveig Goplen

Tekst og foto

solveig.goplen@geno.no

Jensbruket på Hope i Gloppen kommune i Sogn og Fjordane

  • Elin Karin og Geir Kjetil Aa Hope

  • Tre barn i alderen 5-9 år, Sofie, Alfred og Oline

  • 100 dekar eget og 70 dekar leid

  • Kvote: i underkant av 150 000 liter egen og litt over 100 000 liter leid

Aktuell for å legge vekt på de små detaljene da drømmefjøset ble reist.

Elin Karin og Geir Kjetil Aa Hope sammen med barna Alfred, Oline og Sofie.

I Hyen i Sogn og Fjordane er det bygd et nytt frittstående trefjøs. Elin Karin Aa Hope, med mannen Geir Kjetil og tre barn ville bygge et fjøs som tok høgde for familien. Etter år i et trangt båsfjøs med litt for mange dyr, ja da kjenner familien nå på at nyfjøset er så lyst og luftig, med god plass til både unger og dyr. Geir Kjetil som jobber som rørlegger kan bli delaktig i fjøset på en helt annen måte enn tidligere. Nå plages han ikke av allergien sjøl om han jobber i fjøset, luftkvaliteten er mye bedre.

Fjøset er lett å stikke innom for ungene. Legg merke til vaskepunkt også i fôrsentralen.

Planlegging over år

Elin Karin forteller at de brukte år på å planlegge hvordan nyfjøset skulle bli. Helt fra 2003/2004 da hun så de ­første fjøsene med vindduk så visste hun at luft var noe hun ønsket å prioritere i framtidsfjøset. Da familien tok over garden 1/1 2015 satte de i gang, og med medlemsfordelene som nybruker, brukte de Tine Rådgiving til både bygningsplanlegging og driftsplan. I tillegg benyttet de seg og av andre tjenester som fôringsrågjeving, Avlsplan Super og lokal veterinær for å forbedre dyrematerialet og dyrehelsa.

Elin Karin ville bli bonde. Etter videregående startet hun på Ås, men etter kort tid ble det klart for henne at det var praktisk jordbruk var det hun ville jobbe med.

Fôrsentralen er mer enn en fôrsentral, behovet for lagerplass er løst på en smart måte. Legg merke til spannmaskina, flislager (ved minilasteren) og solid stige med brede trinn til hemsen hvor det lagres småbunter med høy til kalver.

Enkelt og med god plass­utnyttelse

Tidlig ble det klart at de måtte være smarte og nøkterne i sin planlegging. Både kvote og jord er begrensende faktorer. Prioriteringslista ble satt opp: Fjøset skulle ha lettvint fôring, spalter med flyterenne i stedet for gjødseltrekk i tillegg til mjølkerobot og god oppstalling for kalv. Hva var det så mulig å få til innenfor ramma i driftsplanen? Det var det store dilemmaet, ønskelista var lang.

Valget falt da på utvendig kalveavdeling under tak, med kalvehytter og felleshytter. Kalvekjøkkenet er plassert rett på andre siden av veggen og har alle de praktiske detaljene en trenger. Bøtter for utskilt mjølk fra robot, spylepunkt og drenerende gulv, «kjøkkenbenk» med god plass, hylle langs hele langveggen som gir plass til merker, merketang, Diakur og annen rekvisita som det er bruk for i ei kalveavdeling.

Kalvekjøkkenet er smart innredet med hyller med rom for rekvisita som trengs i kalvstellet. Romslig benk med vaskekum.

Fôrsentralen er fjøsets allrom. Her er det god plassutnyttelse, der arealet ut mot ytterveggene har hems, den ene benyttes til lagring av halm/høybunter og som «koseplass» for ungene. Stigen opp har brede trinn. Den andre hemsen har plass til diverse rekvisita. Langs tverrveggen er det plass til diverse verktøy. Også i fôrsentralen finnes spylepunkt og vask. Rett på andre sida av veggen er smitteslusa som er smal men tilstrekkelig. Her er det ikke sløst med kvadratmetrene. Veggen inn til kontoret har plass til ei stor tavle som gir plass til viktige beskjeder, men også plass til kreative barn som ønsker å lage smilefjes og andre kruseduller. Dusj og do til høyre. Fjøskontoret har store vinduer, og god plass på kontorpulten. Her er det og plass til ivrige unger.

Birommene varmes opp med overskuddsvarme fra kjøling av mjølk. Det er og lagt ned rør for tilleggsvarme til de yngste dyra. I vinter var det imidlertid ikke behov for å bruke tilskuddsvarme til ungdyra. Det er og lagt ned varmerør i et lite felt i fôrsentralen for å kunne tine rundballer. Det ble det heller ikke behov for sist vinter. Temperaturen i fjøset i vinter bød ikke på noen overraskelser. Klimaet i området er nedbørsrikt, og det er som oftest få måneder med temperaturer under 10 kuldegrader. Sist vinter ble fjøset stelt uten varmedress.

Fjøset har tre rekker med liggebåser, kraftfôrautomat, skraperobot, og robot. Fjøset fôres med minilaster. Det viser seg at dyra drar ned noe fôr på spalteplankene. Fjøset har ny robot, 28 liggebåser, 5 i velferdsavdelinga og 11 sinkuplasser foruten plass til oppdrettet. Fleksible grinder finnes i fjøset slik at det er mulig å auke/redusere antall liggeplasser i de ulike avdelingene alt etter behov. Fjøset måler cirka 40 x 20 meter (og har totalt 100 liggeplasser når en regner med kalvehytter), kalvebingar og sjuke/fødebinge. Det er to fødebinger, en vanlig med liggebås og en halmbinge. Elin Karin ønsker å teste ut hva som fungerer best.

Valgt bort

For å komme i land i forhold til mulig kostnad ble areal til birom redusert og fôrsentralen fikk litt større plass. På ønskelista sto det gummi på spaltene, men det ble valgt bort.

Kostnadsoverslaget var på 7.8 millioner. I byggeregnskapet så langt ser det ut som de treffer ganske bra med en egeninnsats på 2 200 timer.

Familien betrakter dette som trygt økonomisk. Fjøset fungerer så bra at produksjonsmålene som er satt inn i driftsplanen absolutt er oppnåelige.

­– Det at fylket og Innovasjon Norge prioriterer å utvikle bruk på vår størrelse, ja det var helt avgjørende for at vårt prosjekt kunne realiseres, sier Elin Karin.

Med to millioner i tilskudd gikk driftsplanen i hopes.

Et luftig, åpent fjøs har en tilleggsdimensjon, det å kunne stikke innom uten at du må dusje…

Fleksibelt og lettstelt

Det at flere får til å realisere fjøs på en slik størrelse gjør at flere får lyst til å fortsette som mjølkeprodusent inn i framtida. I det gamle fjøset gikk det med tre timer både morgen og kveld. Med dages fleksibilitet så vet ikke Elin Karin helt hvor mange timer som går med, men når hun steller nyfjøset så er hun tilgjengelig for barna og opplever det som hun jobber ute i frisk luft.

Byggeprosessen gikk bra. Geir tok seg fri et halvt år fra jobb for å være tilstede for å følge opp, men de benyttet ekstern byggeledelse fra Tine. Far til Elin Karin har og jobbet veldig mange timer på nyfjøset. Det har vært travelt, men de har lagt vekt på å holde den ordinære drifta i gang foruten å legge vekt på alle detaljer underveis.