Planlegging over år

Elin Karin forteller at de brukte år på å planlegge hvordan nyfjøset skulle bli. Helt fra 2003/2004 da hun så de ­første fjøsene med vindduk så visste hun at luft var noe hun ønsket å prioritere i framtidsfjøset. Da familien tok over garden 1/1 2015 satte de i gang, og med medlemsfordelene som nybruker, brukte de Tine Rådgiving til både bygningsplanlegging og driftsplan. I tillegg benyttet de seg og av andre tjenester som fôringsrågjeving, Avlsplan Super og lokal veterinær for å forbedre dyrematerialet og dyrehelsa.

Enkelt og med god plass­utnyttelse

Tidlig ble det klart at de måtte være smarte og nøkterne i sin planlegging. Både kvote og jord er begrensende faktorer. Prioriteringslista ble satt opp: Fjøset skulle ha lettvint fôring, spalter med flyterenne i stedet for gjødseltrekk i tillegg til mjølkerobot og god oppstalling for kalv. Hva var det så mulig å få til innenfor ramma i driftsplanen? Det var det store dilemmaet, ønskelista var lang.

Valget falt da på utvendig kalveavdeling under tak, med kalvehytter og felleshytter. Kalvekjøkkenet er plassert rett på andre siden av veggen og har alle de praktiske detaljene en trenger. Bøtter for utskilt mjølk fra robot, spylepunkt og drenerende gulv, «kjøkkenbenk» med god plass, hylle langs hele langveggen som gir plass til merker, merketang, Diakur og annen rekvisita som det er bruk for i ei kalveavdeling.

Fôrsentralen er fjøsets allrom. Her er det god plassutnyttelse, der arealet ut mot ytterveggene har hems, den ene benyttes til lagring av halm/høybunter og som «koseplass» for ungene. Stigen opp har brede trinn. Den andre hemsen har plass til diverse rekvisita. Langs tverrveggen er det plass til diverse verktøy. Også i fôrsentralen finnes spylepunkt og vask. Rett på andre sida av veggen er smitteslusa som er smal men tilstrekkelig. Her er det ikke sløst med kvadratmetrene. Veggen inn til kontoret har plass til ei stor tavle som gir plass til viktige beskjeder, men også plass til kreative barn som ønsker å lage smilefjes og andre kruseduller. Dusj og do til høyre. Fjøskontoret har store vinduer, og god plass på kontorpulten. Her er det og plass til ivrige unger.

Birommene varmes opp med overskuddsvarme fra kjøling av mjølk. Det er og lagt ned rør for tilleggsvarme til de yngste dyra. I vinter var det imidlertid ikke behov for å bruke tilskuddsvarme til ungdyra. Det er og lagt ned varmerør i et lite felt i fôrsentralen for å kunne tine rundballer. Det ble det heller ikke behov for sist vinter. Temperaturen i fjøset i vinter bød ikke på noen overraskelser. Klimaet i området er nedbørsrikt, og det er som oftest få måneder med temperaturer under 10 kuldegrader. Sist vinter ble fjøset stelt uten varmedress.

Fjøset har tre rekker med liggebåser, kraftfôrautomat, skraperobot, og robot. Fjøset fôres med minilaster. Det viser seg at dyra drar ned noe fôr på spalteplankene. Fjøset har ny robot, 28 liggebåser, 5 i velferdsavdelinga og 11 sinkuplasser foruten plass til oppdrettet. Fleksible grinder finnes i fjøset slik at det er mulig å auke/redusere antall liggeplasser i de ulike avdelingene alt etter behov. Fjøset måler cirka 40 x 20 meter (og har totalt 100 liggeplasser når en regner med kalvehytter), kalvebingar og sjuke/fødebinge. Det er to fødebinger, en vanlig med liggebås og en halmbinge. Elin Karin ønsker å teste ut hva som fungerer best.

Valgt bort

For å komme i land i forhold til mulig kostnad ble areal til birom redusert og fôrsentralen fikk litt større plass. På ønskelista sto det gummi på spaltene, men det ble valgt bort.

Kostnadsoverslaget var på 7.8 millioner. I byggeregnskapet så langt ser det ut som de treffer ganske bra med en egeninnsats på 2 200 timer.

Familien betrakter dette som trygt økonomisk. Fjøset fungerer så bra at produksjonsmålene som er satt inn i driftsplanen absolutt er oppnåelige.

­– Det at fylket og Innovasjon Norge prioriterer å utvikle bruk på vår størrelse, ja det var helt avgjørende for at vårt prosjekt kunne realiseres, sier Elin Karin.

Med to millioner i tilskudd gikk driftsplanen i hopes.

Fleksibelt og lettstelt

Det at flere får til å realisere fjøs på en slik størrelse gjør at flere får lyst til å fortsette som mjølkeprodusent inn i framtida. I det gamle fjøset gikk det med tre timer både morgen og kveld. Med dages fleksibilitet så vet ikke Elin Karin helt hvor mange timer som går med, men når hun steller nyfjøset så er hun tilgjengelig for barna og opplever det som hun jobber ute i frisk luft.

Byggeprosessen gikk bra. Geir tok seg fri et halvt år fra jobb for å være tilstede for å følge opp, men de benyttet ekstern byggeledelse fra Tine. Far til Elin Karin har og jobbet veldig mange timer på nyfjøset. Det har vært travelt, men de har lagt vekt på å holde den ordinære drifta i gang foruten å legge vekt på alle detaljer underveis.