Begynte som vikar

Aksel forteller at storfeinteressen var på plass fra han var liten. Faren var prest, og en av de siste som selv drev prestegården. Han hadde telemarksbesetning, men etter at de flyttet til Stange kjøpte han inn en SRB-okse fra Borgestad i 1937 og begynte å krysse. Faren hadde håndskreven gårdsstambok som har blitt overlatt til Landbruksmuseet på Ås. Første kontakt med NRF fikk Aksel da det åpnet seg en mulighet for et sjukevikariat for avløseren for fjøsmester Melting, den senere Svinavlslagsdirektøren Harald Hoff, på oksestasjonen Herkestad i Stange i 1944. Etter fullført agronomutdanning på Jønsberg begynte han i Furnes kontrollforening. Furnes er nå en del av Hamar kommune. Den gangen var det kontrollforeningen med de beste resultatene å vise til i hele Norge.

Jobbet for fire NRF-formenn

Etter kontrollassistentjobben begynte Aksel i Forsøksringen. Han summerer opp at han har arbeidet for fire NRF-formenn enten som praktikant, kontrollassistent eller ansatt i Forsøksringen. Ansatt i NRF ble han i 1948 som litt altmuligmann. Han skulle assistere på kontoret, skrive stamtavler, styre med livdyromsetning, delta på kåringer og jobbe litt på den nye oksestasjonen Stensby rett utenfor Hamar.

Vendte nesen mot Danmark

I 1949 dro Aksel til Danmark hvor han først arbeidet på en herregård med 125 melkekyr, og deretter studerte tre år på landbrukshøyskolen i København. Her fant Aksel sin livsledsager, og så hadde det seg slik at hennes far var advokat for den danske ambassadøren i Brasil. Det åpnet seg mulighet for jobb i Brasil. Men det var barn i anmarsj, og dermed ble det et års mellomspill i Fellesmeieriet i Oslo, før familien kunne ta fatt på turen til Brasil.

Seks år i Brasil

Vel framme på et megabruk etter norske forhold med 40-50 melkekyr og 1 500 kjøttfedyr skulle Aksel egentlig bestyre husdyrsektoren, men endte etter et snaut år opp med ansvar for hele driften.

– Jeg fikk raskt opp ytelsen på kyrne ved å sørge for at de fikk mat, erindrer Aksel.

Det ble til sammen seks år i Brasil, men med et års permisjon etter tredje året. Aksel forteller at det egentlig var en permisjon han ble pådyttet. Selv hadde han lyst til å dra til USA, men oppdragsgiverne i Brasil mente han burde reise hjem til Norge av hensyn til familien. Etter litt brevkontakt med NRF dukket det etter hvert opp et brev fra NRF-direktør Bækkedal som skrev at «har du tenkt deg hemmat har vi jobb til deg». Jobbeskrivelse var det smått med, utover at Bækkedal ga uttrykk for at NRF hadde «plass til konsulenter».

NRF-oksen gjemt bak låven

I 1961 er Aksel og familien tilbake i Norge for godt, og han hospiterte noen uker hos professor Skjervold på Ås. Fortsatt sto de gamle rasene sterkt, og Aksel husker godt en husdyrutstilling på en gård i Vennesla.

– Mens gammelrasedyra ble bedømt framme på tunet, sto det en ensom NRF-okse (Taralrud-sønn) bundet til ei bjørk bak låven. Men det var der bøndene stimlet sammen for å ta NRF-rasen i nærmere øyesyn. Jeg ble til og med bedt inn og traktert – men det var først etter at statskonsulentene hadde reist, forteller Aksel.

Nattlig møte

At interessen for NRF var sterk på denne tiden forteller en annen opplevelse. Aksel fikk beskjed om å dra til Sømna. Han ankom med hurtigruta ved midnatt og ble tatt imot og innlosjert hos den lokale dyrlegen. Etter en bedre middag og klokken hadde passert to på natten forteller dyrlegen at det satt noen bønder nede i Vik og ventet på han.

– Vi dro i vei og møtte seks – åtte bønder som hadde ventet halve natta på hva konsulenten kunne fortelle om NRF.

Bestyrer i 30 år

Aksel var bestyrer fra Hallsteingård oksestasjon åpnet i 1961 til han nådde aldersgrensen på 67 år i 1991 – en periode på 30 år.

– Offisielt gikk jeg av da jeg ble 67, men fortsatte i praksis i stillingen ett år til, sier Aksel. Fra sin bestyrerperiode trekker han fram de månedlige mandagsmøtene som var obligatorisk for alle ansatte.

– Vi var 15 ansatte pluss sommervikarer på det meste, og disse møtene var viktige for miljøet. Lynavleder ble de kalt, og det var noe i det.

Han var også oppfinneren av det såkalte «Akselskjemaet». Skjemaet der alle seminoksene var rangert for alle egenskaper var til uvurderlig hjelp for inseminørene før den digitale hverdagen slo gjennom.

GS er en drøm

– Det som kjennetegner NRF er at organisasjonen alltid har fulgt med tida og har hatt en evne til å vurdere nyheter grundig før de tas i bruk, sier en som har bedre grunnlag for å komme med en slik vurdering enn de fleste andre. Som eksempel nevner Aksel prøveperioden med helseregistreringer i tre fylker før ordningen ble gjort landsomfattende. Han synes det har vært en glede å oppleve at det har gått så bra med NRF hele tiden – uten down-perioder.

Høy alder har ikke lagt noen demper på den glødende interessen for storfeavl og NRF. Aksel følger med på det som skjer.

– Genomisk seleksjon er en drøm – at det går an å ta en slik innersving er helt utrolig, sier han entusiastisk. – «Hva er det som bor i denne oksen» tenkte vi i min tid, og nå kan vi få avklart den genetiske verdien da oksen ennå er kalv.