Bratt stigning i kalveindeksene
Indeksene til nyfødte kalver stiger nå med ett indekspoeng i måneden.
Leder for avdeling for FoU og implementering i Geno
havard.melbo.tajet@geno.no
Indeksene for nyfødte kalver viser at det lykkes å ha framgang på fruktbarhet og jurhelse samtidig som vi har sterk framgang på mjølk.
Foto: Rasmus Lang-Ree
I 2012 tok Geno i bruk genomisk seleksjon (GS). Da selekterte vi okser inn på teststasjonene Øyer basert på «den gamle» to-stegs GS-metodikken. Den sørget for at testoksene fikk et genetisk nivå som var betydelig høyere enn det vi kunne klare med de gamle seleksjonsverktøyene og det regime vi hadde tidligere. Mange av dem matchet nivået på eliteoksene, og totalnivået på gjennomsnittet av elitokser og testokser var mye høyere enn tidligere.
Tar tid før det viser seg på fjøset
Resultatet ute hos produsentene måtte likevel nødvendigvis vente på seg. Disse oksen måtte bli gamle nok til å produsere sæddoser, de skulle ha en viss brukstid, kuer skulle gå drektige og i 2015 ble de første kalvene født. Disse kalvene har blitt rekruttert, og nå i 2017 har de kalva og er kommet i gang med sin første laktasjon. I februar 2016 innførte vi seleksjon av GS-eliteokser basert på det beste vi så langt kunne klare, ett-stegs GS-metodikk. Avlsverdinivået på eliteoksene har etter dette økt jevnt og er nå høyere enn noen gang. Det er disse gode oksene som har blitt inseminert på døtrene etter de første GS-testoksene fra 2012. I disse dager blir kalvene etter disse insemineringene født, og avlsverdiene er svært høye. Figur 1 viser gjennomsnittlig indeksnivå på alle fødte ikke-genotypa kvigekalver i Norge pr. fødselsmåned fra år 2000 og fram til midten av august 2017.
Pluss ett indekspoeng pr. måned
De siste sju månedene har gjennomsnittsindeksen på nyfødte kalver steget med ett indekspoeng pr. måned. Dette er kanskje litt i overkant av hva vi kan forvente over tid, men vi jobber kontinuerlig med forbedringer. Det dreier seg om å strømlinjeforme alle seleksjonstrinn slik at vi ender opp med de aller beste oksene på elitelista til enhver tid. Samtidig som vi skal ha spredning på familier, altså flest mulig fedre og morfedre bør være representert, slik at vi ikke kjører oss fast i innavl i framtida. Videre jobber vi med å forbedre måten vi utnytter genotyperesultatene på (imputering), slik at sikkerheten på indeksene skal bli enda høyere. Fintuning og forbedring av de statistiske modellene som ligger til grunn har også stor betydning. Vi er i en voldsom akselerasjon i antall genotyper per år. Dette kommer til å løfte både sikkerheten på GS-indeksene og hvor sterkt vi kan selektere både oksekalver og, nytt fra nå i sommer, kvigekalver til embryoproduskjon.
Profilen på framgangen
Det er også interessant å se på profilen på avlsframgangen. Den sier noe om vektinga av egenskapene i avlsmålet fungerer etter intensjonen. Figur 2 viser utviklinga av indeksene for de viktigste egenskapesgruppene for de samme dyra som figur1.
Figur 1. Gjennomsnittsindeks for alle nyfødte kvigekalver etter fødselsår.
Figur 2. Gjennomsnittsindeks for ulike egenskaper for alle nyfødte kvigekalver etter fødselsår.
Grafene viser god utvikling for de viktigste egenskapsgruppene. Det er lovende å se at vi klarer å ha framgang på fruktbarhet og jurhelse samtidig som vi har trykk på mjølk. Avlsmålet ble justert noe i juni, men det må få gå en generasjon før vi virkelig begynner å se resultatene av dette.
Høye ambisjoner
Ambisjonene videre er høye og vi har klart å få gjennomsnittsnivået på indeksene over 40 ved de siste inntakene til Øyer. Dette gjelder både oksekalver og kvigekalver til embryoproduksjon. Det er likevel fare for at nivået blir lavere når oksene kommer på elitelista om halvannet år. Jo større avlsframgang vi har, desto raskere og kraftigere vil indeksene synke. Detter er ikke fordi dyra blir dårligere, men fordi nullpunktet baserer seg på tre til fire år gamle okser som hele tiden blir bedre og bedre.