Arbeidsintensiv stor drift
Aksjeselskapet Krasna Hora i Tsjekkia har to atskilte besetninger med til sammen 1 633 melkekyr. Mange ansatte, dyr i mange fjøs og langt til jordene legger en demper på stordriftsfordelene.
Tekst og foto
rlr@geno.no
Krasna Hora i Tsjekkia
194 ansatte
52 950 dekar (90 leid og 32 prosent er beiter)
I besetning med 811 Tsjekkisk Fleckvieh og 1 besetning med 822 holsteinkyr
Avdrått på 8 412 (Fleckvieh) og 10 905 liter/år (Holstein)
Innkalvingsalder 26 måneder
Utrangering 29 prosent
Melkepris slutten av juni 32,8 eurocent (ca. NOK 3,14
I denne avdelingen går kyrne fra tre uker før kalving.
Krasna Hora ble opprinnelig grunnlagt på en fusjon av ni tidligere kollektivbruk. Senere har fem eiendommer blitt kjøpt opp eller leid, slik at de i dag har 53 000 dekar jordbruksareal. Av dette er 32 prosent beiter, mens resten er fulldyrket. 41 prosent av det fulldyrkede arealet brukes til grovfôrproduksjon og omtrent like mye til kornproduksjon. 90 prosent av arealet er på langsiktige leieavtaler, og leieprisen ligger på ca. 95 kroner pr. dekar. Melkeproduksjonen er organisert i to aksjeselskaper. Ett som eier og drifter fjøs og melkekyr og ett som står for all fôrproduksjon. Et tredje aksjeselskap drifter et biogassanlegg. Melkeproduksjonen drives på to gårder. På den ene er det ren holsteinbesetning og på den andre gården, som Buskap besøkte et par timers kjøretur sør for Praha, er det en besetning med Tsjekkisk Fleckvieh.
Avlstradisjoner
Veterinær Jiri Davidek besøker gården tre ganger hver uke.
Veterinær Jiri Davidek viste oss rundt på gårdsanlegget. Han fortalte at det er mye tradisjon knyttet til avl på Tsjekkisk Fleckvieh i dette området og at det er grunnen til at de ikke driver noe krysningsavl i besetningen med 811 melkekyr. Til tross for navnet Fleckvieh fortalte Davidek at rasen er en blanding av Fleckvieh, Simmental og Montbelliard. Ut fra eksteriøret å dømme er det mye melkesimmentalgener i disse dyrene. Holsteinbesetningen, som nå teller 822 kyr, ble kjøpt og fusjonert inn i Krasna Hora, og der har en fortsatt med renavl på Holstein. I tillegg driver Krasna Hora spesialisert storfekjøttproduksjon slik at samlet dyretall med stort og smått kommer opp i 4 144.
Lave kostnader, men…
Fleckvieh-besetningen har lave kostnader sammenlignet med EDF-gjennomsnittstall (tall basert på regnskapstall European Dairy Farmers får inn fra sine medlemmer). Dermed kommer den ut med et mer positivt økonomisk resultat, selv om melkeprisen er lavere enn EDF-gjennomsnittet. Fôret blir kjøpt fra det andre aksjeselskapet til nettopris. Årsnedbør på bare 500 millimeter gjør fôrproduksjonen krevende, og i tillegg ligger jordene i gjennomsnitt 13,5 kilometer fra fjøset. Driftsleder Zdenek Petak forteller at de klarer å være 90 prosent selvforsynt med fôr. Arbeidskraften er billig, og siden det ikke er all verden med andre sysselsettingsmuligheter i området er de fleste av de 194 ansatte rekruttert lokalt. Driften er relativt arbeidsintensiv med 50 prosent mer tidsbruk pr. ku enn EDF-gjennomsnittet.
Ikke optimalt fjøs
I holsteinbesetningen er avdråtten 10 905 kg pr. ku og år, mens den i fleckvieh-besetningen Buskap besøker er på 8 412 kg pr. ku og år. Melkekufjøset er renovert, men er langt fra optimalt. Liggebåsene er for små for fleckviehkyrne, tverrgangene er for trange og det er for lite drikkekar. Rest fra biogassproduksjonen brukes som strø i båsene. Kyrne melkes i en 2 x 16 parallellstall to ganger daglig. To personer melker og en jager kyrne inn til melking.
Klauvskjærere på heltid
Kalvene får 7 liter melkeersatning fram til de avvennes når de tar opp 1–1,2 kg kalvekraftfôr daglig. Avvenningen skjer vanligvis rundt 50 dager, men kan skje så tidlig som 35 dager.
Insemineringen starter fra 50 dager etter kalving, og antall sæddoser pr. drektighet er på 1,7. Avlsplanen settes opp av innleid spesialist, og det anvendes topp genetikk fra i hovedsak det hollandske selskapet CRV. Veterinær Jiri Davidek forteller at 55 prosent av kyrne hormonbehandles før inseminering. Planen er å ta i bruk aktivitetsmåler som også registrerer vomaktivitet, og at dette vil forbedre brunstkontrollen. Det foretas drektighetsundersøkelser med ultralyd en gang i uken for å avdekke tomme kyr 28–35 dager etter inseminasjon. Drektighetsprosenten etter første inseminasjon er 47 og kalvingsintervallet 395 dager. To av de ansatte driver kun med klauvskjæring. Jiri Davidek har tre faste ukentlige besøk i besetningen for å ta seg av reproduksjon og helse, og han hevder at mastittforekomsten bare er på fem prosent.
Antistofftester kalvene
All råmelk testes med kolostrumeter, og det tas blodprøve av kalvene for å sjekke antistoffnivå. Etter råmelksperioden får kalvene 3,5 liter med melkeerstatning to ganger om dagen. Om vinteren får de 2,5 liter tre ganger om dagen. De får kalvekraftfôr, og restene fjernes og veies daglig for å kunne registrere opptak. Kalvene avvennes ikke før de er oppe på et daglig opptak på 1 til 1,2 kg. Tapet av kalver fra fødsel til seks måneder er på åtte prosent. Kyrne går i en avdeling for overgangskyr fra tre uker før til tre uker etter kalving – bare avbrutt av et opphold i kalvingsavdelingen.
Etter 56 dager krever regelverket gruppeoppstalling. Bingene har åpning til luftegård.
Kufjøset er renovert, men fleckviehkyrne er i største laget for både liggebåser og plassen generelt i fjøset. Fjøset har åpne sidevegger med gardiner og to rekker med vifter i taket for å motvirke varmestress om sommeren.