Overrasket over forskjellene

Det som overrasker meg mest hver gang jeg setter opp tall ved siden av hverandre slik jeg har gjort her, er hvor store forskjellene faktisk er. Jeg og flere andre har etter hvert opparbeidet oss en viss forståelse av hva vi kan forvente av kostnader avhengig av produksjonslinje, omfang også videre, men som en ser her varierer kostnadene i veldig stor grad. Det å sammenligne bruk som dette er allikevel meget viktig for oss rådgivere så vi får en økt forståelse for hvor «gjennomsnittsbruket» og «spredningen» ligger.

Det er viktig å tilføye at tallmaterialet i denne artikkelen er basert på den tiden bonden selv har oppgitt at han bruker på de forskjellige oppgavene og de prisene vi har lagt inn på den enkeltes maskinpark. Samtlige bruk som er nevnt her, har enten hatt et besøk nummer to for å gå gjennom alt som er lagt inn, eller har fått tilbud om å gjøre det til høsten når årets høstesesong er ferdig.

Stor variasjon i utfôringskostnad

Utfôringskostnaden er den kostnaden som varierer mest, sammenlignet med dyrkings- og høstekostnaden. Mens dyrkingskostnaden hos disse åtte har en spredning på 33 øre/FEm og høstekostnaden har en spredning på 55 øre, som i og for seg er veldig mye, varierer utfôringskostnaden med hele 73 øre/FEm i fra laveste kostnad til høyeste.

Trenden er i alle fall helt tydelig på at jo flere ledd, jo dyrere utfôring. Kostnaden på utfôring øker, hvis grovfôret eksempelvis først kjøres inn i fôrsentralen, for så å senere kjøre det opp i en river eller mikser for så å transportere det ut sammenlignet med om en hadde kunnet droppe et eller to ledd.

Ikke se på kostnaden alene

Det som imidlertid er viktig, er å ikke se kostnaden alene, men vurdere den opp mot graden av svinn, kvaliteten på fôret etter behandling og kuttelengde i forhold til etetid, antall dyr per eteplass og så videre. Jeg pleier å understreke at det viktigste er ikke tallene og svarene vi kommer frem til gjennom slike beregninger, men diskusjonsgrunnlaget vårt, som blir et helt annet når en har disse tallene å diskutere ut fra.

I tabellene har jeg valgt å se på sammenhengene mellom det totale grovfôrbehovet, dyrkings-, høste- og utfôringskostnaden og arbeidsforbruket. Jeg har lagt hovedvekt på utfôringskostnaden, og hvordan denne er bygget opp, men valgt å også ta med de andre faktorene, for å se de i et helhetsperspektiv.

Oppdeling utfôringskostnad

Kostnaden for utfôring kan deles opp på flere måter. Når en regner på kostnadene får en opp kostnaden per operasjon, ved for eksempel å kjøre fôret inn på låven i fra et rundballelager ute, miksing av fôr alene, utfôring og håndtering av fôr på fôrbrettet.

Kostnaden kan imidlertid også deles opp i arbeidskostnaden, totalkostnaden for utfôring inklusive mekanisering og kostnaden for bygningsmassen som har med fôring å gjøre (fôrbrett og fôrsentral). I denne artikkelen har jeg valgt å fokusere på denne oppdelingen.

Lage et beslutningsgrunnlag

For en rådgiver er det interessant å regne på utfôringskostnaden for produsenter som lurer på hvordan de ligger an i forhold til andre. Det som imidlertid er enda mer gøy er å hjelpe de som kanskje ikke er så fornøyd med den løsningen de har, finne andre alternativer og gi de det beslutningsgrunnlaget de trenger for å kunne ta en avgjørelse som kanskje til og med gir de både penger i kassen og en bedre hverdag… Det er gøy det!