Datakraft en utfordring

Teknologier som i dag benyttes tungt i avlsarbeidet er genteknologi, bioteknologi, avanserte matematiske og statistiske verktøy og informasjonsteknologi. Dette er alle områder der det skjer en rivende utvikling som gir oss store muligheter, og samtidig betydelige utfordringer. For eksempel har tilgang til tilstrekkelig datakraft for å kunne håndtere de store datamengdene og kjøre de omfattende beregningene, vært en av flere utfordringer.

Høy fart krever hyppige justeringer

Etter full overgang til genomisk seleksjon i NRF-avlen 2015, ser vi nå at avlsarbeidet virkelig har skutt fart. Dette vil begynne å komme til uttrykk i besetningene gjennom kviger som kalver neste høst. Som en følge av hastighetsøkningen har vi nå skiftet fra å styre endringer i avlen basert på vektlegging i avlsmålet til å justere i forhold til den responsen vi ser i populasjonen. Det betyr at vi må forvente hyppigere justering og korrigeringer for at vi skal holde rett kurs.

Temposkiftet har gjort at avlen blir et kraftigere verktøy, og vi forventer å se et enda tydeligere skille mellom besetninger som driver et bevisst avlsarbeid og de som gjør dette noe mer tilfeldig, eventuelt bruker gårdsokse. Nå blir det å bruke gårdsokse som å falle over bord fra en hurtigbåt.

Genotype hunndyr

I mai ble det sendt ut merketenger til alle norske melkeprodusenter. Denne gjør det mulig å ta ut en vevsprøve, sette i et merke som viser at kviga/kua er genotypet og sende prøven inn til BioBank. Resultatet blir at den enkelte får en avlsverdi på kviga/kua med en vesentlig større sikkerhet enn tidligere. Sikkerhet på disse avlsverdiene blir tilsvarende det vi har på eliteoksene. Hvis noen fortsatt dyrker myten om at bønder er sidrompa i forhold til ny teknologi, så kan denne nå avkreftes. Etter at muligheten ble åpnet i Kukontrollen, gikk det kun kort tid før 500 hadde lagt inn bestilling. Ny teknologi og nye muligheter omfavnes i alle fall meget hurtig av medlemmer. Basert på at prisen på sæd i 2016 ble høyere enn budsjettert, bestemte Geno sitt styre at prisen på genotyping av kviger sponses ut 2017. Prisen den enkelte betaler er satt til 250kroner pr. prøve, mens den reelle kostnaden er ca.350 kroner Bak dette resonnementet ligger det også at det er en fordel for alle at antall genotypede NRF-storfe økes. Dette bidrar til større sikkerhet på avlsverdiene.

Data fra melkerobotene

Det vi ser i dag er bare starten på stadig flere teknologimuligheter innen avlen. Geno planlegger nå et system for produksjon av inntil 4 000 embryo pr. år, etter de beste kvigene i populasjonen. Dette er nærmere beskrevet i flere artikler i Buskap. Dette vil kunne øke avlsframgangen med ytterligere 20 – 25 prosent når det er fullt implementert.

Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder andelen kyr som melkes i AMS-systemer. I høst startet vi en diskusjon om hvordan dette kan utnyttes til å styrke avlsarbeidet. Robotene er suverene til å hente data presist og hyppig, men fram til nå har vi ikke klart å utnytte dette. Nå ser vi imidlertid at det kan åpne seg muligheter. De store leverandørene er positive til å bidra til en effektiv datainnsamling, noe som er meget viktig. På bakgrunn av dette har Geno sine forskere beskrevet et prosjekt der vi samler data fra minst 50 besetninger, som alle har AMS-systemer og at vi i tillegg investerer i flere typer sensorer og 3D-kameraer som plasseres i disse besetningene. Det vil kunne gi oss presise data fra ca. 3 000 kyr.

Registrere metanutslipp

En av sensorene vi tenker å legge inn vil kunne registrere metanutslipp fra enkeltkyr når de oppholder seg i roboten. Dette åpner muligheten for direkte seleksjon av kyr som har stor produksjon og samtidig lavt utslipp av metan. Dette gjør det mulig å se for seg at vi kan ta inn klimautslipp som et framtidig seleksjonskriterium i avlen. I tillegg til data fra «høyteknologifjøsene» mener forskerne våre at det vil være riktig å genotype flere kyr, helt opp mot 50 000 (20 000 NRF-kyr er hittil genotypet). Geno presenterte forslaget til jordbruksavtalepartene og Norges Bondelag og Småbrukarlaget tok det med i sitt krav. Staten har kvittert ut og lagt inn 15,5 millioner kroner i sitt tilbud til næringa. Geno har fått positiv respons fra Tine, Nortura, Animalia og FK-Agri om å delta i prosjektet, og alle ser muligheten som dette kan gi for næringa framover. I tillegg til at dette vil kunne gi et nytt temposkifte med fartsøkning i avlen på opp mot 80 – 100 prosent, vil vi gjennom dette prosjektet etablere en infrastruktur som kan brukes som basis for meget anvendbar forskning framover.