Solceller på fjøstaket
Melkebonden Hans Arild Grøndahl vil legge solceller på fjøstaket for å produsere en stor del av eget strømforbruk.
Frilansjournalist
Tekst og foto
er-mys@online.no
Buskap skrev i 2014 (nummer 4 side 40) om Ole H. Holta på gården Tunga i Notodden. Han bygde nytt robotfjøs i en alder av 89 år. I fjor installerte han solceller på fjøstaket. Det ble satt opp 1 100 kvadratmeter med solcellepanel til ca. to millioner kroner.
Like gode betingelser som i Tyskland
Slike prosjekt er vanlige i for eksempel Canada og Tyskland, men i Norge er Tunga gård blant de første gårdene som satser. – Sør-Norge har faktisk like gode betingelser for solceller som Tyskland, sa Carl Christian Strømberg i firma Solcellespesialisten på et seminar i Østfold nylig.
Årsaken er at solcellepanel er mer effektive i kaldt klima. Fra mars til oktober kan derfor strømproduksjon være god i Sør-Norge. Flere av anleggene satt opp her i landet går derfor bedre enn beregnet. Og prisen på solceller har falt betydelig de siste årene. På Tunga gård er makseffekten 175 kWh (kilowattimer). Og fra kjøkkenet kan Ole følge med på den daglige strømproduksjon. Om noen måneder vet han hvor mye strøm han har produsert i 2017.
Dekke stor del av eget forbruk
Strømproduksjon skal først og fremst dekke en stor andel gårdens strømforbruk (ca. 145 000 kWh). Det er også dette som kan være lønnsomt. Men Tunga har også avtale om å selge overskuddskraft ut på strømnettet. Nå er det lang «paybacktid» på et solcelleanlegg. Slike anlegg kan likevel være lønnsomme da holdbarheten er svært lang og vedlikeholdsbehovet tilnærmet null. På Nes på Romerike har Grøndalen gård (kjent for ferskosten Nyr) også montert solceller på fjøstaket. Bonde Hans Arild Grøndahl fikk tilskudd til investeringen og har beregnet en strømpris på 76 øre pr. kWh ved 20 års avskrivingstid og 51 øre ved 30 års avskrivingstid av anlegget.