Smarte løsninger for båsfjøs
Det er mange muligheter for automatisering også i båsfjøs.
Tekst og foto
rlr@geno.no
Maurstad i Skjåk kommune i Oppland
Liv Oddrun Maurstad og Andre Husom
Ca. 180 dekar dyrket (eid) pluss 70 da kalve-hamning
Kyrne på seter om sommeren
Melkekvote på 130 000 liter
7 400 kg EKm
21 årskyr
Fôrer fram alle okser og selger en og annen kvigekalv
Aktuell for å være av de første melkebesetningene som installerer bevegelig fôrbrett
Liv Oddrun Maurstad og Andre Husom driver melkeproduksjon i båsfjøs i Skjåk. De har ingen planer hverken om noen stor utvidelse eller løsdrift. Liv Oddruns vonde skuldre har gjort at de har måttet tenke kreativt på løsninger som fjerner de største belastningene under fjøsstellene.
Bevegelig fôrbrett
Da Buskap er på besøk er det bare fem dager siden det nye utfôringssystemet ble kjørt i gang. Eder Feedstar som leveres av Fjøssystemer stammer fra Bayern, som er et område i Tyskland med besetningsstørrelser som i Norge og med høy andel båsfjøs.
Enkelt å installere
Systemet består av en duk som trekkes langs fôrbrettet av en wire drevet av en elektromotor. En flyttbar føler regulerer hvor langt duken trekkes. Når den trekkes tilbake kan restfôret enten styres ned i ei sjakt eller bare fjernes manuelt som hos Liv Oddrun og Andre. De kan også kjøre fôret som melkekyrne har vraket tilbake til ungdyra. Styringen skjer manuelt, men dette kan automatiseres om det er ønskelig.
Mange kombinasjoner
Matingen av duken kan skje med alt fra en enkel rundballeriver til en stasjonær mikservogn, og det kan igjen kombineres med magasin for større kapasitet. Den store fordelen er at dette kan installeres på fjøs med smale fôrbrett og lav takhøyde. Installering kan skje uten noen som helst utbedringer av eksisterende fôrbrett, og kommer ikke i konflikt med andre rør og skinner som en takmontert utmater ofte vil gjøre. Hos Liv Oddrun og Andre er det en liten nivåforskjell mellom fôrbrettet i ungdyravdeling og kufjøset, men dette er ikke noe problem. De har valgt en RBK Flexifeed rundballekutter, og med plass til en rundball er det nok kapasitet. Rundballene løftes opp i kutteren med traktor og frontlaster, men planen er å gå over til å bruke gaffeltruck. En brukt elektrisk gaffeltruck koster ikke all verden, og de har plass til å lagre 15 rundballer i fôrsentralen. En stor fordel er at de da slipper å åpne de store dørene på vinteren.
Kraftfôrsystem for grisehus
Liv Oddrun forteller at det første de gjorde da skuldrene begynte å gi beskjed var å investere i automatisk kraftfôrtildeling. Her har de installert er fôringssystem som egentlig er beregnet på grisehus. Antall tildelinger i døgnet stilles inn på en sentral, mens mengden pr. ku stilles inn direkte på beholderen ved hver båsplass. Beholderne fylles opp igjen med en gang de er tømt slik at kyrne ikke merker når neste tildeling kommer. Dette gjør at kraftfôrsystemet ikke skaper uro i fjøset. Kyrne får tildelt kraftfôr sju ganger i døgnet.
Petter Smart og sønn
Det er ikke bare melkeorganene som går på skinner i dette fjøset. Liv Oddrun etterlyste en måte å fôre kalvene på uten bøttebæring. «Petter Smart og sønn», som hun kaller Andre og faren Bjørner Husom, tok utfordringen på strak arm og leverte en skinnegående kalvemelkbeholder. Dermed kan også kalvene fôres uten å belaste skuldrene.
Økonomi
På spørsmål om hvor mye de har investert svarer Liv Oddrun at det bevegelige fôrbrettet kostet ca. 200000 kroner, mens rundballkutteren og kraftfôrsystemet kostet ca. 100000 hver. For 400000 kroner har Liv Oddrun og Andre fått et lettstelt og rasjonelt båsfjøs.
Lang levetid
Liv Oddrun og Andre tror fôringssystemet vil ha god driftssikkerhet og lang levetid. Systemet er enkelt, og siden duken beveger seg sakte er belastningen liten. Og skulle det bli driftsstans er det ikke verre enn at de kan trille ut fôret med hjulgrabb slik de gjorde før. Billigere utfôring er det vanskelig å finne.
– På ti år har vi bare hatt en punktering og to tindebrudd på hjulgrabben, konstaterer Andre med et smil.