Kyrne vil ut på beite

En metode i atferdsforskningen er å studere hvor mye arbeid et dyr vil nedlegge for å oppnå et gode. Kanadiske forskere har sett på hvor ivrige kyrne er etter å komme på beite. Kyrne i forsøket måtte skyve opp en vektbelastet port for å komme ut, og det de fant var at kyrne var villige til å nedlegge stor anstrengelse for å komme på beite og særlig om natta. Forskerne sammenlignet hvor mye anstrengelse de ville legge ned for å få fôr da de var inne. Resultatet var at kyrne var villige til å arbeide like hardt for å komme på beite som for å få tilgang til fôr da de var sultne. Kyrnes høye motivasjon for beite understøtter at dette er viktig for å tilfredstille naturlige atferdsbehov.

www.feedstuffs.co – Dairy Cows value to Pasture as Highly as Fresh Feed, Scientific Reports

Ulykker med okser

Ifølge den svenske studien «Tjurar–en olycksrisk i lösdriften» utført av forskningsinstituttet Rise er det løsgående okser av melkerase som står for de fleste ulykkene med okse i Sverige. 29 prosent av melkebøndene som hadde egen okse oppga at det hadde skjedd arbeidsulykke med okse på gården. Skaderisikoen var størst der oksen gikk løs sammen med melkekyrne i løsdriften. Motivet som ble oppgitt for å ha egen okse var å spare penger på semin og arbeid på brunstkontroll. Selv om mange oppga at de hadde rutiner for håndtering av oksen som skulle forebygge ulykker var disse ofte mangelfulle. Studien peker på at bedre opplegg for brunstkontroll sannsynligvis vil opprettholde fruktbarheten og redusere kostnadene med semin slik at hold av egen okse blir mindre lønnsomt. Mange brukte egen okse bare til kvigene, men det var også vanlig å bruke egen okse til kyr som var inseminert flere ganger uten å bli drektige.

Tjurar–en olycksrisk i lösdriften, Cecilia Rindahl med flere, Rise

Hold nøkkelen til god immunitet

Barry Bradford fra Kansas State University i USA uttaler til Hoard`s Dairyman at å ha kontroll på holdet på kyrne er det aller viktigste for å unngå sjukdommer i forbindelse med overgangsperioden (fra tre uker før til tre uker etter kalving). Både for godt og for dårlig hold vil øke risikoen for sjukdommer i denne perioden. Av sikre faktorer av betydning nevner Bradford oppstalling (nok plass), antioksidanter (E-vitamin og selen), anion-kation-balansen i fôret (forebygging av melkefeber) og naturlige substanser som kan forbedre kuas immunitet når de gis i fôret.

www.hoards.com

Sterkere kalvefôring gir mer jurvev

Forskning ved Virginia Tech i USA underbygger annen forskning som viser at sterkere fôring av kvigekalvene har innflytelse på senere avdrått. Forskerne fant at økt volum og melkeerstatning med høyere innhold av protein og fett ga økt vekst av det funksjonelle jurvevet. Sammensetningen av jurvevet ble ikke endret, slik at årsaken til mer jurvev ikke var fettavleiring.

Hoard`s Dairyman 10. april 2017

Fokus på dieselforbruk

Der er mye å spare på å lesse fôret med omtanke. Hvor plasseres mikservogna og hvordan lesses den? Målet er å kjøre slik at dieselforbruket senkes til 7,5 liter per time på traktor foran mikservogn. Mikservogna skal passe behovet. Ei mindre vogn er mindre energikrevende og gir større muligheter for å lage blandinger tilpasset de ulike dyregruppene. Ei mindre mikservogn krever mindre diesel. Ved å øke fra 1500 til 1700 omdreininger økte forbruket med det dobbelte. Et annet råd er godt humør. Hvis en er sur og tverr kjører en hardere og dieselforbruket øker.

Kvæg 3/2017

Børbetennelse gir lavere fôropptak

En studie ved University of British Colombia og The Ohio State University fant at mild til alvorlig børbetennelse ei uke etter kalving påvirker tørrstoffopptaket, melkeproduksjon, fruktbarhet og risiko for uønsket utrangering. Kyrne med børbetennelse hadde mindre sosial interaksjon med de andre kyrne og fikk problemer hvis det var begrenset med plass ved fôrbrettet. For å unngå problemer er det viktig å sørge for at slike kyr får tilgang til fôr med god kvalitet og aller helst at de kan få gå i en egen binge eller velferdsavdeling.

Hoard`s Dairyman 10. februar 2017

Råmelk er mer enn antistoffer

Dr. Ryan Leiterman som er veterinær og direktør i Crystal Creek Natural LLC understrekte på et møte referert i Progressive Dairyman at «råmelk inneholder mer enn bare antistoffer som motvirker infeksjoner. Råmelk inneholder også aktive hvite blodlegemer fra mora som blir absorbert fra kalvens tarm og går inn i blodbanene. Når disse hvite blodlegemene har kommet inn i blodet spiller de en viktig rolle for å bekjempe infeksjoner og holde kalven frisk».

www.progressivedairy.com

Gras og beite

Skal en oppnå høgt grovfôropptak må fordøyeligheten opp på 6,3 MJ/kg tørrstoff er Mie Riis, kvægkonsulent i LMO, sin klare anbefaling. I Danmark jobbes det med å finne engfrøblandinger som har et bredere høstevindu. Det å få godvær under høsting bør prioriteres. Førsteslåtten er alltid krevende, senere i sesongen får en ikke samme nedgang i fordøyelighet. Den optimale tørrstoffprosent ved innlegging er 32-34 prosent tørrstoff. Lavere tørrstoff kan gi proteinnedbryting (lavere AAT og høgere PBV) og risiko for feilgjæring. Hun legger også vekt på å ha et forberedende møte med de som skal høste slåtten. Det er store verdier knyttet til grovfôret.

Beite til sinkyr er ikke problematisk, men det er viktig at det ikke er gjødslet slik at kaliinnholdet blir for høgt. Det er også noe som en bør ha fokus på når en skal høste sinkufôr. Høst det gjerne fra arealer som ikke er gjødslet og la det bli tungt fordøyelig.

Kvæg 4/2017

Genredigerte kalver født i Kina

Kinesiske forskere skal med genredigeringsteknlogi (CRISPR) ha lyktes med å sette inn et gen for tuberkuloseresistens. I følge Genome Biology er det født 11 kalver med dette genet og forskerne har påvist at kalvene er mer motstandsdyktige mot tuberkulosebakterien.

Hoard`s Dairyman 10. februar 2017

Underlag i kalvebingen

En undersøkelse i New Zealand har sammenlignet bruk av grus, sand, gummibiter og kutterflis som strø i kalvebingen. Det ble ikke funnet forskjeller i kroppsvekt, renslighet og forekomst av halthet mellom de ulike underlagene. Det var heller ingen forskjell i funn av E. coli-bakterier i underlaget, men kalvene som gikk på kutterflis hadde høyere forekomst av E.coli i hårlaget. Kalvene som hadde grus og sand som underlag hadde lavere hudtemperatur, men kroppstemperaturen var lik for alle gruppene. Kalvene på kutterflis hadde la seg ned oftere og brukte mer tid på kroppspleie enn de andre.

Hoard`s Dairyman 10. april 2017 / Journal of Dairy Science

Lav urea negativt for fruktbarheten

En fransk undersøkelse viser at kyr med ureatall under 2,6 har dårligere fruktbarhet. Drektige etter inseminering var fem til ni prosentenheter lavere for kyrne med lave ureaverdier. Denne undersøkelsen supplerer tidligere undersøkelser som har vist at for høye ureaverdier er negativt for fruktbarheten.

Kvæg 4/2017–Journal of Dairy Science, april 2017

Holdvurdering krevende

For å få noe ut av holddata bør vurderingene gjøres av en og samme person er konklusjonen i et kanadisk prosjekt. Det viste seg at når flere bedømmer holdet på de samme kyrne ble overensstemmelsen såpass dårlig at det blir stor usikkerhet knyttet til bruk av registreringene.

Kvæg 3/2017 – Journal of Dairy Science januar 2017

Mye melkefett kan mindre kolesterol

Universitetet i Dublin fulgte i en nylig undersøkelse 1 500 personer mellom 18 og 90 år over fire dager. De fant at de som hadde høyt inntak av meieriprodukter – selv de fete variantene – hadde lavere kroppsfettprosent og var slankere (lavere BMI). Selv om de med høyt forbruk av fete meieriprodukter hadde mye større inntak mettet fett avspeilet seg ikke i innholdet av det farlige kolesterolet – LDL-kolesterol. Overraskende nok ble det også funnet at de som sverget til lettvarianter av melk og meieriprodukter hadde høyere kolesterolinnhold i blodet enn de som foretrekk helmelk, smør og fete oster. Men selv om forskerne bak undersøkelsen understreker at sammenheng ikke er det samme som årsak-virkning og at det kan være andre faktorer som forklarer resultatene, viser det at sammenhengen mettet fett og helse er langt mer komplisert enn tidligere antatt.

http://www.thebullvine.com

Tøft å være førstegangskalver

En kanadisk studie forteller at starten på laktasjonen er stressende for førstekalvskyr. Atferdsstudier viste at de var utsatt for flere bortjaginger ved fôrbrettet. De brukte lenger tid på å ta opp fullföret og brukte ca. 15 prosent mer tid på å oppta en kg tørrstoff sammenlignet med eldre kyr. I liggebåsen hadde førstegangskalverne kortere og avbrutte liggeperioder. De hadde 14 til 16 liggeperioder i døgnet mot 8 til 10 for de eldre kyrne.

Kvæg 1/2017 – Journal of Dairy Science desember 2016