Eget eiendomsselskap

Fjøset ble bygd på nøytral grunn, og både bygg og tomt eies av Lågabråtet Eiendom AS der deltakerne eier 20 prosent av aksjene hver. AS`et leier så ut fjøset til samdrifta. Et viktig prinsipp i organiseringen av samdrifta er at alle skal være like. Alle har like eierandeler og deler likt på arbeidet. Fôret dyrkes av hver enkelt og selges til samdrifta, mens samdrifta eier høsteutstyr som leies av hver enkelt. Arbeidsturnusen er halv uke bakvakt etterfulgt av halv uke aktiv vakt hver fjortende dag og helgevakt hver femte uke. Bakvakta er ren tilkallingsvakt hvis det skulle skje noe ekstraordinært i fjøset. Den som skal gå på vakt har ett stell sammen med den som skal gå av og det gir god informasjonsflyt. Siden fjøsarbeidet deles likt behøver de ikke skriver timer på annet enn ekstraarbeid og det godtgjøres etter fast timesats.

Halvt årsverk pr. deltaker

Utgangspunktet for fjøsplanleggingen var at alt storfe skulle være under same tak. Alle var enige om at dette var viktig for å få et så enkelt fjøsstell som mulig og i tillegg slippe flytting av dyr mellom ulike bygninger.

Robot eller melkegrav var derimot et diskusjonstema under fjøsplanleggingen, men etter å ha besøkt noen robotfjøs syntes de det så besnærende ut og har ikke angret.

– Nå er det fem som melker helt likt, og det hadde det ikke blitt med melkegrav, sier Lars.

I begynnelsen var de to om fjøsstellet. Selv om det var sosialt så de fort at det ikke kunne gå, og nå gjøres fjøsstellet av en person på ca. seks timer pr. dag. Samdrifta utgjør 0,5 årsverk pr. deltaker, og Per Even sier de fort innså at de ikke kunne ligge på sofaen da de hadde fri. Nå går det i sau i fjøsene de har selv pluss diverse arbeid utenom som er fleksibelt nok til å tilpasses turnusen.

Mandagsmøtene hellige

Helt siden de begynt å planlegge nytt fjøs har de hatt møter hver mandag. Da går de gjennom fjøsloggen og ellers andre ting som har blitt notert gjennom uka. Innholdet i møtene blir litt preget av sesong, som for eksempel planlegging av slåtten. Eirik sier en viktig funksjon med disse møtene er at alle er orientert og får samme informasjon. På møtene kan de også passe på å gjøre oppgaver som krever flere mann - som for eksempel - flytting av dyr. Mandagsmøtene varer halvannen til to timer, og i svært travle perioder kan de hoppe over et møte Eirik er den uformelle lederer som skal holde styr på resten av gjengen, men Buskap får inntrykk av at det ikke er noen veldig krevende oppgaver. Eirik kan faktisk ikke huske at de har hatt en eneste hissig diskusjon på disse møtene siden de startet opp.

– Jeg synes mandagsmøtene er like kjekke nå som da vi startet, sier Per Even og det nikkes rundt bordet.

Prosedyrer for det meste

Samdrifta har hatt prosedyrer for det meste enten det er oppgaver i fjøset eller hvor ting skal stå, og gjør ikke endringer uten at alle er enige. Hvis det for eksempel blir noe sjukdom på noen kalver går de gjennom prosedyrene og om de alle gjør ting likt. Ellers innrømmer deltakerne at de nok var flinkere til å skrive ned hva de gjorde i starten. Nå har mye blitt så innarbeidet at behovet er mindre.

Gjør generasjonsskiftet lettere

Jens, som kommer fra Danmark og er gift med datter til Jone, innrømmer at samdrifta var en viktig årsak til at han kunne tenke seg å bli melkeprodusent. Eirik forteller at han på sin side tok en prat med neste generasjon før samdriftsplanene ble realisert. Responsen var helt klart at samdrift gjorde det mer aktuelt å ta over. Lars legger til at ordnet arbeidstid passer mye bedre for resten av familien. Selv om Per Even mener de kunne tjent mer penger de første årene på å drive videre i sine nedbetalte fjøs blir det mer enn kompensert av ordnet arbeidstid og arbeid bare hver femte helg. Han mener verdien av samarbeidet oppveier for at ikke alt blir gjort slik en ville gjort hjemme, og de andre supplerer med at det er viktig å ikke være pirkete i et slikt samarbeid men se litt stort på det.

Erfaringer med fjøset

Deltakerne synes drifta går bra, men etter ti år er der det selvsagt noe de ville gjort annerledes hvis de skulle bygd i dag. Fjøset har fire båsrekker, og i dag ville de nok valgt et litt smalere og lengre fjøs for å få bedre plass ved fôrbrettet. De hadde også lagt inn litt mer areal for å få det romsligere. Da de bygde var det ingen som snakket om VIP-avdeling, og det er noe de kunne tenkt seg. De var viktig at alle dyra fikk plass i samme fjøs for å forenkle fjøsstellet og å slippe flytting.

Kalvene oppstalles i enkeltbokser før de flyttes til binge med talle i liggearealet. Bingen har melkeautomat og vanligvis opp til 12 kalver. Talleavdelingen fungerer veldig bra. Tallen kjøres ut to ganger pr. år. Gjødselhånderingen har blitt mer arbeidskrevende enn beregnet. Meningen var at gjødsla skulle pumpes fra en gjødselkanal i enden av fjøset over i en ekstern kum, men dette har ikke fungert. For eksempel fører silorester til at pumpa tetter seg. De har derfor måtte kjøre gjødsla over med traktor og vogn to ganger i måneden. De vurderer andre måter å få møkka fra fjøset til kummen, men skulle de bygd i dag hadde kanalomrøring vært et alternativ.