Rørventilasjon ga friske kalver
Rikelig med frisk uteluft uten trekk var effektiv medisin mot diaré og luftveisproblemer i kalveavdelingen.
Tekst og foto
rlr@geno.no
Årdal i Ryfylke i Rogaland
Hilde og Gunnar Bø
Benedikte (18), Vegard (17) og Ørjan (13)
Melkekvote på 400 000 liter
Ca. 55 årskyr
Avdrått på 8 050 kg EKM
Høster gras på 300 dekar pluss dyrkingsfelt på 150 dekar
Fôrer fram alle oksekalver, selger noen kviger etter kalving
55 vinterfôra sauer
Produserer årlig 200 000 kyllinger
Aktuell for å ha installert rørventilasjon i kalveavdelingen
Rørventilasjon består av vifte som blåser uteluft inn i et rør lagd av plastmateriale (PVC, vinyl eller polyetylen). I dette rører er det lagd hull som luften strømmer ut av. Hullenes diameter og posisjon styrer luftstrømmen slik at det blir lav lufthastighet (20 meter i minuttet) der kalvene oppholder seg. Bøyen på røret i venstre ende skyldes at vaieren er direkte gjennom festehull i røret, mens det er meningen at røret skal henge i strips fra vaieren. Når dette blir rettet opp vil kapasiteten øke.
Gunnar Bø vokste opp på et boligfelt i Randaberg, men realiserte bondedrømmen med å kjøpe gård i Årdal i Ryfylke. Siden da er det investert i en omfattende produksjon av melk og storfekjøtt, sau og kylling. Da nyfjøset ble tatt i bruk i 2008 var kalveavdelingen i ene enden av fjøset skilt fra kufjøset med plaststrips. Det var ikke egen ventilasjon i rommet for tanken var at stort romvolum og luft fra kufjøset skulle være tilstrekkelig. Men resultatet ble ikke bra, og det ble satt inn sirkulasjonsvifte uten at det bedret situasjonen.
Det ble bedre luftskifte, men var jo luft fra kufjøset og ikke frisk luft som kom inn, kommenterer Gunnar Bø.
Skisse av rørventilasjonsanlegget og hvordan luften fordeles ut av rekkene med hull i rørene.
Rørventilasjon
Rørventilasjon (tube ventilation) har blitt en populær ventilasjonsløsning i USA og skal være installert i flere tusen kalveavdelinger. Prinsippet er å bringe mye frisk uteluft inn til kalvene uten at det oppstår trekk. Høyt luftskifte reduserer bakterietall og smittepress. I et intervju i Progressive Dairyman uttaler den amerikanske veterinærprofessoren Ken Nordlund at diaréforekomsten blir halvert og luftveisproblemene redusert med tre fjerdedeler i kalveavdelinger der rørventilasjon blir installert. Hans konklusjon er med rørventilasjon kan kalveavdelinger inne i fjøset fungere like bra som kalvehytter ute med tanke på kalvehelsen. Selv om dette ventilasjonssystemet ser enkelt ut er det avgjørende for resultatet at det blir gjort grundige beregninger som blir lagt til grunn for valg av viftekapasitet, rørdiameter, rørlengde, antall hull, hullenes diameter og posisjon, antall rekker med hull og avstanden fra gulv opp til røret.
Dårlig kalvehelse
FS-tall på 94 forteller at Gunnar Bø har god styring på fruktbarheten i besetningen. Det brukes 100 prosent semin. De to første inseminasjonene skjer med NRF, mens fra den tredje brukes Melkesimmental for å øke sjansen for drektighet.
Kalvehelsa ble dårlig med både diaré- og luftveisproblemer. Gunnar forteller at han først kom over rørventilasjon (tube ventilation) på Facebook. Via en bekjent kom han i kontakt med det danske firmaet Rotor som fikk gjort nødvendige beregninger. Gunnar monterte ventilasjonsopplegget selv i oktober 2016. Det består av to rør gjennom kalveavdelingen. Vifte i veggen suger luft inn i rørene og lufta kommer ut gjennom rekker med hull (se bilder). Kapasiteten på de to rørene er ulik siden det er større dyretetthet på ene siden av rommet. Effekten av ny ventilasjon kom nesten umiddelbart.
Vi merket at lufta i kalveavdelingen ble bedre med en gang, sier Gunnar. – Tine har vært innom og gjort målinger, og de kunne konkludere med at det ikke er trekk på kalvene.
Veterinær Kjell Magne Hjørungdal kommenterer at det kun har vært behandlet en kalv for luftveissjukdom siden anlegget ble tatt i bruk. Han legger til at det som har forekommet av diaréepisoder har vært fôringsrelatert.
Gunnar Bø angrer ikke på at han bygde fjøs med gardiner helt ned på begge langsidene.
Det er montert halvtak over bingene til de minste kalvene.
Alternativ til uteavdeling
Med mobil melkeenhet («melkemoped») er det enkelt å melke kyrne i kalvingsavdelingen.
Gunnar forteller at rørventilasjon var en siste fortvilt forsøk før han hadde måttet gå til det skritt å flytte kalvene ut. Kostnaden på 32 000 kroner er lav i forhold til kostnadene med å etablere en uteavdeling for kalvene. Fordelen er at han nå får utnyttet rommet og slipper å stelle ute. Sønnen Vegard har litt oppfinnergener og har konstruert ei arbeidsbesparende tralle med åtte kalvebøtter med smokk. Bøttene fylles med melk og tralla parkeres foran bingen (se bilde). Kalvene får søtmelk rett fra melkeroboten. Etter kalving melkes kyrne i kalvingsbingen med mobil melkeenhet («melkemoped»). Gunnar synes dette er en enkel og velfungerende løsning. En slipper også hygieneproblematikk knyttet til gjenværende melk i permanente røropplegg fra kalvingsbinge.
Gardiner helt ned
Fjøset var ett av de første i Ryfylke som ble bygd med gardiner helt ned på begge langsidene. Mange var skeptisk til en slik løsning, men Gunnar ser at kyrne foretrekker liggebåsene langs yttervegg. Eneste gang han har angret litt var andre året da det var 14 dager med 15 kuldegrader. Dette var i en periode uten sol i Årdal og vannet frøs. Redningen ble at Gunnar klatret opp på taket og stengte kippen. Nå er det gjort tiltak som skal sikre vanntilførselen om en slik kuldeperiode skulle dukke opp igjen. Gunnar angrer derimot på at han valgte faste gulv med skraper framfor spalter i gangarealene. Erfaringen er at det er vanskelig å holde underlaget rent og tørt nok, selv om gulvet har drenering i midten, gulvet perfekt støpt og det er belagt med gummi. Dessuten synes han det er driftsstans på skrapene litt for ofte.
Med overgang fra melkegrav til robot ble det frigjort areal som ble bygd om til velferdsavdeling med 13 liggebåser. Både i velferdsavdelingen og kalvingsbingene er skrapearealet erstattet med spaltegulv. Gunner legger ikke skjul på at det var en stressfaktor å huske å sette ned stoppere slik at skrapene stoppet før kalvingsbingen når det var kalving på gang.
Billig utfôring
Sønnen Vegards kalvefôringstralle er bygd av gamle deler og gir rasjonell kalvefôring.
Utfôringssystemet er både billig og driftssikkert. Rundballer kjøres inn på fôrbrettet med minilaster annenhver dag, og dyra må selv rive fôret ut av ballen. Når det begynner å minke på ballene må fôret skyves inntil. Fôringsrådegiveren mener systemet fungerer fordi ungdyra lærer seg at de må rive ut fôret, men at det ikke hadde fungert hvis ungdyra hadde vært vant til ferdig å få fôret servert fiks ferdig. Gunnar tror kanskje avdråtten kunne vært litt høyere med annet fôringsopplegg, men han mener det må veies opp mot investeringene i automatiserte fôringsopplegg.
Når jeg hører om problemene en del har med automatiserte fôrvogner er jeg skeptisk, sier Gunnar.
Veterinær Kjell Magne Hjørungdal.
Flere burde sette inn rørventilasjon
Kjell Magne Hjørungdal er veterinær i besetningen og er innom på faste besøk hver andre eller tredje uke for blant annet drektighetskontroll med ultralyd. Han ser i sin praksis at mange har mye å hente på kalvehelsa, og at mange undervurderer konsekvensene for de andre kalvene når noen kalver er sjuke.
Noen besetninger sliter med leddbetennelse, mens det i andre er diaré og luftveislidelser som er problemet.
– Mange vurderer å flytte kalvene ut, men jeg mener de burde vurdere å installere rørventilasjon som et alternativ, sier Kjell Magne.
Han trekker fram at med rørventilasjon bringes det frisk luft inn til kalvene, mens tradisjonelle ventilasjonsopplegg ofte trekker inn «brukt» luft fra kuavdelingen.