Fôringsutstyr til grovfôr
Tyngre slakt er gunstig for å auke volumet av norsk storfekjøttproduksjon, men ein må unngå at dette gjev auka andel slakt som er for feite. Fleire storfe til slakt er likevel nødvendig for å dekka behovet.
Student ved Høgskolen i Innlandet avdeling Blæstad
erlend-hm@hotmail.com
En spørreundersøkelse viser at melkeprodusentene stort sett er fornøyd med det utfôringssystemet de har. Driftssikkerhet er viktigste faktor ved valg av utstyr.
Størrelsen på melkebrukene i spørreundersøkelsen (se ramme) varierte fra 14 til 280 storfe totalt som ble fôret med det aktuelle fôringsutstyret. Melkeprodusentene hadde i gjennomsnitt 32 melkekyr, 82 prosent var enkeltbrukere og 18 prosent var samdrifter.
Tekniske løsninger
Flertallet av melkeprodusentene (86 prosent) lagrer surfôret i rundballer og har dette som eneste lagringsmetode. Noen kombinerer rundballer med lagring i tårn- eller plansilo. Av tekniske løsninger som benyttes til uttak av grovfôr fra lager, er traktor eller minilaster mest brukt blant melkeprodusentene i denne spørreundersøkelsen. Det henger nok sammen med at dette er en veldig praktisk måte å håndtere rundballer på. De fleste melkeprodusentene river opp/bearbeider grovfôret før det fordeles ut på fôrbrettet.
Rundballeriver
Blant teknisk utstyr for rivingog oppdeling av grovfôr var tradisjonelle rundballerivere den mest brukte tekniske løsningen. En river er en anvendelig og fleksibel løsning som kan benyttes i mange sammenhenger. Riveren kan være hjulgående, skinnegående eller være plassert stasjonært i fjøset/låven. Til selve utfôringa av grovfôr på fôrbrettet var manuelt utstyr eller takmontert fôrvogn/fôrutlegger de to mest brukte løsningene i denne undersøkelsen. Traktor eller minilaster var den tredje mest brukte løsningen. Manuelt utstyr var mest brukt blant melkeprodusentene med båsfjøs, mens traktor eller minilaster var mest brukt hos de med løsdrift. Det ble ikke funnet noen forskjell mellom melkeprodusenter med båsfjøs og løsdrift i hvor fornøyde de var med det tekniske utstyret for utfôring av grovfôr.
Viktige egenskaper
Melkeprodusentene ble spurt om hva de ser på som den viktigste egenskapen ved valg av fôringsutstyr. Her svarer flertallet (58 prosent) driftssikkerhet. Det aller viktigste er at utstyret fungerer, og at det fungerer når det skal. Metoden for håndtering av grovfôr i fjøset bør være rask og enkel. En del melkeprodusenter (16 prosent av de spurte) svarer at tidsforbruk ved fôring er en viktig faktor, da det ofte er mye annet som skal gjøres i fjøset og ellers på gården. Økonomien legger ofte en del begrensninger for hvor kostbart fôringsutstyr det kan investeres i. Det må ses i sammenheng med hvor mye grovfôr som skal håndteres hver dag og hvor mange dyr som skal fôres. Med en relativt liten besetning kan man klare seg med enklere og rimeligere løsninger for håndtering av grovfôr. Det er muligheter for mer manuelle løsninger uten at arbeidsbelastningen og tidsforbruket blir for stort. I større besetninger med mange dyr som skal fôres kreves det ofte mekaniske løsninger. Daglig håndtering av store mengder grovfôr krever robust og effektivt fôringsutstyr. Fôringsutstyrets evne til å håndtere den typen grovfôr som brukes på gården er viktig. Skal det håndtere tørt, finsnittet silo eller skal det for eksempel brukes rundballer med varierende kvalitet og konsistens. Vanskelige høste- og fortørkingsforhold kombinert med kalde vintre krever ekstra mye av fôringsutstyret. Fôringsutstyret må kunne takle langt, fuktig og frossent grovfôr. Dette er en faktor det er greit å ta med seg dersom man skal investere i nytt fôringsutstyr.
Stort sett fornøyde
Melkeprodusentene i undersøkelsen er stort sett godt fornøyde med de tekniske løsningene for uttak, håndtering og utfôring av grovfôr. Dette gjelder både driftssikkerhet, vedlikehold, fôrhåndtering og tidsforbruk. Det tyder på at mange har funnet en metode for grovfôrhåndtering som de selv synes fungerer godt i forhold til det driftsopplegget de har. De har funnet løsninger som er stabile, effektive og som ikke krever for mye tid og arbeid. Melkeprodusentene er også stort sett godt fornøyd med fôringsutstyret med tanke på pris/kostnad. 92 prosent av melkeprodusentene svarer at de synes fôringsutstyret fungerer som forventet. Forventningene til fôringsutstyret er nok påvirket av prislappen. Det stilles større krav til et dyrt fôringsanlegg til flere hundre tusen kroner, og da skal det mindre plunder og heft til før det begynner å gå utover fornøydheten. I denne undersøkelsen så det ut til at melkeprodusentene som hadde fôringsutstyr til over 500 000 kroner var noe mindre fornøyd enn de med fôringsutstyr til under 500 000 kroner. Til slutt i undersøkelsen skriver noen av melkeprodusentene at de synes stålkvaliteten i fôringsutstyret er for dårlig og at utstyret slites for fort.
Solide og enkle løsninger best
Hva bonden ser på som de viktigste faktorene ved valg av fôringsutstyr, vil variere. Antall dyr, økonomi, grovfôrtype, arbeidsbelastning og tidsforbruk er faktorer som vil påvirke bondens valg. Dette må vurderes ut ifra situasjonen på hvert enkelt gårdsbruk. Solide og enkle løsninger med få ting som kan gå i stykker er kanskje det beste for å oppnå en god måte for håndtering av grovfôr i fjøset. Det viktigste er tross alt at alle melkekyrne og øvrige storfe i fjøset skal ha tilgang på friskt og godt grovfôr. Flere utfôringer i døgnet og jevnlig aktivitet på fôrbrettet er gunstig med tanke på dyreflyt og grovfôropptak. God kutting av grovfôret gjør at kyrne bruker kortere tid på å ta opp den ønskede mengden grovfôr, og dette er spesielt gunstig i fjøs med få eteplasser per dyr. Hvis grovfôret er lite kutta vil lavtrangerte og halte kyr ha problemer med å få i seg nok grovfôr.
Bacheloroppgave
Artikkelen er basert på en bacheloroppgave i landbruksteknikk der det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant melkeprodusenter med fokus på fôringsutstyr til grovfôr. Spørreundersøkelsen ble gjennomført gjennom et samarbeid med Tine, og resultatene er basert på svar fra 91 norske melkeprodusenter. Hovedmålet var å se hvordan melkeprodusentene håndterer grovfôret sitt. Hvilke tekniske løsninger benyttes til uttak, håndtering før utfôring og utfôring av grovfôr, og hvor fornøyd er bonden med denne løsningen?