Reportasje

Fullfôr til 16 kyr

Målet er under 20 kg kraftfôr per 100 kilo mjølk.

Solveig Goplen

solveig.goplen@geno.no

Reportasje

Vingelsåsen i Tolga kommune i Hedmark

Mariann Totlund og Grim Jardar Aasgård
134 000 liter i kvote i 2017
16 båsplasser
8 500 liter levert per ku
4,27 prosent fett, 3,48 prosent protein

Aktuelle for å ønsker å utnytte potensialet i fullfôr (PRM- eventuelt TRM-rasjon) i båsfjøs fra 80-tallet

Grim Jardar Aasgård tester ut en av landes minste fullfôrblandere – en Mammut PM 2,5.

Ryktene går – Mariann Totlund og Grim Jardar Aasgård i Vingelen har trolig landes minste fullfôrblander på prøve. Et stort spørsmål er det mulig for de minste fjøsene å ta del i den teknologiske utviklinga? Ute i tunet står en Orkel F2 parkert. Den har gjennom en mannsalder møtt opp på jobb hver eneste dag. Nå har den fått avløsning av en topp moderne fullfôrblander.

Kraftfôr, høyensilasje, 1. slått og 2. slått mikses.

Grim Jardar ønsker å ta del i potensialet ved å blande krosset korn, 1. slått, 2. slått, høyensilasje og i tillegg ha mulighet til å blande inn halm og formel optima for å få en fullverdig miks. Langs den ene sida av fôrbrettet står de nykalva kyrne – på den andre sida står høstkalverne. Med fullfôrblander kan Grim Jardar styre fôring. Fjøset har kun 16 båsplasser og 4 plasser for kviger i tillegg til kalveavdeling. Målet er å kunne levere 140 tonn mjølk fra fjøset. Her er det effektiv utnyttelse av kapasiteten.

Stramme mål

Båsfjøset fremstår som godt vedlikeholdt og kuinteressen er stor. Grim Jardar bruker kjønnseparert sæd både av NRF, Holstein og Fleckvieh. I tillegg brukes noe bruksdyrkryssing med Charolais.

Kyrne mjølkes to ganger og med en slik produksjon så er det store velfylte jur, noe som krever stramme jurfester, god speneplassering og rett spenestørrelse. Spenetråkk er et problem på fjøset og Grim Jardar har hatt er grundig gjennomgang for å se på muligheter for å gi kyrne en mer skånsom liggeplass. Kortbåsen er 1,67 cm, og et vannrør stjeler litt plass i framkant. Ved å flytte vannrøret og å legge på ny matte opp på den andre og å tette igjen de to første rekkene på ristene vil kyrne få en ligge plass om er 7 centimeter lengre. Det mener Grim Jardar vil gi en bedre liggekomfort. Klauvskjæring er og viktig, og kyrne skjæres regelmessig i april hvert år og ellers etter behov.

Bredt nok fôrbrett

Bredda på fôrbrettet er 2,20 m så det er god plass til den nye fullfôrblanderen som måler 1.19 m. Med en døråpning på 2,02 m og en fôrsentral på 2,90 m så fungerer fylling og innkjøring uten plunder og heft. Grim Jardar har laget ei siloklo som er tilpasset den mengden silo som han ønsker å få lesse i blanderen fra 1.slått og 2.slått. I dag har blanderen en bensinmotor, og det er ikke brukbart. Den skal bygges om til elektrisitet. For Grim Jardar som planlegger å legge solceller på hele den sørvendte sida på taket på fjøset på 300 kvadratmeter så vil han bli sjølforsynt med strøm store deler av året. Vingelen har tørt kaldt innlandsklima, og det er mange dager men lite skyer til tross for lave temperaturer.

Leveringsrekord-kvota øker

Det nye fôrregimet er nå brukt en måneds tid, og når mjølkeoppgjøret for mai kommer så er det leveringsrekord. 16 000 liter er levert i mai, og det kommer godt med for i år er kvota på 134 000 liter. Kyrne har respondert på fôrblandinga. Firmaet Teknonor som leverer blanderen er klare for å være med å videreutvikle blanderen til elektrisitet og utmatinga kan leveres etter behovet i fjøset. Firmaet er mest kjent for sementblandere, blokkuttakere og Grim Jardar fant fram til produktet i prat med en bonde fra Østfold som hadde vært på studietur i Østerrike. Det er opprinnelig et canadisk produkt.

200 000 kroner

Snart er det seterflytting og Grim Jardar har tro på at når kyrne springer hjem til høsten vil båsene være utbedret og blanderen ombygd. Prisen er i overkant av 200 000 kroner, men Grim Jardar har fått støtte fra rådgivere og kollegaer på at det ikke er noen upris, det er både blander og fôrutlegger. Og som stolte småbrukere ønsker Mariann og Grim Jardar å utnytte potensialet i de mulighetene de ser at de har.