Fra sporetrøbbel til 100 prosent elitemjølk
Elitemjølk, 8 000 liter levert per ku, 23 kg kraftfôr per 100 kg EKM, 4,2 i fettprosent og 3,3 i proteinprosent – 2016 ble toppåret for Fjellmjølk så langt…
Tekst og foto
solveig.goplen@geno.no
.jpg)
Fjellmjølk DA i Tolga kommune i Hedmark
Økologisk drift
584 000 liter i kvote
8 000 liter levert per ku
4,24 prosent fett
3,33 prosent protein
62 kalver levert på 140 kilo, tilvekst 530 gram/dag
Aktuelle for å ha kommet seg ut av en fortvilet situasjon med anaerobe sporer
Våren er travel, fra venstre Torfinn Røe, Ola Esten Nordistuen og Jo Arild Haugen.
Fire garder med i gjennomsnitt 140 000 liter i kvote eier og drifter Fjellmjølk i Vingelen iNord-Østderdal. All den økologiske mjølka kjøres direkte inn til Rørosmeieriet og om lag 50 oksekalver slaktes hvert år som mellomkalv av Røros Kjøtt.
Fjøset er et staselig bygg som kanskje var det første fjøset bygd med heltre element. Utvendig er fjøset behandlet med tjære, innvendig med benarolje, mens taket er malt kvitt. Langs ene ytterveggen ligger «Torfinns allé», en drivgang langs yttervegg for folk og fe. De fire gardene investerte friskt i ei framtid som mjølkeprodusenter, og det ble ikke spart da fjøset ble reist. Sju år senere er de fornøyd med at de ikke valgte minimumsløsninger. Med 100 kalvinger, nær 600 000 liter i kvote og et økologisk driftsopplegg med diing i tre dager og utstrakt beiting kreves det fasiliteter. Jordvegen drives av samdrifta – jordvegen ligger fra 600 - 1000 meter over havet. Hvert år skal 4 000 kubikkmeter med møkk fordeles ut på 1 400 dekar. I tillegg dispones 300 dekar innmarksbeite og utmarksbeite.
Fjøset kostet 12 millioner da det ble bygd i 2010. leveransen per årsku har steget fra 6 300 kg i 2011 til 8 081 i 2016, samtidig er kg kraftfôr per 100 kg EKM redusert fra 26 til 23.
Fôrblandinga er lik gjennom hele vinteren, 1. slått, 2. slått, grønnfôr og halm. Mjølkekyrne har tre kraftfôrautomater pluss kraftfôrrobot. Kraftfôrvalget er Natura Drøv 19 til kyr og Natura Drøv 16 til ungdyr og til de kyrne som flyttes på setra (10 stk).
I to sesonger har de nå testet ut å fôre med grensemjølk fra Rørosmeieriet. Kalvene skal ha naturlig mjølk i 3 måneder. Kvota er i største laget til en robot. Det går med 1 000 liter helmjølk per kalv hvis en skal fôre med egen mjølk. Nå er de usikre på veien videre, kalvene tåler ikke tilstrekkelig mengde med grensemjølk.
Omvalget falt på økologisk
Det store spørsmålet var - er det fortsatt penger i økologisk mjølkeproduksjon. Etter noen tøffe år med bygging av fjøs og omlegging til økologisk og en beintøff vinter 2014/2015 med store problemer med anaerobe sporer ønsket de å ta en time-out. De var smertelig klar over at økologisk drift krever mye og rett tid er avgjørende for avling.
En ØRT-beregning avdekket at forventet økt dekningsbidrag (DB) var i størrelsesorden 460 000 kroner, dermed økte motivasjonen for å fortsette. Etter hvert jobber alle heltid i samdrifta og har begrenset med arbeid utenom.
Sporeproblemer
Samtidig med at de beregnet effekten av økologisk drift, fikk de virkelig kjenne på kroppen hvor omfattende et mjølkekvalitetsproblem kan bli.
– Ikke en lørdagskveld fri, for da tikket alltid meldingene om kvalitet inn, sukker Torfinn Røe. I ettertid har de slett ikke oppskrifta på hvordan de fikk bukt med sporene.
Begjærlig grep de alle råd. Jur og kuromper ble klippet, ekstra møkkete kyr fikk ekstra vask i roboten, fôrrester ble fjernet fra fôrbrettet, fullfôrmikseren ble reingjort, det ble satt inn ekstra ventilasjon til mjølkeroboten. De var smertelig klar over at fôret var belastet med sporer og at slaget stod ved spenen inntil ny fôrsesong.
Endringer på jordet
Mengden husdyrgjødsel som spres på eng på vår er redusert fra fire til tre tonn. Den spres så tidlig som mulig for å inngå møkkrester på bladmassen. I stedet gjødsler de opp arealet som pløyes. Fjellmjølk har gått over til treårig eng, med ett år med grønnfôr (på noen av gjenleggene) før arealet legges igjen med dekkvekst. Fire tonn husdyrgjødsel i åpen åker i de to årene gir god næringsreserve til de påfølgende engårene. Store deler av arealene gjødsles med slangespreder og det er fokus på dekkutrusning og lufttrykk.
Stubbehøgde er fokusområde, men de tror nok fort at stubbehøgda er nede på 10 centimeter. I tillegg har de investert i utstyr for raking, slik at det blir færre kjørespor. Dosering av rett ensileringsmiddel og nok plast er og fokusområder.
Torfinn sier at det kan se ut som det nytter å modernisere dyrking og høstelinje, før kunne en tydelig se ujamn vekst i forbindelse med kjørespor. De to siste vintrene har de rett og slett vært sporefri. I hvert fall har de ikke fått tilbakemeldinger fra Tine om at det er sporer. Og så lenge en ikke hører noe så er det bra…
Ny utfordring i år
Våren er kommet til fjellbygda og med den bekymringer for årets fôrsesong. Det viser seg at særlig førsteårsenga har hatt soppangrep og er svært glissen i tillegg til at det ligger noe daugras. Enga vokste godt i fjor høst og ble lang før snøen kom. Det har vært sju måneder med skiføre og ingen frost. Med det også forhold for soppen. Nå er anbefalinga å reparere enga ved å så 2-3 kilo frø og spre husdyrgjødsel etterpå, for å sikre spireråme.
Moderne grovfôrdyrking med slangespreder og raking har vist seg å fungere. I år leier de inn direktesåing for å reparere enga etter soppangrep.
Hygiene i liggebåser, barbering av jur, nøyaktig vask og påsett i roboten var viktige fokusområder i sporekampen.
God fôringshygiene og mest mulig sporefritt grovfôr sikrer høg ytelse og god mjølkekvalitet.
Gammelenga får ligge
I økologisk fôrdyrking har de erfart at vårpløying absolutt er det beste. Sent på høsten, rett før snøen kommer, kjøres møkka ut til satellittlagrene ute på hjemgårdene slik at de slipper mellomtransport på vinterføre.
I år blir det endring i skifteplanen, treårsenga må få ligge et ekstra år. Det og å sikre fôrmengden har høg prioritet i år i og med at det blir kun en slått på førsteårsenga. De er godt tjent i å snu seg fort og sette inn mulige tiltak. Nok økologisk grovfôr er avgjørende for et godt resultat.
Hvor lenge var Adam i paradis? Nye problemstillinger og utfordringer kommer på løpende bånd. Likevel, de er svært fornøyde med Fjellmjølk DA. Det å være flere ulike, men brenne for et godt resultat med forskjellig kompetanse, ja det er så utrulig inspirerende.