Doktorgrad på brunst
15. mai holdt Guro Sveberg (55) prøveforelesning og disputas for doktorgrads-oppgaven med tittelen «Adferd gjennom brunstsyklus hos Norsk Rødt Fe (NRF) og Holstein-Frieser kyr».
Veterinær/kursansvarlig i Geno
vilde.granne.kvale@geno.no
Guro Sveberg foran kommisjonen som har vurdert doktorgradsarbeidet og sto for eksaminasjonen under disputasen.
Foto: Mette Ulvestad
Prøveforelesningen hadde temaet «Kuas reproduksjonssyklus fra en kalving til den neste». Selve doktorgradsarbeidet beskriver detaljert seksuell og sosial atferd hos melkeku. Arbeidet har ført til kartlegging av hele 21 ulike tegn som forekommer hyppigere i brunst enn ellers. Fem av disse tegnene er aldri tidligere beskrevet, knyttet til brunst.
Videoovervåking
Kartleggingen av kyrne har foregått ved videoovervåking av Norsk Rødt Fe og Holstein-Frieser kyr i en irsk besetning. Forskningen har vært finansiert av Geno SA, Forskningsrådet og NMBU. Sveberg har vist at kyrne er mindre aggressive i forbrunsten og at ridning ikke er et forbrunsttegn slik man tidligere antok. Sveberg fastslår at ridning definerer selve brunstperioden og at Norsk Rødt Fe viser mye rideaktivitet. Kyr i brunst er i tillegg mottakelige for oppmerksomhet i den perioden av brunsten der de står stille ved oppritt (ståbrunsten). Jage opp andre, hodeknuffing, hodelek og et nytt mål for seksuelt aktive grupper (SAG 3-5) foreslås som brunsttegn.
NRF-kyr viste tydligere brunsttegn
Sammenligning av raser viste at Norsk Rødt Fe uttrykte mer av de opprinnelige og tydelige brunsttegnene hos storfe mens Holstein-Frieser kyr viste mer av andre, svakere brunsttegn. Norsk Rødt Fe deltok mer i ridning og i seksuelt aktive grupper og var lenger i brunst enn Holstein-Frieser kyr. Kunnskap om brunstatferd er nødvendig for å avle på kyr med god helse og fruktbarhet uten bruk av hormoner. Bonden trenger å forstå brunstatferd for å inseminere og ny kunnskap kan bidra til å utvikle utstyr som rasjonaliserer dette arbeidet i større besetninger.